Slik bruker Mattilsynet virkemidler

Dette kan illustreres som en trapp, se figur. Hvis regelverksbruddet ikke opphører, trapper vi opp til mer inngripende virkemidler.

Det minst inngripende virkemiddelet er skriftlig veiledning. Du kan ikke klage på veiledning. Vi kan bruke mer inngripende virkemidler som pålegg om retting hvis veiledningen ikke fører fram, eller ved større regelverksbrudd. Hvis pålegget ikke fører til regelverksetterlevelse, kan vi trappe videre opp til tvangsmulkt. Vi beslutter slike virkemidler i vedtaksform etter forvaltningsloven, og du kan klage på dem.

Vi kan gi skriftlig eller muntlig veiledning, og vil tilpasse omfanget til dine behov.

Vi skal kun bidra til at du blir god til å løse dine egne utfordringer og kan ikke opptre som rådgivere.

Skriftlig veiledning som oppfølging av regelverksbrudd

Når vi avdekker regelverksbrudd, vil vi vurdere hva slags reaksjon som er nødvendig for å sikre at du retter opp regelverksbruddet. Dette kan du lese mer om i veilederen Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller. Veiledning som reaksjon på regelverksbrudd vil alltid gis skriftlig. Dette kalles derfor for "skriftlig veiledning".

Hvis vi ikke treffer vedtak, vil vi alltid gi deg skriftlig veiledning. Grunnen til dette er at kontrollforordningen krever at vi informerer deg umiddelbart og skriftlig om regelverksbrudd som blir avdekket ved den offentlige kontrollen. 

Skriftlig veiledning som reaksjon på regelverksbrudd er ikke bindende. Du kan derfor ikke klage på den.

Når vi gir deg et pålegg om retting, er dette for å forplikte deg til å gjøre det som må utføres for å følge regelverket. 

Et slikt pålegg skal alltid ha en frist for gjennomføring. Vi vurderer hvor lang fristen skal være i hver enkelt sak. Fristen skal være lang nok til at du har en reell mulighet til å rette opp regelverksbruddene og å bevise det for oss. Vi gir kortere frister hvis regelverksbruddet har store konsekvenser for mattryggheten eller dyrevelferden.

Avgjørelsen om pålegg vil alltid treffes i form av et enkeltvedtak. Vedtaket vil inneholde en konklusjon som nøyaktig angir hva pålegget går ut på.

Mattilsynet gir kun nødvendige pålegg om retting

Vi vil bare gi pålegg om retting som vi mener er nødvendig for å sikre regelverksetterlevelse. Vi gjør en faglig vurdering av hvilke pålegg som skal gis opp mot den aktuelle situasjonen og regelverkskravet.

Nødvendighetsvurderingen kan deles inn i tre:

1. Pålegg om retting skal være egnet. Dette betyr at det må være en sammenheng mellom pålegget og regelverkskravet.

2. Pålegget skal være nødvendig. Det betyr at pålegget ikke skal være mer inngripende enn nødvendig ut fra formålet om regelverksetterlevelse.

3. Pålegget skal være forholdsmessig. Dette betyr at fordelene ved det du må gjøre skal veie opp for ulempene.

Vi vil veie opp konkrete ulemper for deg mot hensynet til mattryggheten eller dyrevelferden.

Du kan lese mer om reaksjoner i veilederen Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller.

Utforming og begrunnelse av pålegg

Pålegget vil inneholde en konklusjon som sier nøyaktig hva du må gjøre for å overholde regelverket.

Hvis det bare finnes én løsning på etterlevelse av regelverket (detaljkrav), vil vi skrive et tilsvarende detaljert pålegg om retting. Hvis regelverkskravet derimot åpner for flere mulige løsninger (målkrav), vil vi vanligvis overlate til deg å vurdere hvilken konkret løsning som er den beste for virksomheten.

Begrunnelsen for vedtaket vil forklare hvorfor vi mener pålegget er nødvendig.

Hvis pålegget ikke er gjennomført innen fristen, vil vi trappe opp virkemiddelbruken. Da kan vi for eksempel ilegge tvangsmulkt.

Tilbakemelding om gjennomført pålegg

Før vi avslutter kontrollen vil vi alltid be om bevis på at regelverksbruddene er rettet. Dette kan være dokumentasjon på arbeid som er utført, bilder, og så videre.

Hvis vi er i tvil om at pålegget er oppfylt, vil vi gjennomføre et oppfølgingstilsyn. Da vil du få et gebyr. 

Du kan lese mer om oppfølging av reaksjoner i veilederen Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller.

Tvangsmulkt er et annet ord for bot eller gebyr som benyttes for å tvinge frem regelverksetterlevelse.

Hensikten med tvangsmulkt er alltid å presse frem regelverksetterlevelse. Hvis du gjennomfører pålegget om retting før fristen, vil du unngå å måtte betale. Dersom du retter opp forholdene først når mulkten er i gang, vil du måtte betale beløpet som er påløpt.

Vanligvis forhåndsvarsler vi tvangsmulkt etter at fristen for det opprinnelige pålegget har gått ut. Ved alvorlige eller gjentatte regelverksbrudd kan vi varsle tvangsmulkt samtidig som vi gir det opprinnelige pålegget.

Vi vil presisere i vedtaket om tvangsmulkt at du selv må melde ifra skriftlig når vedtaket er etterkommet. Det betyr at du må bevise for oss at du har rettet opp regelverksbruddet før vi anser pålegget som gjennomført.

Løpende dagmulkt

Vanligvis ilegger vi tvangsmulkt som en løpende dagmulkt. Det betyr at det koster deg et pengebeløp for hver dag som går uten at du har gjennomført pålegget om retting. Vi sender faktura med regelmessige mellomrom, for eksempel en uke etter at tvangsmulkten begynte å løpe.

Engangsmulkt

Vi kan også ilegge tvangsmulkt som engangsmulkt med et fastsatt pengebeløp. Hvis pålegget om retting ikke er gjennomført innen fristen, forfaller hele beløpet på en gang.

Tvangsmulktens størrelse

Når vi fastsetter tvangsmulktens størrelse, tar vi utgangspunkt i hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader gjennomføring av det opprinnelige pålegget vil medføre.

Ofte vil vi ilegge et halvt eller et helt rettsgebyr (R) per regelverksbrudd. Rettsgebyret (R) er på 1 314 kroner fra 1. januar 2025. Andre ganger vil beløpet bli større. For at tvangsmulkten skal være hensiktsmessig, vil vi sette satsen høyt nok til at du ikke tjener penger på at regelverksbruddet fortsetter.

Hvis du ikke gjennomfører pålegget, vil vi vurdere om vi skal øke satsen, eller om vi må bruke andre virkemidler for å oppnå regelverksetterlevelse.

Når tvangsmulkten har løpt så lenge at den er større enn kostnadene for retting, uten at du har gjennomført pålegget, vil vi normalt trappe opp med andre virkemidler til regelverksbruddet opphører.

Bakgrunnen for å gi aktivitetsforbud er som regel at personen over tid ikke har sørget for god dyrevelferd slik regelverket krever. Et slikt aktivitetsforbud gis i form av et enkeltvedtak og følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Forbud mot aktiviteter er ikke straff etter norsk rett, og skal kun benyttes for å beskytte dyr mot framtidige lovbrudd. Domstolene kan gi aktivitetsforbud i forbindelse med en straffesak, men heller ikke da utgjør aktivitetsforbudet en straffereaksjon.

Hvilke aktiviteter kan forbudet omfatte?

Vi kan ilegge forbud mot alle aktiviteter som reguleres av loven, slik som det å eie, holde, bruke, omsette, avlive eller stelle dyr, eller til å drive jakt eller fangst.

Som regel er et aktivitetsforbud begrenset til å gjelde enkelte arter eller et redusert antall dyr. Dette gjøres for å undersøke om eventuelle endringer i arbeidsbelastningen for den ansvarlige kan bidra til at velferden for de gjenværende dyrene blir forsvarlig ivaretatt. Det at en bonde ikke lenger kan ha kyr, vil ikke nødvendigvis tilsi at han eller hun ikke kan ha kjæledyr. Derfor vil vi alltid tydelig beskrive hvilken aktivitet og for hvilken dyreart forbudet gjelder. Unntak fra denne hovedregelen om begrenset aktivitetsforbud gjelder hvis mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig.

Når vi bruker et delvis aktivitetsforbud, vil vi kontrollere at den ansvarlige dyreholderen ivaretar de gjenværende dyrene i samsvar med regelverket.

Hvem kan få aktivitetsforbud?

Både privatpersoner og ansatte i en virksomhet kan få aktivitetsforbud:

• Personer som eier dyr, har ansvaret for dyr eller driver en aktivitet som påvirker dyrs velferd kan få forbud. 
• Ansatte i en virksomhet som har deltatt i stell og tilsyn av dyr, eller hvor det av andre grunner vil være behov for å beskytte dyr mot personene, kan få forbud.

Hva skal til for å få aktivitetsforbud?

I dyrevelferdsloven er det tre vilkår som gir oss hjemmel til å gi aktivitetsforbud. Det er tilstrekkelig at ett av vilkårene er oppfylt, men det har betydning hvor mange vilkår som er oppfylt, og i hvilken grad. Vilkårene er: 

1. Du har begått gjentatte brudd på dyrevelferdsloven.

To eller flere brudd på dyrevelferdsloven, tilhørende forskrifter eller enkeltvedtak gitt av Mattilsynet, kan i seg selv føre til at personen får aktivitetsforbud. Lovbruddenes karakter og alvorlighetsgrad vil ha betydning.

2. Du har begått grove brudd på dyrevelferdsloven. 

Eksempler på grove lovbrudd er

• sterk underfôring
• dehydrering som følge av mangel på vann
• unnlatelse av å gi forsvarlig hjelp til alvorlig syke eller skadde dyr
• mangelfull oppfølging i forbindelse med fødselskomplikasjoner
• bruk av uforsvarlige avlivingsmetoder og andre overtredelser som påfører dyr betydelige påkjenninger
• å la personer med aktivitetsforbud ta del i dyreholdet når du er kjent med dette

3. Du har unnlatt å etterkomme vesentlige pålegg. 

Dersom vi fatter enkeltvedtak med pålegg om retting av regelverksbrudd, og du ikke utbedrer dette innen den fastsatte fristen, betyr det at du har unnlatt å etterkomme pålegget. Skriftlig veiledning regnes ikke som et pålegg, se kapittelet "Veiledning".

Dersom det er stor fare for sykdom eller skade på dyr dersom pålegget ikke etterleves, vil pålegget normalt regnes som vesentlig. Dette gjelder uavhengig av om skaden eller sykdommen faktisk oppstår. 

Både manglende stell, foring og sosialisering, samt annen omsorgssvikt kan etter omstendighetene regnes som vesentlig.

Eksempler på andre vesentlige pålegg:

• pålegg om å gi vann, medisinsk oppfølging eller formeringskontroll
• pålegg som gis etter omfattende brudd på reglene om levemiljø
• pålegg om kalveoppstalling, kompetanse, brannvarsling, kalvings-/sykebinger, smittesluse, mosjon av storfe, lysforholdene og liggeplass for kyr 
• pålegg som er begrunnet i dyras sikkerhet, slik som å utføre faglig kontroll med det elektriske anlegget, og å montere brannvarsling 

Vi kan bare fatte vedtak om aktivitetsforbud når, og i den grad, det er nødvendig.

Et aktivitetsforbud er nødvendig når

• det er en reell og ikke ubetydelig risiko for at det oppstår nye lovbrudd
• andre virkemidler er uegnet eller ikke tilstrekkelig for å beskytte dyr
• vedtaket er forholdsmessig både i omfang og varighet

Når vi gjør denne vurderingen, vektlegger vi blant annet omfang, alvor og varighet av regelbrudd, endringsvilje hos dyreholder og om alternative virkemidler er blitt utprøvd før vi gir et forbud.

Hvor lenge skal aktivitetsforbudet vare?

Vi kan gi aktivitetsforbud enten for en viss periode eller inntil videre. Det er ikke hjemmel for å fatte vedtak om å ilegge forbud mot aktiviteter for alltid.

Dersom vi ikke har grunn til å anta at situasjonen vil bli bedre i overskuelig framtid, vil det være nødvendig å ilegge forbud mot aktiviteter inntil videre. Dersom vi har kjennskap til at faren for framtidige lovbrudd vil falle bort på et tidspunkt, kan vi begrense perioden tilsvarende.

Hva skjer dersom vi anmelder forholdet til politiet?

Dersom Mattilsynet politianmelder brudd på dyrevelferdsloven, kan vi vedta nødvendige forbud mot aktiviteter inntil videre, eller inntil rettskraftig dom som tar stilling til aktivitetsforbudet, foreligger.

Når en dom som tar stilling til aktivitetsforbudet blir rettskraftig, avløser dommen vårt vedtak om aktivitetsforbud.

Hva skjer dersom du bryter aktivitetsforbudet?

Dersom noen bryter aktivitetsforbud ved å skaffe seg nye dyr i strid med forbudet, kan vi om nødvendig fjerne dyrene på eiers regning, uten at det fattes nytt vedtak. 

Det er straffbart å skaffe dyr eller opptre i strid med et vedtak om aktivitetsforbud. Vi vil derfor som hovedregel politianmelde slike brudd når dette oppdages. Vi vil også be om at politiet vurderer inndragning der dette er relevant. Det betyr at verdien inndras slik at du ikke tjener penger på den ulovlige virksomheten.

Dersom du unnlater å etterkomme et aktivitetsforbud, kan det føre til at et delvis aktivitetsforbud utvides til et fullstendig aktivitetsforbud.

Du kan ikke etterkomme et aktivitetsforbud gjennom å overføre dyrehold til medlemmer av samme husstand, dersom det er fare for at personer med aktivitetsforbud vil ivareta dyrene, og dermed opptrer i strid med forbudet. 

Mattilsynet kan oppheve vedtak om forbud mot aktiviteter helt eller delvis.

Et vedtak om å ilegge aktivitetsforbud «inntil videre» vil gjelde inntil det fattes et nytt vedtak.

Vi kan vurdere å oppheve et aktivitetsforbud helt eller delvis dersom du søker om dette. Et avslag på en slik søknad kan påklages.

Vi kan ikke endre aktivitetsforbud som er ilagt av en domstol i forbindelse med en straffesak, med mindre dette står i dommen.

For å kunne oppheve et aktivitetsforbud helt eller delvis, forutsetter vi at det har skjedd endringer i de forholdene som gjorde det nødvendig å ilegge forbudet.

Vi kan blant annet vurdere om

• den ansvarlige er enig i de underliggende vedtakene som ledet til aktivitetsforbudet
• det kan dokumenteres en endring i medisinske forhold hos den ansvarlige som har begrenset evnen og/eller viljen til å følge dyrevelferdsloven
• det har skjedd en endring i de fysiske forholdene som vil være relevant
• parten har gjennomført kompetansehevende tiltak eller på andre måter vist endringsvilje
• det være akseptabel risiko ved et lavt antall dyr eller færre arter
• parten har tilgang til hjelp eller veiledning fra andre

Dersom vedkommende har ignorert forbudet, vil dette tale imot en hel eller delvis oppheving av aktivitetsforbudet.

Dersom vi opphever et fullstendig aktivitetsforbud, vil vi vanligvis først gi et delvis aktivitetsforbud. Det betyr at man kan få eie noen dyr eller utføre noen aktiviteter, slik at vi kan se hvordan dette fungerer.

Vi vil deretter føre kontroll med dyreholdet på vanlig måte, og reagere med relevante virkemidler dersom nye regelbrudd avdekkes.

Pålegg om retting - Pålegg er en instruks til dyreholder eller virksomheten om å rette opp forhold som strider mot bestemmelsene i lov eller forskrift, og mottakeren får en plikt til å oppfylle det. Slike avgjørelser er enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, jf. forvaltningsloven § 3, jf. § 2 bokstav b. 

Tvangsmulkt - Tvangsmulkt er et annet ord for bot eller gebyr som benyttes for å tvinge frem regelverksetterlevelse. 

Løpende tvangsmulkt – Tvangsmulkten løper for hver dag som går uten at pålegget om retting eller opphør er gjennomført. 

Engangsmulkt - Hele det fastsatte pengebeløpet forfaller på en gang, hvis pålegget om retting ikke er gjennomført innen frist. 

Aktivitet - Ordet aktivitet er vidtfavnende og peker på ethvert forhold som omfattes av dyrevelferdsloven og matloven. Hvis dyrevelferdsloven og matloven forplikter dyreholderen eller virksomheten til å foreta bestemte handlinger, omfattes også det å la være å handle. 

Pålegg om opphør - Reaksjon som går ut på midlertidig avbrudd, avvikling, stans, stenging eller stopp for å sikre oppfyllelse av pålegg eller for å gripe inn ved overhengende fare for dyrevelferd eller mattrygghet. 

Direkte gjennomføring – At nødvendige tiltak for å oppnå regelverksetterlevelse gjennomføres av Mattilsynet direkte i stedet for den ansvarlige.