Til hovedinnhold
Gå til forsiden

Fiskevelferden må bedres for å sikre bærekraft

Fiskehelserapporten 2021 fra Veterinærinstituttet tegner et bilde av en næring som ikke har kommet langt nok på fiskehelse og -velferd. I Mattilsynet jobber vi for bedre fiskevelferd hver eneste dag, fordi dyrevelferdsloven gjelder for alle dyr, også fisk.

Publisert
7050 MargarethB-WhyDentifyAs-106 copy.jpg

Mattilsynet søker folk

Fiskehelserapporten viser at flere laks døde i 2021 enn noe år tidligere. 54 millioner matfisk i merdene, 35 millioner settefisk og rundt 40 millioner rensefisk dør hvert år, noe som samlet tilsvarer 237 døde fisk hvert minutt.

 

- Det er et oppsiktsvekkende høyt tall at 15,5 % av all laks dør før de blir mat, forteller spesialrådgiver Margareth Bergesen i Mattilsynet. Tallet øker, og det uten at det har vært noen stor enkelthendelse, som algekatastrofen i 2019. Samfunnet hadde nok ikke akseptert noe tilsvarene i andre næringer.

Et sammensatt bilde

Mattilsynet skal ivareta dyrevelferdslovens bestemmelser, og loven omfatter dyr både over og under vann.

 

- Vi har et sterkt engasjement for fiskevelferd her i Mattilsynet, fortsetter Margareth. Fisk har rett på samme gode ivaretagelse og gode håndtering som andre dyr.

 

Fiskens velferd får stadig større oppmerksomhet både fra politikere og fra forbrukerne som kjøper og spiser fisken. Likevel henger den fortsatt et godt stykke etter velferden for landdyr.

Og årsakene til det er sammensatt. Det gjør det både utfordrende og spennende å jobbe med tematikken. Dette er en jobb som krever stor innsats og pågangsmot over tid.

Næringen har ansvaret og sitter på nøkkelen til løsningene

Mattilsynet har fått økte midler, som gir tydelige politiske signaler om at velferden for dyr – både over og under vann – er viktig og skal bli bedre. Her har Mattilsynet en viktig rolle, men det er næringen selv som må gjøre den største jobben. Det er de som sitter på nøkkelen til bedring, men samarbeid og samspill mellom næring og Mattilsynet blir svært viktig framover.

 

- Sjømatnæringen er svært viktig for samfunnet ut fra et økonomisk perspektiv, sier Margareth. De skaper viktige arbeidsplasser langs hele kysten her til lands. Det er et politisk ønske om at næringen skal vokse. Vår jobb er å bidra til at det bli gjort på en bærekraftig måte. En sentral del av bærekraftig vekst er å bedre fiskevelferden.

 

Den beste måten for næringen å vokse på er å sikre at fisken som faktisk er i merdene overlever.

 

- Vi har tett dialog med næringen, og det skal vi fortsette med. Vi skal veilede, forebygge og føre tilsyn med at kravene i regelverket blir fulgt, men det er næringen selv som må ivareta fiskevelferden og skape rammene for bærekraftig vekst.

 

7050 MargarethB-WhyDentifyAs-110 copy.jpg

Lav Bambi-faktor

Også kulturen og våre holdninger har mye å si for at fiskevelferd ikke vurderes som viktigere, tror Margareth.

 

- Vi tar bilder av barn som holder sprell levende fisk på kroken, uten å tenke på hvordan fisken har det, legger Margareth til. Det spiller også inn at de færreste forbrukere har vært i nærheten av en merd, det skaper en viss distanse. I tillegg har fisken lav såkalt Bambi-faktor. Den oppleves ikke som søt og den uttrykker ikke smerte på en måte som framkaller empati hos oss. Den lager ingen lyd. I tillegg spreller den ved enhver håndtering, så det er vanskelig for oss å vite hva som skyldes smerte.

Ordbruk har også noe å si.

 

- Fiskedød omtales som svinn og rapporteres i biomasse i stedet for enkeltstående fisk. Det påvirker tankene våre rundt fiskevelferd. I dag er det faktisk 130 millioner individuelle fisk som dør for tidlig. Det er en ordbruk som sjeldent brukes.

 

Mange med på laget

Margareth er på ingen måte alene i arbeidet for økt fiskevelferd. Det er et bredt fagmiljø som jobber med fagområdet i Mattilsynet, blant annet veterinærer, fiskehelsebiologer og jurister. I tillegg jobber vi på tvers av andre fagområder og mellom regioner. Ofte har problemstillinger interesse og nytte for flere, og vi har flere arenaer for utveksling på tvers. Dette er også viktig for at vi som Mattilsyn skal kunne vurdere faglige spørsmål i «det store bildet».

 

- Det alle her har til felles er et sterkt engasjement for fiskevelferd, og vi diskuterer ofte og mye. Det er godt med et stort fagmiljø, både for å samle så mye kompetanse som mulig, men også for å jobbe godt sammen med næringen og inn mot dens utfordringer.  I min region er det 25 personer som jobber med fiskevelferd, og totalt i Mattilsynet er vi ca 100 personer som jobber med faget. Og flere skal vi bli.

 

Mattilsynet søker folk