Definisjoner av noen sentrale begreper

Definisjonene er i stor grad hentet fra aktuelt regelverk slik som kontrollforskriften, forvaltningsloven og matloven. Definisjonene er listet i alfabetisk rekkefølge. 

Publisert
  • Dyreholder: En person, fysisk eller juridisk, som har ansvaret for et dyr, permanent eller midlertidig (Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) s. 93)
  • Dyrevelferdsloven: Lov om dyrevelferd.
  • Hovedkontor: Et hovedkontor er konsernets eller kjedens sentrale ledd som via eierskap eller avtaler kan styre og/eller ta beslutninger overfor underliggende enheter. Konsernene og kjedene har ulike betegnelser for dette leddet. Det kan være hovedkontor, sentralledd, servicekontor m.fl.

  • Inspeksjon: En metode for offentlig kontroll. Undersøkelse av f.eks. utstyr, fasiliteter, steder, dyr, varer, materialer, data, aktiviteter eller prosesser. En inspeksjon innebærer stort sett direkte observasjoner som kan gjøres på et gitt tidspunkt.
  • Kjede: En gruppe virksomheter som via felles navn og markedsføring framtrer som en samlet enhet. I tillegg skal kjeden være tilknyttet et hovedkontor som via eierskap eller avtale har styring over kjedens overholdelse av regelverket.

  • Konsern: En selskapsrettslig betegnelse for en sammenslutning av selvstendige selskaper til en økonomisk enhet. Konsernforhold oppstår når et selskap («morselskap») har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper («datterselskap»), jf. jusleksikon.no.

  • Kontroll: En undersøkelse av status i henhold til krav gitt i lov eller i medhold av lov. Kontrollen kan gjennomføres ved å benytte ulike metoder og teknikker, eks. revisjon, inspeksjon, dokumentkontroll, prøvetaking, mv.
  • Kontrollforordningen: Kontrollforordningen stiller krav til hvordan Mattilsynet planlegger, rapporterer, gjennomfører og følger opp offentlig kontroll for å verifisere at de vi fører tilsyn med etterlever regelverket, sikrer trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd. Forordningen er gjort til norsk rett gjennom kontrollforskriften (FOR-2020-03-03-704 § 1).
  • Matloven: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv.
  • Offentlig kontroll: Den aktivitet som gjennomføres av Mattilsynet, eller andre som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver, for å verifisere at virksomheter, dyr eller varer overholder kontrollforordningen og reglene i kontrollforordningen art. 1 nr. 2.
  • Annen offentlig aktivitet: Annen virksomhet enn offentlig kontroll som gjennomføres av Mattilsynet, herunder virksomhet rettet mot å stadfeste forekomsten av dyresykdommer eller planteskadegjørere, forebygge eller begrense spredningen av slike dyresykdommer eller planteskadegjørere, utrydde slike dyresykdommer eller planteskadegjørere, tildele tillatelser eller godkjenninger og utstede offisielle sertifikater eller offisielle attestasjoner
  • Part: Person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder (Forvaltningsloven § 2 bokstav e)
  • Revisjon: En metode for offentlig kontroll. En systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene (Kontrollforordningen art. 3 (30)).
  • Regelverksbrudd: Manglende etterlevelse av krav gitt i lov eller i medhold av lov.
  • Reaksjon: Mattilsynets tiltak overfor virksomheten, dyr eller varer ved manglende etterlevelse av regelverk (Kontrollforordningen art. 137).
  • Risiko: En funksjon av sannsynligheten for en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse, på plantehelsen, dyrevelferden eller miljøet, og alvorlighetsgraden av denne virkningen som følge av en fare (Kontrollforordningen art 3 (24))
  • Uvarslet kontroll: Etter forordningens art. 9.4 skal Mattilsynets kontroller som hovedregel utføres uten forhåndsvarsel. Formålet med uvarslet tilsyn er å sikre effektiv offentlig kontroll, jf. kontrollforordningens fortale avsnitt 33.
  • Utsatt iverksetting av vedtak: Et enkeltvedtak kan iverksettes straks det er truffet, med mindre vedtaket selv fastsetter noe annet eller det treffes avgjørelse om utsatt iverksetting (Forvaltningsloven § 42).
  • Vedtak: En avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav a). Det finnes to typer vedtak:
    • Enkeltvedtak: Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav b).
    • Forskrift: Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav c).
  • Virksomhet: Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed, som innebærer «produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann», «produksjon av materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler» og «all bruk av innsatsvarer» (Matloven §§ 2 og 4)

Regelverk

Forskrift om offentlig kontroll på matområdet

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder for organisering, planlegging gjennomføring og rapportering av offentlig kontroll og offentlig virksomhet for å verifisere overholdelse av EØS-regler som omfattes av lov om matproduksjon og mattrygghet mv. og lov om dyrevelferd.
Forskriften gjelder ikke for Svalbard.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Matloven - matl

§ 4. Definisjoner

I denne loven forstås med
  1. 1.
    virksomhet: Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt i § 2, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed.
  2. 2.
    omsetning: Besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forvaltningsloven - fvl

§ 2. (definisjoner).

I denne lov menes med:
  1. a.
    vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
  2. b.
    enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
  3. c.
    forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
  4. d.
    offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;
  5. e.
    part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
  6. f.
    dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.
  7. g.
    skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden;
  8. h.
    nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.
Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak.
Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no