I denne veilederen finner du en oversikt over regler for bruk av biokull i gjødselvarer og fôr. Opphavsmaterialer og tiltenkt bruk vil bestemme hvilke regelverk du må forholde deg til.
Biokull er betegnelsen på det karbonrike materialet man får ved å varme opp biomasse til høye temperaturer under begrenset tilgang på oksygen i en prosess kalt pyrolyse.
Biokull som skal brukes på jordbruksarealer, private hager, parker og andre grøntarealer skal følge regelverket for gjødselvarer. Produsenter og importører har mulighet til å velge om de vil følge nasjonalt gjødselvareregelverk eller regelverk for EU-gjødselvare.
For produsenter som først og fremst vil omsette produktene sine i Norge, vil det trolig være enklest å velge det nasjonale gjødselvareregelverket (forskrift om organisk gjødsel). Importører kan også benytte dette regelverket ved omsetning av produktene i Norge.
Hvis råmaterialet er av animalsk opprinnelse (et animalsk biprodukt), må også bestemmelsene om organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i animaliebiproduktregelverket følges.
I dag finnes reglene i forskrift om organisk gjødsel. Et nytt regelverk vil kunne sette andre krav til råvarer, produksjon og produkter.
Produkter som omsettes etter norsk regelverk for organiske gjødselvarer eller benytter seg av gjensidig godkjenning, skal registreres før import, markedsføring og omsetning. Registrering gjøres i Mattilsynets skjematjeneste.
Ved registrering må man legge inn informasjon om produktet er en gjødsel, jordforbedringsmiddel eller et dyrkingsmedium. Dersom rent biokull er laget av råvarer med lavt næringsinnhold, vil det normalt være et jordforbedringsmiddel og registreres som dette. Biokull kan også inngå som bestanddel i annen gjødselvare, for eksempel et dyrkingsmedium. Hvis produktet skal registreres som en organisk gjødsel, skal produktets hovedfunksjon være å tilføre næringsstoffer til plantene.
I registreringsskjemaet må du angi hvilke opphavsmaterialer biokullet er produsert av. I registreringsskjemaet huker du av for at opphavmaterialet er treforedlingsavfall dersom det er fra jomfruelig trevirke/hogstavfall. Dersom opphavsmaterialet er utsortert trevirke fra et avfallsanlegg eller industri, skal du huke av for "Annet avfall" og spesifisere nærmere.
Hvis animalske biprodukter inngår som råstoff til produksjon av biokull, trer kravene til godkjenning av virksomhet i animaliebiproduktregelverket inn.
Det er både materielle krav og systemkrav, blant annet internkontroll basert på HACCP-prinsippene.
For biokull som produseres etter nasjonalt gjødselvareregelverk, vil det være mulig å benytte flere animalske biprodukter som råstoff. I tillegg til hygienisert kompost, hygienisert biorest, bearbeidet husdyrgjødsel og bearbeidet frass vil det være mulig å bruke kjøttbeinmel (MBM) (bearbeidet kategori 2-materiale) og bearbeidet animalsk protein (PAP) (kategori 3-materiale). Disse produktene må produseres i anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktforskriften med godkjent bearbeidingsmetode. Den påfølgende pyrolyseprosessen må foregå i et anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktregelverket som organisk gjødsel og jordforbedringsanlegg (OFSI-anlegg).
Den som vil importere eller samhandle animalske biprodukter, skal være registrert som importør hos Mattilsynet. Både importør og første mottaker av varepartier skal være registrert.
For alle typer råvarer må det vurderes om råvarene kan inneholde organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester eller andre miljøfremmede stoffer med mer.
Hvis en råvare listet i vedlegg 4 skal inngå i produksjon av biokull i kvalitetsklasse 0, I eller II, må tungmetallinnholdet i råvaren ikke være høyere enn klasse II. Hvis den ferdige/blandede gjødselvaren har kvalitetsklasse III, må tungmetallinnholdet i råvaren ikke være høyere enn klasse III.
Regelverket er under revisjon, og i utkastet til nytt nasjonalt gjødselvareregelverk fra 2018 er det foreslått at kun rent plantemateriale kan inngå i produksjon av biokull. Det er foreslått at man må søke Mattilsynet om tillatelse dersom man ønsker å bruke andre råvarer i produksjonen. Dette vil gjelde også animalske biprodukter.
Noen råvarer brukt i produksjon av biokull vil begrense bruken av biokullet, eksempelvis avløpsslam og animalske biprodukter. Les mer om dette i kapitlet om bruk av gjødselvarer der biokull inngår.
Animalske biprodukter i kategori 2 og kategori 3 kan brukes som råvare for produksjonen av biokull.
Biokull til bruk i jord faller under reglene om organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel og må følge de relevante kravene i animaliebiproduktregelverket. Kravene til organisk gjødsel og jordforbedringsmidler finner dere i animaliebiproduktforskriften, jf. forordning 1069/2009 artikkel 32 og forordning 142/2011 vedlegg XI kapittel II.
Kategori 2-materiale som skal omdannes til biokull, med unntak av husdyrgjødsel, mage- og tarminnhold, melk, råmelk, produkter av melk og råmelk, kompost og biorest fra omdanning av animalske biprodukter til biogass, skal på forhånd bearbeides med trykksterilisering (jf. forordning 1069/2009 artikkel 13 og 14). Kategori 2-materiale fra fisk kan også på forhånd være bearbeidet med alternativ metode K, som beskrevet i forordning 142/2011 vedlegg IV kapittel avsnitt 2 K og avsnitt 3 nr. 2 e i).
Husdyrgjødsel som skal omdannes til biokull må på forhånd være varmebehandlet ved minst 70 °C i minst 60 minutter eller en annen alternativ metode jf. forordning 142/2011 vedlegg XI kapittel 1 avsnitt 2. Husdyrgjødsel som er behandlet på denne måten blir "bearbeidet husdyrgjødsel".
"Bearbeidet animalsk protein" (kategori 3) (se definisjon i forordning 1242/2011 vedlegg I nr. 5) som skal omdannes til biokull skal på forhånd være bearbeidet med trykksterilisering når de animalske biproduktene er kategori 3-materiale fra pattedyr. Andre kategori 3-materialer samt melk og melkeprodukter skal bearbeides med bearbeidingsmetode 1-7, jf. forordning 142/2011 vedlegg IV kapittel III. For disse kategori 3-materiale vil det være mulig å få godkjent bearbeidingsanlegget med pyrolyse som metode 7. Kravene til metode 7 er beskrevet i forordning 1142/2011 vedlegg IV kapittel III G)
Gjødselvarer skal ikke videreføre smitte eller skade helse og miljø. Regelverket har generelle krav til kvalitet som skal sikre at produktene er trygge ved bruk.
Disse gjelder smitte, ugressfrø, tungmetaller, organiske miljøgifter, fremmedstoffer som plast, glass og metall, lukt og andre miljøproblemer. Uavhengig om biokullet omsettes slik det er eller inngår som bestanddel i gjødselvare, skal produktet overholde disse kravene.
Hvis et biokull skal inngå som en av flere bestanddeler i en gjødselvare i kvalitetsklasse 0, I eller II, må tungmetallinnholdet i biokullet ikke være høyere enn klasse II. Hvis den blandede gjødselvaren har kvalitetsklasse III, må tungmetallinnholdet i biokullet ikke være høyere enn klasse III.
Det er ikke grenseverdier for organiske miljøgifter i biokullet, men når dere skal vurdere aktsomhetsplikten for organiske miljøgifter som kan oppstå i pyrolyseprosessen anbefaler vi å forholde seg til grenseverdiene for PAH og dioksiner i regelverket for EU-gjødselvarer. Disse er
Det ferdige biokullet skal ikke videreføre smitte til mennesker, dyr eller planter.
Animalske biprodukter må følge bestemmelsene i animaliebiproduktregelverket før pyrolyse (se avsnitt om råvarer). For andre råvarer enn animalske biprodukter, er det ikke krav om forutgående smittereduserende trinn hvis pyrolyseprosessen er tilstrekkelig for å fjerne smittestoffer som kan være i råvarene. Regelverket har ingen konkrete krav til pyrolyseprosessen, men for å sikre god kvalitet på biokullet bør dere vurdere følgende:
Alle gjødselvarer skal ha en varedeklarasjon som er festet på emballasje eller som et følgedokument.
Innholdet i merkingen vil avhenge av hvilken produktkategori produktet omsettes i:
Alle bruksbegrensninger skal oppgis i varedeklarasjonen. I tillegg til begrensninger gitt på bakgrunn av innhold av tungmetaller, kan det også være begrensninger gitt ut fra hva slags opphavsmateriale gjødselvaren er produsert av og hvor den skal brukes.
Når du produserer og omsetter gjødselvarer, skal du ha et internkontrollsystem som sikrer at du følger kravene i regelverket.
Hvis virksomheten skal godkjennes etter animaliebiproduktforskriften, er det krav om internkontroll (egenkontroll) basert på fareanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP).
HACCP har til hensikt å sikre at alle helsefarer som utgjør en risiko for mattryggheten, er kjent, forebygget, eliminert eller redusert til et akseptabelt nivå ved hjelp av prosess eller prosesstrinn i virksomheten. Ofte viser det seg at farene allerede er godt tatt hånd om gjennom å følge de grunnleggende kravene til anlegg og drift (grunnforutsetninger). Likevel må du identifisere mulige svake punkter og vurdere om du må iverksette tiltak for å kontrollere disse.
Kravet til internkontroll står i forordning 1069/2009 artikkel 29 nr. 1. Innholdet i HACCP består av syv punkter, og står i forordning 1069/2009 artikkel 29 nr. 2.
Biokull som skal brukes som jordforbedringsmiddel i økologisk produksjon, må være laget av plantemateriale.
Etter høsting kan plantematerialet kun være behandlet med stoffer som er tillatt å bruke som plantevernmidler i økologisk landbruk. Plantemateriale som er behandlet med andre stoffer vil ikke være tillatt.
Biokullet må overholde følgende grenseverdier:
Bruksklassene i den frivillige, europeiske sertifiseringsordningen for biokull og samsvarer ikke med kvalitetsklassene i nasjonalt regelverk. Her ser du hva dette innebærer.
European Biochar Certification (EBC) er en frivillig, europeisk sertifiseringsordning for biokull. EBC-sertifisert biokull dokumenterer at produksjonen er bærekraftig og at biokullet har en forutsigbar kvalitet. EBC har laget retningslinjer for standardisering av tillatte råvarer, pyrolyseprosesser og produktkvaliteter. Standarden er forskningsbasert og under kontinuerlig utvikling.
Sertifiseringsordningen angir hvilke råvarer som kan brukes til å produsere biokull til ulike formål eller bruksklasser. Bruksklassene er fôr, økologisk produksjon, konvensjonelt landbruk og såkalt urban klasse til bruk i bybeplantning, park og anlegg. Videre har standarden klasser for biokull til industrielle formål, som ikke omtales videre her.
Ved import av biokullprodukter med EBC-sertifikat må du kontrollere om kravene til produktkvalitet etter nasjonalt regelverk er oppfylt. De ulike EBC-bruksklassene samsvarer ikke med kvalitetsklassene etter nasjonalt regelverk.
Biokull sertifisert i EBC-bruksklassene EBC-Agro og EBC-AgroOrganic tilfredsstiller alle krav i EU-gjødselvareregelverket, men må registreres i REACH og søke om CE-merking for å omsettes som et EU-gjødselvare. Flere EU-land, eksempelvis Sverige og Danmark, har anerkjent biokull i klassen EBC-Agro til bruk på jord, men har i tillegg laget egne vedlegg (Country Annex) hvor landets tilleggskrav til biokull fremgår. I Sveits tillates kun rent trevirke i klassen EBC-AgroOrganic til bruk på jord. Et biokull i klassen EBC-AgroOrganic tilfredsstiller kravene gitt i økologiforordningen.
Før du bruker gjødselvarer med biokull, bør du sette deg inn i bruksbegrensninger og andre anbefalinger om lagring og bruk av produktet.
Du vil finne bruksbegrensningene på varedeklarasjon som enten er trykt på emballasje eller blir overlevert som følgedokument.
Varedeklarasjonen inneholder opplysninger om varetype, råvarer, innhold av næringsstoffer, kvalitetsklasse og bruksbegrensninger.
Det er ditt ansvar som bruker å følge bruksbegrensningene. Det er flere grunner til at gjødselvarer har bruksbegrensninger, det kan være for å hindre spredning av smittestoffer, begrense tungmetalltilførsel til jord eller andre helse- og miljøhensyn.
For profesjonelle brukere har regelverket generelle krav til lagring og bruk av produktet. Bønder må inkludere bruk av biokull i gjødselplan. Les mer i del III av forskrift om organisk gjødsel.
For informasjon om eventuelle regionale miljøtilskudd for spredning av biokull, henvend deg til Statsforvalteren i eget fylke.
Reglene for import og samhandel avhenger av om biokullet er laget av ikke-animalsk materiale, eller om det helt eller delvis er laget av animalske biprodukter.
Import av biokull som helt eller delvis er laget av animalske biprodukter fra land utenfor EU/EØS er ikke tillatt.
| EU-gjødselvare | Ikke EU-gjødselvare | |
|---|---|---|
| Fra EU/EØS |
Når disse vilkår er oppfylt, er det ikke krav om handelsdokument. |
|
| Fra utenfor EU/EØS | Ikke tillatt | Ikke tillatt |
Det kreves plantesunnhetssertifikat ved import av gjødselvarer basert på jord, plantedeler, bark, torv, kompost og organisk gjødsel i fast form.
Biokull som er basert på disse råvarene og som har oppnådd følgende krav, trenger ikke følges av et plantesunnhetssertifikat ved import:
Reglene for eksport og samhandel avhenger av om biokullet er laget av ikke-animalsk materiale, eller om det helt eller delvis er laget av animalske biprodukter.
Reglene for eksport og samhandel avhenger av hvilket land biokullet skal til.
De animalske biproduktene må ha oppnådd sluttpunkt før produksjon av biokull.
Pyrolyseanlegget må være godkjent som OFSI-anlegg av det aktuelle landets myndigheter.
Når disse vilkårene er oppfylt, er det ikke krav om handelsdokument.
De animalske biproduktene må komme fra et anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktregelverket i Norge.
Biokull må følges av handelsdokument.
Biokull produsert av animalske biprodukter følger reglene for eksport (til land utenom EØS) av organisk gjødsel (animaliebiproduktforskriften, jf. forordning 1069/2009 artikkel 43 nr. 3 og forordning 142/2011 artikkel 25 nr. 4 og vedlegg XIV kapittel V).
Hvis du skal eksportere biokull til EØS-land eller andre land, må du undersøke med mottakerland om det vil være krav til plantesunnhetssertifikat.