1. The page is not available in English
    English homepage

5. Produktkvalitet

5.1 5.1 Organiske miljøgifter

5.1.1 5.1.1 Aktsomhetsplikt - gjødselvareforskriften

For råslam, aske og biokull setter forskriften grenseverdier for innhold av noen organiske miljøgifter.

Aktsomhetsplikten anses oppfylt for disse miljøgiftene dersom grenseverdiene overholdes.

Regelverk
Gjødselvareforskriften
§ 24. Aktsomhetsplikt for innhold av uønskede stoffer
Virksomhetene skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å
  1. a.
    sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om innholdet av organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester og andre helse- eller miljøskadelige stoffer i råvarer og gjødselvarer
  2. b.
    forebygge, begrense eller forhindre at råvarer og gjødselvarer har et slikt innhold av stoffer som er nevnt i bokstav a at dette kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
For kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom anses plikten i første ledd for å være oppfylt når gjødselvarene oppfyller de aktuelle kravene i §§ 21, 22 og 23. For råslam, aske og biokull anses plikten i første ledd i tillegg å være oppfylt for miljøgiftene det er gitt grenseverdier for i §§ 25, 26 og 27.
Det er ikke tillatt å fortynne de enkelte råvarene for at de skal komme ned på et akseptabelt nivå for innhold av uønskede stoffer. Blanding av ulike tungmetalklasser som beskrevet i §§ 21 til 23 er likevel tillatt.
For gjødselvarer med råvarer av marint opphav skal det analyseres for innhold av arsen.
§ 25. Særlige grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter i råslam
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for råslam:
Organisk miljøgift Grenseverdi
(mg/kg tørrstoff)
Diethylheksylftalat (DEHP) 50
Summen av perfluor oktylsulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA). 0,04
Polyklorerte bifenyler (PCB7) 0,04
§ 26. Særlige tilleggskrav ved produksjon av aske
Aske skal produseres på en slik måte at temperaturen overstiger 450 °C i minst to sekunder. Det totale innholdet av organisk karbon skal være mindre enn seks prosent tørrstoff av materialet.
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for aske:
Organisk miljøgift Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) 6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff
§ 27. Særlige tilleggskrav ved produksjon av biokull
Biokull skal produseres under oksygenbegrensende forhold. Biokull må ha et molforhold mellom hydrogen og organisk karbon på mindre enn 0,7. Biokull av avløpsslam regnes fortsatt som avløpsslam.
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for biokull:
Organisk miljøgift Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) 6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.2 5.2 Spesielle krav

5.2.1 5.2.1 Anleggsjord

Ved etablering eller reetablering av større grønne flater, benyttes ofte anleggsjord som erstatning for jord.

Anleggsjord er et materiale med jordlignende egenskaper som er produsert ved å blande ulike materialer, for eksempel jord, sand, kompost, torv og avløpsslam. Anleggsjord har vanligvis et høyt innhold av mineralsk materiale og gode dreneringsegenskaper som gjør den egnet til å bruke ved etablering av hager, parker, grøntarealer og lignende typer arealer.

Forskriften har grenseverdier for maksimalt innhold av lett tilgjengelig fosfor og nitrogen, dette skal begrense tap av næringsstoffer til nærliggende vann og vassdrag.

Gjødselvareregelverket regulerer ikke bruk av jord som flyttes så lenge jorda ikke blandes med andre materialer.  

Regelverk
Gjødselvareforskriften
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften menes med
  2. b.
    anleggsjord: dyrkingsmedium som brukes ved anlegging av hager, parker, grøntarealer og lignende arealer
  3. c.
    avløpsslam: slam, filtermedium og lignende materialer fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods
  4. d.
    biokull: et karbonrikt produkt framstilt ved termokjemisk behandling av biomasse under oksygenbegrensede forhold
  5. e.
    biorest/råtnerest: restprodukt fra anaerob nedbryting av organisk materiale
  6. f.
    biostimulant: produkt som har som funksjon å stimulere naturlige prosesser slik at planters næringsopptak, næringseffektivitet, toleranse for abiotiske faktorer eller kvaliteten av avlingen blir bedret uavhengig av et eventuelt næringsinnhold i materialet. Materialet kan tilføres planten eller rhizosfæren
  7. g.
    dyrkingsmedium: grunnsubstanser av naturlige eller kunstige råvarer som enkeltvis eller i blanding, uten eller med tilsatte næringsstoffer eller annen tilsetning, brukes som et voksested for planter og matsopp
  8. h.
    fiskeslam: slam fra akvakulturanlegg som består av fôrrester og avføring, uten innhold av død fisk
  9. i.
    gjødsel: produkt som har som hovedoppgave å tilføre næringsstoffer til planter og matsopp og som i bruksmengde og mengde næringsstoff egner seg for årlig tilførsel
  10. j.
    gjødselvare: en samlebetegnelse for ferdige produkt som uten å behandles eller blandes videre, kan brukes til å tilføre næring, til dyrking, som dekkingsmateriale eller på annen måte for å påvirke planters eller matsopps vekstvilkår, og gjødselvaretilsetninger som selges som egne produkter
  11. k.
    gjødselvarekategori: en av følgende kategorier: Organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel, organisk jordforbedringsmiddel, uorganiske jordforbedringsmiddel, organisk dyrkingsmedium, uorganisk dyrkingsmedium, organisk jorddekkingsmiddel, biostimulant og gjødselvaretilsetning
  12. l.
    gjødselvaretilsetninger: stoffer og organismer som brukes for å forbedre produktegenskaper og produksjonsprosesser. Dette omfatter stoffer og organismer som brukes i mindre mengder, for eksempel for å endre frigivelsesmønstre av næringsstoffer, som overflatebehandlingsmidler, for å regulere vannhusholdningen, for å redusere lukt eller for å forbedre prosessen i komposterings- og biogassprosesser
  13. m.
    hygienisering: behandling som har som hovedmål å redusere faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved bruk eller annen håndtering av det organiske materialet
  14. n.
    husdyrgjødsel: husdyrgjødsel som definert i forordning om animalske biprodukter artikkel 3 nr. 20 og artikkel 3 nr. 6, jf. animaliebiproduktforskriften § 2 første ledd. Husdyrgjødsel kan også være iblandet rimelige mengder fôr, strø og vaskevann som naturlig hører med i husdyrholdet eller gjødselhåndteringa
  15. o.
    jord: naturlige løsavleiringer av uorganisk og/eller organisk materiale som har vært utsatt for flere års biologisk aktivitet
  16. p.
    jorddekkingsmiddel: næringsfattig produkt som legges i et lag oppå jord eller dyrkingsmedium for å bedre dens kjemiske, fysiske eller biologiske tilstand, hindre vekst av ugress eller gi prydverdi
  17. q.
    jordforbedringsmiddel: produkt som har som hovedoppgave å påvirke jordas eller dyrkingsmediets kjemiske, fysiske eller biologiske tilstand og som dermed også virker indirekte på planteveksten
  18. r.
    landbruksavfall: fôr- og planterester, rester av dyrkingsmedier og avfall fra matsopproduksjon som oppstår i forbindelse med landbruksvirksomhet.
    Definisjonen omfatter ikke forbrenningsprodukter.
  19. s.
    organisk gjødsel: gjødsel som utelukkende er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse eller en blanding av disse
  20. t.
    organisk-mineralsk gjødsel: gjødsel som består av produkter av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, eller en blanding av disse, og mineralgjødsel
  21. u.
    produsere: å behandle eller foredle gjennom kompostering, utråtning, maling, fresing, oppvarming, tørking, granulering, blanding med andre materialer, pakking, pyrolyse, forbrenning og annen lignende behandling eller foredling
  22. v.
    produsent: enhver fysisk eller juridisk person som produserer en gjødselvare eller har en gjødselvare designet eller produsert, og markedsfører denne gjødselvaren under sitt navn eller varemerke
  23. w.
    råslam: avløpsslam som ikke er hygienisert eller stabilisert
  24. x.
    uorganisk dyrkingsmedium: dyrkingsmedium fremstilt av uorganiske materialer som for eksempel sand, steinull og ekspanderte bergartsmineraler.
§ 29. Næringsinnhold
Næringsinnholdet i gjødselvarene skal være tilpasset anbefalt bruksområde og bruksmengde.
I anleggsjord skal innholdet av lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 40 milligram per 100 gram tørrstoff. I gjødselvarer produsert etter 1. januar 2028 skal likevel mengden lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 30 milligram per 100 gram tørrstoff.
I anleggsjord som inneholder avløpsslam skal innholdet av mineralsk nitrogen være lavere enn 20 milligram per 100 gram tørrstoff.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.3 5.3 Tungmetaller

Det er grenseverdier for tungmetaller i alle råvarer og gjødselvarer som er omfattet av forskriften.

De fleste gjødselvarene har grenseverdier som kommer frem i § 21. Anleggsjord og jord har egne grenseverdier i § 23. 

For fosforrik biorest og eventuelt også andre gjødselvarer til landbruket med et fosforforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet er det mulig å velge grenseverdiene § 22 heller enn § 21. Dette valget må tas før omsetning.

Regelverk

Gjødselvareforskriften

§ 21. Grenseverdier for tungmetall
Gjødselvarer skal klassifiseres i tungmetallklasser. Følgende grenseverdier gjelder for innhold i gjødselvarer i de ulike klassene og må ikke overskrides:
Tungmetallklasse

Grenseverdi
(mg / kg tørrstoff)
0 I II III
Kadmium 0,4 0,8 2 5
Bly 40 60 80 160
Bly i dyrkingsmedier 40 52 52 52
Kvikksølv 0,2 0,6 3 5
Nikkel 20 30 50 80
Sink 150 400 800 1500
Kobber 50 150 650 1000
Krom 50 70 100 150
Første ledd gjelder tilsvarende for klassifisering av råvarene som inngår i produktene. Følgende krav gjelder for tungmetallinnholdet i råvarene:
  1. a.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I.
  2. b.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II.
  3. c.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.
Husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III kan likevel inngå i gjødselvarer i klasse I eller II.
Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsettes til bruk i private hager.
§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold
Grenseverdiene i tabellen nedenfor kan brukes som alternativ til grenseverdiene i § 21 for gjødselvarer som har et fosforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet. Grenseverdiene endres i tråd med nedtrapping av tillatt maksimal tilførselsmengde av fosfor, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. Forholdet mellom innhold av totalfosfor og tungmetallet i slike gjødselvarer regnes som milligram fosfor per kilo tørrstoff dividert på milligram tungmetall per kilo tørrstoff og skal ikke være lavere enn:
2025–2028
3,1 kg P/da		 2029–2032
3 kg P/da		 2033–
2,7 kg P/da
Kadmium 7750 7500 6750
Bly 194 188 169
Kvikksølv 5167 5000 4500
Nikkel 310 300 270
Sink 19 19 17
Kobber 24 23 21
Krom 155 150 135
Tungmetallinnholdet i råvarene skal likevel ikke overskride grenseverdien for tungmetallklasse II angitt i § 21 første ledd med unntak av husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III.
Denne paragrafen gjelder ikke for gjødselvarer som inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel. For slike gjødselvarer gjelder § 21.
§ 23. Særlige grenseverdier for tungmetallinnholdet i anleggsjord og jord som råvare
Kravene i § 21 gjelder ikke for anleggsjord og jord som råvare i gjødselvare. Følgende grenseverdier må ikke overskrides for disse:
Tungmetall Grenseverdi
(mg/kg tørrstoff)
Kadmium 1
Bly 52
Kvikksølv 1
Nikkel 50
Sink 150
Kobber 100
Krom 70
Der jord inngår som en av flere råvarer i anleggsjord eller i andre gjødselvarer, gjelder grenseverdiene i første ledd også for jordkomponenten. Tungmetallinnholdet i andre råvarer i anleggsjord skal ikke overskride grenseverdiene for tungmetallklasse III angitt i § 21 første ledd.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.3.1 5.3.1 Tungmetallklasser

I Norge deler vi i gjødselvarer i fire ulike klasser etter tungmetallinnhold.

Klassene brukes både for råvarer og for ferdige gjødselvarer. Disse fire tungmetallklassene kalles 0, I, II og III.

Klasse III har høyest tungmetallinnhold og klasse 0 har lavest. Det er grenseverdi for syv tungmetaller. For at en gjødselvare skal være i klasse 0 må alle de syv tungmetallene være innenfor verdien i klasse 0. Dersom ett av tungmetallene er i en høyere klasse vil det regnes som den høyeste klasse, selv om alle de seks andre tungmetallene har et innhold som er innfor klassen. Hvilken klasse råvarer og gjødselvarer er i er bestemmende for hvor gjødselvaren kan brukes. Bruksreglene finner du i § 24 i gjødselbrukforskriften, og disse må du vise til i merkingen av gjødselvaren.

I bestemmelsen er det også gitt regler om fortynning. En gjødselvare som er i klasse 0 kan ikke inneholde råvarer med et høyere innhold enn klasse I. Råvarer i klasse III kan som hovedregel bare brukes i gjødselvarer som merkes med klasse III. Unntaket fra dette er husdyrgjødsel og aske i klasse III, som likevel kan brukes som råvare til gjødselvarer i klasse I og II.

Råvarer eller gjødselvarer som har et innhold av tungmetaller, som kommer over klasse III er ikke tillatt å omsette eller bruke etter gjødselforskriftene.

Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsetts for bruk i private hager.

Regelverk
Gjødselvareforskriften
§ 21. Grenseverdier for tungmetall
Gjødselvarer skal klassifiseres i tungmetallklasser. Følgende grenseverdier gjelder for innhold i gjødselvarer i de ulike klassene og må ikke overskrides:
Tungmetallklasse

Grenseverdi
(mg / kg tørrstoff)
0 I II III
Kadmium 0,4 0,8 2 5
Bly 40 60 80 160
Bly i dyrkingsmedier 40 52 52 52
Kvikksølv 0,2 0,6 3 5
Nikkel 20 30 50 80
Sink 150 400 800 1500
Kobber 50 150 650 1000
Krom 50 70 100 150
Første ledd gjelder tilsvarende for klassifisering av råvarene som inngår i produktene. Følgende krav gjelder for tungmetallinnholdet i råvarene:
  1. a.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I.
  2. b.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II.
  3. c.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.
Husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III kan likevel inngå i gjødselvarer i klasse I eller II.
Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsettes til bruk i private hager.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.3.2 5.3.2 Fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold

Biogassprosessen gjør at forholdet mellom tungmetall og tørrstoff endres. Det betyr at råvarer som går inn i biogassprosessen kan gi en gjødselvare i høyere tungmetallklasse enn råvaren når biogassprosessen er ferdig.

Tillatt fosfortilførsel er regulert i gjødselbrukforskriften, og det er åpnet for å se på forholdet mellom fosfor og næringsstoff i stedet for forholdet mellom fosfor og tørrstoff. Øverste rad i tabellen viser den høyeste tillatte tilførselsmengde av fosfor i aktuelle år i gjødselbrukforskriften. I denne sammenheng gjøres det ikke forskjell på regioner slik det gjøres i gjødselbrukforskriften. Fosforbaserte grenseverdier kan benyttes for produkter som har et fosforinnhold på minst 1,5 % av tørrstoffet.

Eksempel på beregning:

  1. Første steg i beregningen er å regne fosforinnholdet om til mg  fosfor per kg tørrstoff. På varedeklarasjon skal fosforinnholdet være oppgitt i prosent av varens vekt, men på et analysebevis kan tallet være oppgitt på annen måte. Derfor må du alltid kontrollere hvilken benevning som er benyttet for fosforinnhold.

    Eksempel:

    Et produkt inneholder 0,8 % fosfor (% av varens vekt) og har et tørrstoffinnhold på 30 %. Kadmiuminnholdet i produktet er 3,1 mg per kg tørrstoff.

    Omregningsformel: Fosforinnhold i prosent * 1 000 000 / tørrstoffinnhold i prosent

    Beregning: 0,8 * 1 000 000 / 30 = 26 667
    Produktet inneholder 26 667 mg fosfor per kg tørrstoff
     
  2. Andre steg i beregningen er å dele fosforinnhold (mg fosfor per kg tørrstoff) på tungmetallinnhold (mg tungmetall per kilo tørrstoff).

    Eksempel: 26 667 mg fosfor per kg tørrstoff/ 3,1 mg kadmium per kg tørrstoff

    Forholdstallet er 8 602
     
  3. Hvis forholdstallet du får i steg 2 er høyere enn verdiene oppgitt i tabellen i § 22 for det aktuelle året, kan produktet benytte seg av bruksreglene for fosforbaserte grenseverdier. Beregningen må utføres for alle tungmetallene.

Råvarene som brukes i produksjonen må være i klasse II eller lavere med unntak av husdyrgjødsel og aske som kan være i klasse III.

Det er ikke lov å bruke denne paragrafen som alternativ til paragraf 21 om gjødselvaren inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel.

Regelverk
Gjødselvareforskriften
§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold
Grenseverdiene i tabellen nedenfor kan brukes som alternativ til grenseverdiene i § 21 for gjødselvarer som har et fosforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet. Grenseverdiene endres i tråd med nedtrapping av tillatt maksimal tilførselsmengde av fosfor, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. Forholdet mellom innhold av totalfosfor og tungmetallet i slike gjødselvarer regnes som milligram fosfor per kilo tørrstoff dividert på milligram tungmetall per kilo tørrstoff og skal ikke være lavere enn:
2025–2028
3,1 kg P/da		 2029–2032
3 kg P/da		 2033–
2,7 kg P/da
Kadmium 7750 7500 6750
Bly 194 188 169
Kvikksølv 5167 5000 4500
Nikkel 310 300 270
Sink 19 19 17
Kobber 24 23 21
Krom 155 150 135
Tungmetallinnholdet i råvarene skal likevel ikke overskride grenseverdien for tungmetallklasse II angitt i § 21 første ledd med unntak av husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III.
Denne paragrafen gjelder ikke for gjødselvarer som inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel. For slike gjødselvarer gjelder § 21.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5.3.3 5.3.3 Tungmetall i anleggsjord og jord som råvare

Det er egne regler for tungmetallinnhold i anleggsjord og jord som råvare.

Anleggsjord brukes ofte over store areal, som erstatning for jord. Jord som råvare er naturlig jord. Dette kan være jord som for eksempel er fjernet på grunn av anleggsarbeid, og som brukes som en av flere råvarer inn i produksjon av en gjødselvare.

Grenseverdien for jord som råvare gjelder ikke bare for jord som råvare som anleggsjord, men også når den brukes i blandinger til andre typer gjødselvarer.  

Grenseverdiene bygger blant annet på normverdiene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, men de er tilpasset bestemmelsen i gjødselbrukforskriften om bruk av gjødselvarer på jord med høyt tungmetallinnhold. Innholdet av tungmetaller skal være lavere enn det som er angitt i tabellen.

Regelverk
Gjødselvareforskriften
§ 23. Særlige grenseverdier for tungmetallinnholdet i anleggsjord og jord som råvare
Kravene i § 21 gjelder ikke for anleggsjord og jord som råvare i gjødselvare. Følgende grenseverdier må ikke overskrides for disse:
Tungmetall Grenseverdi
(mg/kg tørrstoff)
Kadmium 1
Bly 52
Kvikksølv 1
Nikkel 50
Sink 150
Kobber 100
Krom 70
Der jord inngår som en av flere råvarer i anleggsjord eller i andre gjødselvarer, gjelder grenseverdiene i første ledd også for jordkomponenten. Tungmetallinnholdet i andre råvarer i anleggsjord skal ikke overskride grenseverdiene for tungmetallklasse III angitt i § 21 første ledd.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no