Kunnskapsstøtte og laboratorier
Vitenskapskomitéen
Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) er en uavhengig og tverrfaglig komité, som har i oppdrag å sikre at Mattilsynet og Miljødirektoratet får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet. VKM sitt sekretariat er organisatorisk plassert som en enhet på Folkehelseinstituttet.
Statlige kunnskapsstøtteinstitusjoner
Mattilsynets skal sikres tilgang på forskningsbasert kunnskapsstøtte gjennom samarbeid med statlige kunnskapsinstitusjoner. Institusjonene forventes å opprettholde forskningsbasert forvaltningsstøtte slik at Mattilsynet kan fatte korrekte faglige vitenskapelige vedtak. Kunnskapsstøtte omfatter også beredskap, nasjonale referansefunksjoner og bistand til å designe, rapportere og evaluere overvåknings -og kontrollprogrammer.
Følgende statlige institusjoner gir Mattilsynet kunnskapsstøtte og utfører analyser, undersøkelser og diagnostikk:
- Veterinærinstituttet (dyrehelse og -velferd, fiskehelse, radioaktivitet og fôr- og mattrygghet)
- Folkehelseinstituttet (smittsomme sykdommer og smittestoffer som overføres til mennesker fra næringsmidler og dyr, drikkevann og vannforsyning, næringsmiddeltoksikologi, tilsetningsstoffer og «andre stoffer», toksikologi knyttet til kosmetikk, samt kosthold og ernæring.)
- Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO (plantehelse inkludert planteskadegjørere, invaderende fremmede arter, plantevernmidler, gjødsel og jord, plantemateriale, naturlige plantegifter samt genressurser, skoghelse og skogskadegjørere samt geodatafaglig bistand)
- Havforskningsinstituttet (velferd og helse hos akvatiske dyr, marine toksinproduserende mikroalger, sjømat (næringsstoffer, tilsetningsstoffer, legemiddelrester, kontaminanter samt mikrobiologiske agens og parasitter), fiskeernæring, fôr og fôrråvarer til akvatiske dyr, animalske biprodukter av fisk
- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – NMBU (Infeksjonssykdommer hos landdyr (inkludert bier) og fisk, fôr og mattrygghet inkludert drikkevann og akvamedisin, klinisk veterinærmedisin, funksjonstesting av spredeutstyr for plantevernmidler, kompetanseutvikling i form av kurs/workshops samt autorisasjon av veterinærer og dyrepleiere.)
Andre kunnskapsstøtteinstitusjoner og laboratorier som analyserer prøver
- Danmarks Tekniske Universitet – DTU (matkontaktmaterialer)
- Kimen såvarelaboratoriet (såvarekvalitet og frøoverførte sykdommer)
- Wageningen Food Safety Research WFSR (rester av veterinærmedisiner og forurensninger i mat av animalsk opprinnelse)
Nærmere detaljer om hva den enkelte institusjon gir kunnskapsstøtte om kommer frem av avtalene som er inngått med de enkelte institusjonene.
Andre rådgivende instanser
Mattilsynet innhenter råd innenfor enkelte områder:
- Rådet for dyreetikk kan, på eget initiativ, eller på oppdrag fra Mattilsynet eller departementet, gi uttalelser om etiske problemstillinger knyttet til hold og bruk av dyr.
- Det veterinærmedisinske rettsråd skal blant annet, være rådgivere for veterinærmyndigheter i disiplinærsaker overfor dyrehelsepersonell, i saker om forsvarlig virksomhet og i saker av veterinærmedisinsk art.
- Den nasjonale forsøksdyrkomiteen, oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet skal blant annet gi råd til Mattilsynet.
Offisielle laboratorier
Offisielle laboratorier utpekes i henhold til kontrollforordningens art. 37 til å utføre laboratorieanalyser, -undersøkelser og -diagnoser av tatt ut i forbindelse med offentlig kontroll eller annen offentlig aktivitet.
Se oversikt over utpekte laboratorier.
Bakgrunnen for utpekingen varierer:
- For fiskehelse utpekes private laboratorier etter søknad til Mattilsynet.
- For trikinanalyser utpekes slakterilaboratorier etter at Mattilsynet har gjennomført revisjon av laboratoriet og laboratoriet har bestått sammenliknende laboratorieprøving (ringtest).
- For en rekke agens/parametere er private laboratorier utpekt som offisielle laboratorier etter å ha vunnet anbudsrunder.
- Offentlige laboratorier utpekes som offisielle laboratorier på områder hvor de er nasjonale referanselaboratorier og på områder hvor de utfører analyser i forbindelse med overvåknings -og kontrollprogrammer.
Samtlige offisielle laboratorier blir skriftlig utpekt basert på relevant dokumentasjon, inkludert akkrediteringsbevis iht. EN ISO/IEC 17025, resultater fra sammenliknende laboratorieprøvinger og dokumentasjon som viser at laboratoriet har tilstrekkelige ressurser for å utføre oppgavene sine, herunder personell, utstyr og analysekapasitet. Laboratoriene skal utføre oppgavene sine upartisk (også krav i EN ISO/IEC 17025).
Ved utpekingen stiller Mattilsynet krav til de offisielle laboratoriene i samsvar med Kontrollforordningen Art. 38, inkludert krav om at de skal varsle Mattilsynet hvis analyseresultater fra prøver tatt ved offentlig kontroll eller annen offentlig virksomhet viser en risiko for menneskers eller dyrs helse, for plantehelsen eller, når det gjelder genmodifiserte organismer og plantevernmidler, for miljøet, eller gir grunn til å tro at det er brudd på reglene.
Ved positive funn av spesifikke analyser, som påvisning av Salmonella spp eller av ILA, BKD og PD, skal funnene verifiseres av det nasjonale referanselaboratoriet.
De utpekte offisielle laboratoriene er informert om at de ikke kan bruke underleverandører med mindre disse også er offisielt utpekt av Mattilsynet og av myndighetene i landet hvor laboratoriet (underleverandøren) er lokalisert.
Med unntak av ikke-akkrediterte trikinlaboratorier, utfører Mattilsynet generelt ikke revisjoner av laboratoriene. Dette ansvaret er overlatt til Norsk Akkreditering (NA), som også har inkludert i sitt vilkår for akkreditering at NA kan rapportere eventuelle brudd på akkrediteringskrav, lover og annet regelverk til relevante myndigheter.
Nasjonale referanselaboratorier følger opp de offisielle laboratoriene for å sikre at alle utpekte offisielle laboratorier oppfyller kravene angitt i Kontrollforordningen Art. 34 når det gjelder kvalitet og metode.