Vi i Mattilsynet bruker ulike virkemidler når vi avdekker regelverksbrudd i virksomheter eller dyrehold. I denne veilederen vil vi beskrive de vanligste virkemidlene og hvordan vi bruker dem i praksis.
Denne veilederen er under arbeid og vil utvides med flere kapitler.
Mattilsynets oppgave er å veilede om regelverket og kontrollere at det etterleves. Når vi i Mattilsynet avdekker regelverksbrudd, vil vi bruke reaksjonen eller virkemiddelet som er mest hensiktsmessig. Det skal sikre at du retter opp regelverksbruddet og forhindre at det oppstår igjen.
Denne veilederen beskriver de viktigste virkemidlene Mattilsynet bruker for å oppnå regelverksetterlevelse. Noen virkemidler er mer inngripende enn andre og brukes ved mer alvorlige eller gjentakende brudd. Når vi bruker virkemidler, følger vi reglene i forvaltningsloven (lovdata.no) og kontrollforordningen (lovdata.no) (EU-forordning 2017/625).
Eksempler på virkemidler kan være skriftlig veiledning, pålegg om retting eller tvangsmulkt.
Det minst inngripende virkemiddelet er skriftlig veiledning. Du kan ikke klage på veiledning. Vi kan bruke mer inngripende virkemidler som pålegg om retting hvis veiledningen ikke fører fram, eller ved større regelverksbrudd. Hvis pålegget ikke fører til regelverksetterlevelse, kan vi trappe videre opp til tvangsmulkt. Vi beslutter slike virkemidler i vedtaksform etter forvaltningsloven, og du kan klage på dem.
Regelverk
Forvaltningsloven - fvl
§ 16. (forhåndsvarsling).
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.
Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte.
Forhåndsvarsling kan unnlates dersom:
a.
slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,
b.
parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet,
c.
vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.
Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.
§ 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans).
Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).
For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. For enkeltvedtak som er truffet av egne rettssubjekter som har fått overført myndighet fra kommunen eller fylkeskommunen, er klageinstansen én eller flere særskilte klagenemnder som er oppnevnt av det øverste organet i rettssubjektet. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget eller av det øverste organet i et eget rettssubjekt som har fått overført myndighet fra kommunen eller fylkeskommunen. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan.
Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt:
a.
når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen,
b.
når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede,
c.
når Kongen vil være klageinstans,
d.
når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd.
Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til statsforvalteren.
Mattilsynet skal bidra til å sette deg i best mulig stand til å ivareta ansvaret ditt etter loven. Dette gjør vi ofte ved å veilede om regelverk og forvaltningspraksis.
Vi kan gi skriftlig eller muntlig veiledning, og vil tilpasse omfanget til dine behov.
Vi skal kun bidra til at du blir god til å løse dine egne utfordringer og kan ikke opptre som rådgivere.
Skriftlig veiledning som oppfølging av regelverksbrudd
Når vi avdekker regelverksbrudd, vil vi vurdere hva slags reaksjon som er nødvendig for å sikre at du retter opp regelverksbruddet. Dette kan du lese mer om i veilederen Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller. Veiledning som reaksjon på regelverksbrudd vil alltid gis skriftlig. Dette kalles derfor for "skriftlig veiledning".
Hvis vi ikke treffer vedtak, vil vi alltid gi deg skriftlig veiledning. Grunnen til dette er at kontrollforordningen krever at vi informerer deg umiddelbart og skriftlig om regelverksbrudd som blir avdekket ved den offentlige kontrollen.
Skriftlig veiledning som reaksjon på regelverksbrudd er ikke bindende. Du kan derfor ikke klage på den.
Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet.
Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om:
a.
gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og
b.
regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.
Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt sakområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham.
Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres.
Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på.
Endret ved lov 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995 iflg. res. 12 jan 1995 nr. 22).
Forvaltningsorganet avgjør selv om veiledningen til parter og andre skal gis skriftlig eller muntlig. Det skal legges vekt på ønsket og behovet til den som skal få veiledning.
Artikkel 13 Skriftlig dokumentasjon om offentlig kontroll
1. De vedkommende myndighetene skal utarbeide skriftlig dokumentasjon om all offentlig kontroll som de foretar. Dokumentasjonen kan være på papir eller i elektronisk form.
Dokumentasjonen skal inneholde
a.
en beskrivelse av formålet med den offentlige kontrollen,
b.
kontrollmetodene som brukes,
c.
resultatet av den offentlige kontrollen og
d.
dersom det er relevant, tiltak som de vedkommende myndighetene krever at den berørte driftsansvarlige treffer som følge av den offentlige kontrollen.
2. Med mindre det av hensyn til rettslige undersøkelser eller vernet av rettergangen kreves noe annet, skal driftsansvarlige som har vært gjenstand for offentlig kontroll, på anmodning få et eksemplar av dokumentasjonen fastsatt i nr. 1, unntatt når det er utstedt et offisielt sertifikat eller en offisiell attestasjon. Den driftsansvarlige skal umiddelbart informeres skriftlig av de vedkommende myndighetene om ethvert tilfelle av manglende overholdelse som blir avdekket ved den offentlige kontrollen.
3. Dersom den offentlige kontrollen krever at personale eller representanter for de vedkommende myndighetene er kontinuerlig eller regelmessig tilstede i den driftsansvarliges lokaler, skal dokumentasjonen fastsatt i nr. 1 utarbeides så hyppig at de vedkommende myndighetene og den driftsansvarlige kan bli
a.
regelmessig informert om overholdelsesnivået og
b.
umiddelbart informert om ethvert tilfelle av manglende overholdelse som blir avdekket ved den offentlige kontrollen.
4. Nr. 1, 2 og 3 gjelder også for organer med delegerte oppgaver, kontrollmyndigheter for økologisk produksjon og fysiske personer som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver.
Pålegg om retting er det vanligste vedtaket vi fatter ved offentlig kontroll.
Når vi gir deg et pålegg om retting, er dette for å forplikte deg til å gjøre det som må utføres for å følge regelverket.
Et slikt pålegg skal alltid ha en frist for gjennomføring. Vi vurderer hvor lang fristen skal være i hver enkelt sak. Fristen skal være lang nok til at du har en reell mulighet til å rette opp regelverksbruddene og å bevise det for oss. Vi gir kortere frister hvis regelverksbruddet har store konsekvenser for mattryggheten eller dyrevelferden.
Avgjørelsen om pålegg vil alltid treffes i form av et enkeltvedtak. Vedtaket vil inneholde en konklusjon som nøyaktig angir hva pålegget går ut på.
Mattilsynet gir kun nødvendige pålegg om retting
Vi vil bare gi pålegg om retting som vi mener er nødvendig for å sikre regelverksetterlevelse. Vi gjør en faglig vurdering av hvilke pålegg som skal gis opp mot den aktuelle situasjonen og regelverkskravet.
Nødvendighetsvurderingen kan deles inn i tre:
Pålegg om retting skal være egnet. Dette betyr at det må være en sammenheng mellom pålegget og regelverkskravet.
Pålegget skal være nødvendig. Det betyr at pålegget ikke skal være mer inngripende enn nødvendig ut fra formålet om regelverksetterlevelse.
Pålegget skal være forholdsmessig. Dette betyr at fordelene ved det du må gjøre skal veie opp for ulempene.
Vi vil veie opp konkrete ulemper for deg mot hensynet til mattryggheten eller dyrevelferden.
Pålegget vil inneholde en konklusjon som sier nøyaktig hva du må gjøre for å overholde regelverket.
Hvis det bare finnes én løsning på etterlevelse av regelverket (detaljkrav), vil vi skrive et tilsvarende detaljert pålegg om retting. Hvis regelverkskravet derimot åpner for flere mulige løsninger (målkrav), vil vi vanligvis overlate til deg å vurdere hvilken konkret løsning som er den beste for virksomheten.
Begrunnelsen for vedtaket vil forklare hvorfor vi mener pålegget er nødvendig.
Hvis pålegget ikke er gjennomført innen fristen, vil vi trappe opp virkemiddelbruken. Da kan vi for eksempel ilegge tvangsmulkt.
Tilbakemelding om gjennomført pålegg
Før vi avslutter kontrollen vil vi alltid be om bevis på at regelverksbruddene er rettet. Dette kan være dokumentasjon på arbeid som er utført, bilder, og så videre.
Hvis vi er i tvil om at pålegget er oppfylt, vil vi gjennomføre et oppfølgingstilsyn. Da vil du få et gebyr.
a.
vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
b.
enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
c.
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
d.
offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;
e.
part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
f.
dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.
g.
skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden;
h.
nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.
Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak.
Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha.
Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9), 15 des 2000 nr. 98 (ikr. 1 apr 2001 iflg. res. 2 mars 2001 nr. 179), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
§ 23. (formene for enkeltvedtak).
Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.
§ 25. (begrunnelsens innhold).
I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.
I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.
De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.
Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9), 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995).
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Endret ved lover 12 des 2014 nr. 68 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1597), 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Tilsynsorganet fører tilsyn og kan gjere nødvendige vedtak om å forby utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av produkt, og om beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Tilsynsorganet kan påleggje den som er ansvarleg for verksemda, å dekkje faktiske kostnader i samband med beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Dersom pålegga ikkje blir følgde, dersom det er ukjent kven som er ansvarleg, eller dersom det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynet sjølv gjennomføre tiltak som er nemnde i første ledd. Tiltak kan gjennomførast på kostnad av den ansvarlege. Skuldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Tilsynsorganet kan, dersom viktige samfunnsinteresser tilseier det, eller av omsyn til dei internasjonale pliktene Noreg har, fastsetje, endre eller oppheve tidsavgrensa forskrifter utan føregåande høyring og kunngjere forskrifter på særskild måte.
Offentlege styresmakter pliktar på førespurnad frå tilsynet å gi nødvendige opplysningar utan hinder av teieplikta. Politi, tollverk, kystvakt og kommunar skal på førespurnad yte hjelp til tilsynet.
Departementet bestemmer kva for eit forvaltningsorgan som skal vere tilsynsorgan etter lova.
Hvis en virksomhet eller en dyreholder ikke følger opp pålegg om retting innen fristen vi har satt, kan vi trappe opp virkemiddelbruken med tvangsmulkt.
Tvangsmulkt er et annet ord for bot eller gebyr som benyttes for å tvinge frem regelverksetterlevelse.
Hensikten med tvangsmulkt er alltid å presse frem regelverksetterlevelse. Hvis du gjennomfører pålegget om retting før fristen, vil du unngå å måtte betale. Dersom du retter opp forholdene først når mulkten er i gang, vil du måtte betale beløpet som er påløpt.
Vanligvis forhåndsvarsler vi tvangsmulkt etter at fristen for det opprinnelige pålegget har gått ut. Ved alvorlige eller gjentatte regelverksbrudd kan vi varsle tvangsmulkt samtidig som vi gir det opprinnelige pålegget.
Vi vil presisere i vedtaket om tvangsmulkt at du selv må melde ifra skriftlig når vedtaket er etterkommet. Det betyr at du må bevise for oss at du har rettet opp regelverksbruddet før vi anser pålegget som gjennomført.
Løpende dagmulkt
Vanligvis ilegger vi tvangsmulkt som en løpende dagmulkt. Det betyr at det koster deg et pengebeløp for hver dag som går uten at du har gjennomført pålegget om retting. Vi sender faktura med regelmessige mellomrom, for eksempel en uke etter at tvangsmulkten begynte å løpe.
Engangsmulkt
Vi kan også ilegge tvangsmulkt som engangsmulkt med et fastsatt pengebeløp. Hvis pålegget om retting ikke er gjennomført innen fristen, forfaller hele beløpet på en gang.
Tvangsmulktens størrelse
Når vi fastsetter tvangsmulktens størrelse, tar vi utgangspunkt i hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader gjennomføring av det opprinnelige pålegget vil medføre.
Ofte vil vi ilegge et halvt eller et helt rettsgebyr (R) per regelverksbrudd. Rettsgebyret (R) er på 1 314 kroner fra 1. januar 2025. Andre ganger vil beløpet bli større. For at tvangsmulkten skal være hensiktsmessig, vil vi sette satsen høyt nok til at du ikke tjener penger på at regelverksbruddet fortsetter.
Hvis du ikke gjennomfører pålegget, vil vi vurdere om vi skal øke satsen, eller om vi må bruke andre virkemidler for å oppnå regelverksetterlevelse.
Når tvangsmulkten har løpt så lenge at den er større enn kostnadene for retting, uten at du har gjennomført pålegget, vil vi normalt trappe opp med andre virkemidler til regelverksbruddet opphører.
Virksomhet som unnlater å etterkomme enkeltvedtak innen fastsatt frist, kan ilegges tvangsmulkt i form av en engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at pålegget gis når det er nødvendig at fristen overholdes.
Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.
Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt til den som unnlater å etterkomme et enkeltvedtak innen fastsatt frist.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at vedtaket gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at et vedtak treffes når det anses nødvendig at fristen overholdes.
Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.
Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å betale gebyr for å dekkje kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilde ytingar, til dømes utskriving av attestar og godkjenningar etter denne lova.
Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å betale ei avgift for å dekkje kostnader ved tilsyn og kontroll etter denne lova som ikkje er dekte ved gebyr i medhald av første ledd.
Departementet kan gi nærmare føresegner om utrekning, innkrevjing og innbetaling av avgiftene og gebyra.
Ved forseinka betaling av gebyr skal det betalast rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan gi personer forbud mot å eie, å ha ansvar for og å utøve aktiviteter med dyr. Dette kalles aktivitetsforbud. Her beskriver vi hvordan vi vurderer hva som skal til for å kunne ilegge aktivitetsforbud, hvem som kan få det, og når det kan oppheves.
Bakgrunnen for å gi aktivitetsforbud er som regel at personen over tid ikke har sørget for god dyrevelferd slik regelverket krever. Et slikt aktivitetsforbud gis i form av et enkeltvedtak og følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Forbud mot aktiviteter er ikke straff etter norsk rett, og skal kun benyttes for å beskytte dyr mot framtidige lovbrudd. Domstolene kan gi aktivitetsforbud i forbindelse med en straffesak, men heller ikke da utgjør aktivitetsforbudet en straffereaksjon.
Hvilke aktiviteter kan forbudet omfatte?
Vi kan ilegge forbud mot alle aktiviteter som reguleres av loven, slik som det å eie, holde, bruke, omsette, avlive eller stelle dyr, eller til å drive jakt eller fangst.
Som regel er et aktivitetsforbud begrenset til å gjelde enkelte arter eller et redusert antall dyr. Dette gjøres for å undersøke om eventuelle endringer i arbeidsbelastningen for den ansvarlige kan bidra til at velferden for de gjenværende dyrene blir forsvarlig ivaretatt.Det at en bonde ikke lenger kan ha kyr, vil ikke nødvendigvis tilsi at han eller hun ikke kan ha kjæledyr. Derfor vil vi alltid tydelig beskrive hvilken aktivitet og for hvilken dyreart forbudet gjelder. Unntak fra denne hovedregelen om begrenset aktivitetsforbud gjelder hvis mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig.
Når vi bruker et delvis aktivitetsforbud, vil vi kontrollere at den ansvarlige dyreholderen ivaretar de gjenværende dyrene i samsvar med regelverket.
Hvem kan få aktivitetsforbud?
Både privatpersoner og ansatte i en virksomhet kan få aktivitetsforbud:
Personer som eier dyr, har ansvaret for dyr eller driver en aktivitet som påvirker dyrs velferd kan få forbud.
Ansatte i en virksomhet som har deltatt i stell og tilsyn av dyr, eller hvor det av andre grunner vil være behov for å beskytte dyr mot personene, kan få forbud.
Hva skal til for å få aktivitetsforbud?
I dyrevelferdsloven er det tre vilkår som gir oss hjemmel til å gi aktivitetsforbud. Det er tilstrekkelig at ett av vilkårene er oppfylt, men det har betydning hvor mange vilkår som er oppfylt, og i hvilken grad. Vilkårene er:
1. Du har begått gjentatte brudd på dyrevelferdsloven.
To eller flere brudd på dyrevelferdsloven, tilhørende forskrifter eller enkeltvedtak gitt av Mattilsynet, kan i seg selv føre til at personen får aktivitetsforbud. Lovbruddenes karakter og alvorlighetsgrad vil ha betydning.
2. Du har begått grove brudd på dyrevelferdsloven.
Eksempler på grove lovbrudd er
sterk underfôring
dehydrering som følge av mangel på vann
unnlatelse av å gi forsvarlig hjelp til alvorlig syke eller skadde dyr
mangelfull oppfølging i forbindelse med fødselskomplikasjoner
bruk av uforsvarlige avlivingsmetoder og andre overtredelser som påfører dyr betydelige påkjenninger
å la personer med aktivitetsforbud ta del i dyreholdet når du er kjent med dette
Dersom vi fatter enkeltvedtak med pålegg om retting av regelverksbrudd, og du ikke utbedrer dette innen den fastsatte fristen, betyr det at du har unnlatt å etterkomme pålegget. Skriftlig veiledning regnes ikke som et pålegg, se kapittelet "Veiledning".
Dersom det er stor fare for sykdom eller skade på dyr dersom pålegget ikke etterleves, vil pålegget normalt regnes som vesentlig. Dette gjelder uavhengig av om skaden eller sykdommen faktisk oppstår.
Både manglende stell, foring og sosialisering, samt annen omsorgssvikt kan etter omstendighetene regnes som vesentlig.
Eksempler på andre vesentlige pålegg:
pålegg om å gi vann, medisinsk oppfølging eller formeringskontroll
pålegg som gis etter omfattende brudd på reglene om levemiljø
pålegg om kalveoppstalling, kompetanse, brannvarsling, kalvings-/sykebinger, smittesluse, mosjon av storfe, lysforholdene og liggeplass for kyr
pålegg som er begrunnet i dyras sikkerhet, slik som å utføre faglig kontroll med det elektriske anlegget, og å montere brannvarsling
Vi kan bare fatte vedtak om aktivitetsforbud når, og i den grad, det er nødvendig.
Et aktivitetsforbud er nødvendig når
det er en reell og ikke ubetydelig risiko for at det oppstår nye lovbrudd
andre virkemidler er uegnet eller ikke tilstrekkelig for å beskytte dyr
vedtaket er forholdsmessig både i omfang og varighet
Når vi gjør denne vurderingen, vektlegger vi blant annet omfang, alvor og varighet av regelbrudd, endringsvilje hos dyreholder og om alternative virkemidler er blitt utprøvd før vi gir et forbud.
Vi kan gi aktivitetsforbud enten for en viss periode eller inntil videre. Det er ikke hjemmel for å fatte vedtak om å ilegge forbud mot aktiviteter for alltid.
Dersom vi ikke har grunn til å anta at situasjonen vil bli bedre i overskuelig framtid, vil det være nødvendig å ilegge forbud mot aktiviteter inntil videre. Dersom vi har kjennskap til at faren for framtidige lovbrudd vil falle bort på et tidspunkt, kan vi begrense perioden tilsvarende.
Hva skjer dersom vi anmelder forholdet til politiet?
Dersom Mattilsynet politianmelder brudd på dyrevelferdsloven, kan vi vedta nødvendige forbud mot aktiviteter inntil videre, eller inntil rettskraftig dom som tar stilling til aktivitetsforbudet, foreligger.
Når en dom som tar stilling til aktivitetsforbudet blir rettskraftig, avløser dommen vårt vedtak om aktivitetsforbud.
Hva skjer dersom du bryter aktivitetsforbudet?
Dersom noen bryter aktivitetsforbud ved å skaffe seg nye dyr i strid med forbudet, kan vi om nødvendig fjerne dyrene på eiers regning, uten at det fattes nytt vedtak.
Det er straffbart å skaffe dyr eller opptre i strid med et vedtak om aktivitetsforbud. Vi vil derfor som hovedregel politianmelde slike brudd når dette oppdages. Vi vil også be om at politiet vurderer inndragning der dette er relevant. Det betyr at verdien inndras slik at du ikke tjener penger på den ulovlige virksomheten.
Dersom du unnlater å etterkomme et aktivitetsforbud, kan det føre til at et delvis aktivitetsforbud utvides til et fullstendig aktivitetsforbud.
Du kan ikke etterkomme et aktivitetsforbud gjennom å overføre dyrehold til medlemmer av samme husstand, dersom det er fare for at personer med aktivitetsforbud vil ivareta dyrene, og dermed opptrer i strid med forbudet.
Mattilsynet kan oppheve vedtak om forbud mot aktiviteter helt eller delvis.
Et vedtak om å ilegge aktivitetsforbud «inntil videre» vil gjelde inntil det fattes et nytt vedtak.
Vi kan vurdere å oppheve et aktivitetsforbud helt eller delvis dersom du søker om dette. Et avslag på en slik søknad kan påklages.
Vi kan ikke endre aktivitetsforbud som er ilagt av en domstol i forbindelse med en straffesak, med mindre dette står i dommen.
For å kunne oppheve et aktivitetsforbud helt eller delvis, forutsetter vi at det har skjedd endringer i de forholdene som gjorde det nødvendig å ilegge forbudet.
Vi kan blant annet vurdere om
den ansvarlige er enig i de underliggende vedtakene som ledet til aktivitetsforbudet
det kan dokumenteres en endring i medisinske forhold hos den ansvarlige som har begrenset evnen og/eller viljen til å følge dyrevelferdsloven
det har skjedd en endring i de fysiske forholdene som vil være relevant
parten har gjennomført kompetansehevende tiltak eller på andre måter vist endringsvilje
det være akseptabel risiko ved et lavt antall dyr eller færre arter
parten har tilgang til hjelp eller veiledning fra andre
Dersom vedkommende har ignorert forbudet, vil dette tale imot en hel eller delvis oppheving av aktivitetsforbudet.
Dersom vi opphever et fullstendig aktivitetsforbud, vil vi vanligvis først gi et delvis aktivitetsforbud. Det betyr at man kan få eie noen dyr eller utføre noen aktiviteter, slik at vi kan se hvordan dette fungerer.
Vi vil deretter føre kontroll med dyreholdet på vanlig måte, og reagere med relevante virkemidler dersom nye regelbrudd avdekkes.
Regelverk
Dyrevelferdsloven
§ 33. Forbud mot aktiviteter omfattet av loven
Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre.
Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud som nevnt i første ledd.
§ 37. Straff
Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år. Ved vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for overtredelse av §§ 4, 5 og 6.
Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
De fleste virkemidler Mattilsynet bruker retter seg framover i tid. Vi ønsker at regelverksbrudd skal opphøre og at reglene følges. Det finnes unntak, som vi kan omtale som sanksjon, isteden for en reaksjon. Dette retter seg bakover i tid, mot hendelser som allerede har skjedd.
En sanksjon skiller seg fra en reaksjon, ved at en sanksjon retter seg mot lovbrudd som allerede er begått, altså bakover i tid. Eksempler på sanksjoner er overtredelsesgebyr, rettighetstap og bruttoinndragning.
En administrativ sanksjon er en negativ reaksjon. Dette innebærer at reaksjonen medfører en byrde for den den retter seg mot, for eksempel betalingsforpliktelser eller helt eller delvis tap av rettigheter.
Typiske eksempler på administrative sanksjoner er overtredelsesgebyr og administrativt rettighetstap. Vi vil beskrive noen av sanksjonene Mattilsynet bruker i de neste kapitlene.
Kapitlet her gjelder for saker om administrative sanksjoner.
Med administrativ sanksjon menes en negativ reaksjon som kan ilegges av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon.
Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).
1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som skal brukes ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal senest 14. desember 2019 underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker disse bestemmelsene.
2. Medlemsstatene skal sikre at økonomiske sanksjoner for overtredelser av denne forordning og reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 som følge av bedrageri eller villedende praksis, i samsvar med nasjonal rett minst gjenspeiler enten den økonomisk fordelen for den driftsansvarlige eller, avhengig av omstendighetene, en prosentandel av omsetningen til den driftsansvarlige.
Mattilsynet kan benytte overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon ved visse brudd på dyrevelferdsloven eller forskrifter. Nedenfor har vi beskrevet hvilke lovbrudd som kan medføre overtredelsesgebyr.
Generelt
Overtredelsesgebyret er en administrativ sanksjon som innebærer at dyreholder må betale penger for begåtte regelverksbrudd, og skiller seg fra reaksjoner som skal skape et fremtidig oppfyllelsespress, som for eksempel pålegg om retting og tvangsmulkt.
Overtredelsesgebyr regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette betyr at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel 9 gjelder.
Ifølge forarbeidene til dyrevelferdsloven må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for faktum ved ileggelse av overtredelsesgebyr.
Vi vil i det enkelte tilfellet vurdere om regelverksbrudd skal møtes med politianmeldelse i stedet for overtredelsesgebyr.
Det er ikke noe i veien for at vi bruker overtredelsesgebyr sammen med pålegg om retting, tvangsmulkt eller aktivitetsforbud. Dette er fordi slike reaksjoner ikke er å regne som straff.
Regelverksbruddene som kan medføre overtredelsesgebyr
Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven § 4 angir uttømmende hvilke regelverksbrudd som kan gi overtredelsesgebyr, inkludert forskrifter hjemlet i disse regelverkene.
Dette gjelder
brudd på hjelpeplikt
manglende kompetanse
manglende registrering og tillatelse der dette er et lovkrav
brudd på reglene om medisinsk og kirurgisk behandling
brudd på reglene om transport
brudd på reglene om avliving
bryte forbudet mot vold, forbudet mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, ha seksuell omgang/foreta seksuelle handlinger med dyr og benytte levende dyr som fôr eller agn
brudd på de generelle vilkår for hold av dyr
brudd på reglene om dyrs levemiljø
brudd på reglene om tilsyn og stell
brudd på reglene som gjelder for trening, fremvisning og underholdning
ulovlig utsetting av dyr i naturen
Krav om skyld for å kunne ilegge overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr kan ilegges personer som har brutt loven eller bestemmelser fastsatt i medhold av denne på en forsettlig eller uaktsom måte. Virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr, hvis noen som handler på virksomhetens vegne, har handlet forsettlig eller uaktsomt.
Både virksomheten og ansatte i virksomheten kan ilegges overtredelsesgebyr dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Utmålingen av overtredelsesgebyr
Det gjelder ulike grenser for utmåling av overtredelsesgebyr for kommersielle dyrehold (inntil 15 G, men minst 7 R) og ikke-kommersielle dyrehold (inntil 20 R, men minst 4 R).
Alvorlighetsgrad
Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Dette betyr at graden av alvor vil virke skjerpende eller formildende på utmålingen av overtredelsesgebyret. Jo større påkjenninger og belastninger, desto mer skjerpende. Det samme gjelder graden av fare, varighet og skyld. Gjentatte regelverksbrudd vil også virke skjerpende på utmålingen.
Fortjeneste og kostnader
Det kan også legges vekt på fortjeneste som er eller kunne vært oppnådd ved regelverksbruddet. Fortjeneste omfatter både fordeler og besparelser ved regelverksbruddet. Det kan eksempelvis dreie seg om besparelser ved å ikke kontakte dyrehelsepersonell eller å gjennomføre behandlinger.
Mattilsynets ekstrakostnader ved å behandle saken kan også tillegges vekt. Dette gjelder for eksempel der tilsynet har hatt betydelig arbeid med å avdekke de faktiske forholdene.
Økonomisk evne og annet
For at overtredelsesgebyret skal ha den ønskede effekten og ikke ramme andre enn den som har brutt regelverket, kan det i private dyrehold legges formildende vekt på dyreholders manglende økonomiske evne. Motsatt kan det også legges vekt på god økonomi for at gebyret skal bli følbart.
Det kan også legges vekt på at det det har gått lang tid siden lovbruddet, eller at Mattilsynets saksbehandling har tatt lengre tid enn rimelig, uten at dyreholderen kan lastes for dette.
Utmåling etter faste satser
Det gjelder faste gebyrsatser for overtredelsesgebyr ved manglende oppfyllelse av krav om meldeplikt/godkjenning/tillatelse ved noen typer dyrehold (gjelder høns og kalkun, svin, storfe, småfe, flere enn 10 hester, og struts), pålagt faglig kontroll av elektriske anlegg i husdyrrom, manglende formell godkjenning og kompetanse ved transport og ved avlivning av dyr, samt ved ulovlig bruk av elektrisk dressurhalsbånd til hund.
Overtredelsesgebyr i disse sakene er 7R for kommersielle dyrehold og 4R for ikke-kommersielle dyrehold.
Saksbehandling og vernet mot selvinkriminering
Før tilsynet vedtar å ilegge et overtredelsesgebyr, vil det sendes ut et varsel slik at den ansvarlige får anledning til å uttale seg om både det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelsen, i hvilken grad overtredelsen var uaktsom eller forsettlig, samt størrelsen på overtredelsesgebyret.
I utgangspunktet har en dyreholder plikt til å gi opplysninger til Mattilsynet.
Etter forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr er ikke dyreholder forpliktet til å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander som vil begrunne overtredelsesgebyret.
Dette betyr likevel ikke at dyreholder må forholde seg taus, bare at dyreholder selv bestemmer om man vil forholde seg taus.
Betaling og innkreving
Fristen for å betale overtredelsesgebyr er 30 dager fra vedtakets dato, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Hvis vedtaket påklages og det bes om utsatt iverksettelse, vil vi utsette innkrevingen av gebyret inntil klagen er ferdig behandlet.
Hvis en virksomhet som inngår i et konsern ikke betaler innen tre måneder, kan Mattilsynet kreve at morselskapet til virksomheten betaler overtredelsesgebyret.
Kapitlet her gjelder for saker om administrative sanksjoner.
Med administrativ sanksjon menes en negativ reaksjon som kan ilegges av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon.
Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).
§ 44. (overtredelsesgebyr)
Forvaltningsorganer kan ilegge overtredelsesgebyr (lovbrotsgebyr) når det er fastsatt i lov.
Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfelle (individuell utmåling) innenfor en øvre ramme som må fastsettes i eller i medhold av lov. Departementet kan gi forskrift om slike rammer.
Ved individuell utmåling av overtredelsesgebyr mot fysiske personer kan det blant annet legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, fordeler som er eller kunne vært oppnådd ved lovbruddet, samt overtrederens skyld og økonomiske evne. For foretak gjelder § 46 annet ledd.
Forhåndsvarsel kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges på stedet.
Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet. Lengre frist kan fastsettes i vedtaket eller senere.
Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.
Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).
§ 47. (samordning av sanksjonssaker)
Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at både straff og administrativ sanksjon kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må organet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt.
Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at det også for et annet organ kan være aktuelt å ilegge administrativ sanksjon mot samme forhold, må forvaltningsorganet sørge for en samordning av behandlingen av spørsmålet om å ilegge sanksjoner.
Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).
§ 48. (orientering om taushetsrett mv.)
I sak om administrativ sanksjon skal forvaltningsorganet gjøre parter som det er aktuelt for, oppmerksom på at det kan foreligge en rett til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen vil kunne utsette vedkommende for administrativ sanksjon eller straff. Orienteringsplikten gjelder ikke der parten må antas å være kjent med at det kan foreligge en slik rett.
Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 34. Overtredelsesgebyr
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om fastsettelse og beregning av gebyret.
§ 4. Overtredelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Mattilsynet kan ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i dyrevelferdsloven, herunder forskrifter og enkeltvedtak hjemlet i disse, ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
j.
§ 24 første ledd bokstav a og b om tilsyn og stell
k.
§ 26 om trening, fremvisning og underholdning
l.
§ 28 om utsetting av dyr i naturen.
§ 5. Nærmere vilkår for å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr
Virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige og uaktsomme overtredelser omfattet av denne forskrifts § 4 når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av virksomheten. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes sanksjon mot noen enkeltperson.
I avgjørelsen av om en virksomhet skal ilegges overtredelsesgebyr skal det særlig legges vekt på
a.
overtredelsens grovhet, herunder konsekvenser og varighet av overtredelsen,
b.
om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
c.
om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser,
d.
om virksomheten har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
e.
hvilke tiltak virksomheten selv har iverksatt for å avbøte virkningene av overtredelsen, og
f.
om det foreligger gjentakelse.
§ 6. Individuell utmåling
Som hovedregel skal Mattilsynet foreta individuell utmåling av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrets størrelse skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det skal tas hensyn til fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, og Mattilsynets kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.
Overtredelsesgebyret skal utmåles innenfor følgende grenser:
a.
for fysiske personer inntil 20 R, men minst 4 R.
b.
for virksomheter inntil 15 G, men minst 7 R.
§ 7. Utmåling etter faste satser for bestemte overtredelser
Ved overtredelse av følgende bestemmelser kan Mattilsynet utmåle overtredelsesgebyr etter fast sats for virksomheter på 7 R og for private personer på 4 R:
c.forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun § 8 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av høns og kalkun, og § 14 siste ledd om kontroll med elektrisk anlegg
d.forskrift 18. februar 2003 nr. 175 om hold av svin § 16 siste ledd om kontroll med elektrisk anlegg, og § 28 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av gris
e.forskrift 22. april 2004 nr. 665 om hold av storfe § 16 siste ledd om kontroll med elektrisk anlegg, og § 26 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av storfe
f.forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe § 12 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av småfe, og § 16 annet ledd om kontroll med elektrisk anlegg
g.forskrift 2. juni 2005 nr. 505 om velferd for hest § 12 femte ledd om kontroll med elektrisk anlegg, og § 26 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av hest
Fristen for å betale overtredelsesgebyr er 30 dager fra vedtakets dato, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, påløper forsinkelsesrenter i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Dersom den ansvarlige for overtredelsesgebyret er en virksomhet som inngår i et konsern, hefter både virksomhetenes morselskap og morselskapet i det konsern virksomheten er en del av, subsidiært for beløpet dersom den ansvarlige virksomhet ikke har betalt innen tre måneder fra påkrav er mottatt.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet har fastsatt veiledende skalaer for utmåling ved de vanligste overtredelsesgebyrene. Dette sikrer at Mattilsynets bruk av overtredelsesgebyr er ensartet og godt kjent ved individuell utmåling.
Mattilsynet kan gi gebyr ved overtredelser av regelverket. Når vi gir overtredelsesgebyr, bruker vi skjønn og vurderer hver sak individuelt. For å sikre likebehandling og effektivitet bruker vi standardiserte skalaer for de vanligste bruddene på regelverket. Disse normalskalaene er veiledende, og avhengig av den konkrete saken kan gebyret bli lavere eller høyere. Hvis regelbruddet er så alvorlig at skalaene ikke passer, kan vi vurdere politianmeldelse.
Når vi bruker skalaene, tar vi hensyn til flere forhold:
Hvor alvorlig regelbruddet er
Om noen har tjent penger eller spart kostnader på bruddet
Tabellene under viser satsene for produksjonsdyr, sportsdyr og kjæledyr. R* i tabellen står for rettsgebyr, som i 2025 er 1 314 kr. Rettsgebyret kan endre seg fra år til år.
Tabell 1: Produksjonsdyr
Overtredelser - produksjonsdyr
Normalskala
Transport av transportudyktige dyr
12R til 25R
Inngrodd horn/nakkereim
12R til 25R
Produksjonsdyr på utegang utenfor normal beitesesong uten tillatelse/uten ly
10R til 20R
Alvorlig mangel på hovstell/klauvstell
8R til 20R
Manglende renhold av husdyrrom
7R til 15R
Manglende renhold av dyr
7R til 15R
Manglende rotemateriale
10R til 20R
Mangel på mykt liggeunderlag for produksjonsdyr
10R til 20R
Unnlate å gi forsvarlig hjelp til åpenbart syke/skadde produksjonsdyr
10R til 25R
Manglende bedøving på slakteri i slakteri
100R til 150R
Brudd på rutiner ved avliving eller manglende kompetansebevis på slakteri
20R til 45R
Manglende mosjon av storfe
7R til 15R
Manglende nedsanking fra beite
8R til 20
Avmagring av enkeltdyr uten at det er iverksatt relevante tiltak.
12R til 25R
Tabell 2: Kjæle- og sportsdyr
Overtredelser kjæle- og sportsdyr
Normalskala
Unnlatt å gi forsvarlig hjelp til åpenbart syke/skadde kjæledyr
6R til 20R
Hensette kjæledyr i hjelpeløs tilstand eller reise fra kjæledyr uten tilstrekkelig tilsyn og stell
4R til 15R
Alvorlig mangel på tilsyn og stell eller levemiljø for kjæledyr
Som hovedregel skal Mattilsynet foreta individuell utmåling av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrets størrelse skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det skal tas hensyn til fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, og Mattilsynets kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.
Overtredelsesgebyret skal utmåles innenfor følgende grenser:
a.
for fysiske personer inntil 20 R, men minst 4 R.
Definisjonene er i stor grad hentet fra aktuelt regelverk slik som kontrollforskriften, forvaltningsloven og matloven.
Pålegg om retting - Pålegg er en instruks til dyreholder eller virksomheten om å rette opp forhold som strider mot bestemmelsene i lov eller forskrift, og mottakeren får en plikt til å oppfylle det. Slike avgjørelser er enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, jf. forvaltningsloven § 3, jf. § 2 bokstav b.
Tvangsmulkt - Tvangsmulkt er et annet ord for bot eller gebyr som benyttes for å tvinge frem regelverksetterlevelse.
Løpende tvangsmulkt – Tvangsmulkten løper for hver dag som går uten at pålegget om retting eller opphør er gjennomført.
Engangsmulkt - Hele det fastsatte pengebeløpet forfaller på en gang, hvis pålegget om retting ikke er gjennomført innen frist.
Aktivitet - Ordet aktivitet er vidtfavnende og peker på ethvert forhold som omfattes av dyrevelferdsloven og matloven. Hvis dyrevelferdsloven og matloven forplikter dyreholderen eller virksomheten til å foreta bestemte handlinger, omfattes også det å la være å handle.
Pålegg om opphør - Reaksjon som går ut på midlertidig avbrudd, avvikling, stans, stenging eller stopp for å sikre oppfyllelse av pålegg eller for å gripe inn ved overhengende fare for dyrevelferd eller mattrygghet.
Direkte gjennomføring – At nødvendige tiltak for å oppnå regelverksetterlevelse gjennomføres av Mattilsynet direkte i stedet for den ansvarlige.
Sanksjon - Administrative sanksjoner er grovt sagt sanksjoner som kan ilegges av forvaltningen, og som ikke anses som straff etter straffeloven § 29, men som likevel regnes som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Overtredelsesgebyr – Pålegg om å betale et pengebeløp til det offentlige på grunn av regelverksbrudd, jf. Prop. 62 L (2015–2016) s. 195.
Forsett – Forsett foreligger når noen foretar et regelverksbrudd i) med hensikt, eller ii) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller iii) holder det for mulig at handlingen dekkergjerningsbeskrivelsen, og likevel velger å handle selv om dette skulle være tilfelle.
Uaktsomhet – En handling er uaktsom når noen handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides for handlingen.
Omsetning: Virksomhetens, samt ev. morselskapet sin salgsinntekt det siste regnskapsåret, jf. § 5 andre ledd. For virksomheter som er etablert i samme år som det år overtredelsen skjedde, beregnes omsetningen for regnskapsåret med utgangspunkt i hvor lenge virksomheten har vært i drift på overtredelsestidspunket.
Rettsgebyr (R): Betalingsenhet for tjenester i offentlig virksomhet. Rettsgebyrets størrelse er fastsatt i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr.
Folketrygdens grunnbeløp (G): Grunnbeløpet benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnbeløpet justeres hvert år.
Virksomheter (Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven) - Fysiske og juridiske personer som i kommersielt øyemed er forpliktet etter dyrevelferdsloven, herunder enkeltmannsforetak og morselskap i et konsern, jf. forskriften § 3.Definisjoner.