Blodlus
Blodlus (Eriosoma lanigerum) kan føre til store avlingstap i produksjon av eple. Her får du veiledning om meldeplikt, forebygging og bekjempelse.
Varsle om planteskadegjører
Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av denne skadegjøreren.
Påvist i Norge
Blodlus er en regulert skadegjører som er påvist i flere fruktområder i Norge.
Om skadegjøreren
Blodlus kan gjøre skade på både røtter, stamme, greiner og skudd.
Blodlus sitter på barken på stamme, greiner, skudd og røtter og er dekket av et bomullsaktig hvitt vokslag. Klemmes selve bladlusa i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet blodlus.
Over lengre avstander spres blodlus med plantemateriale. Over korte avstander spres blodlus ved kontaktsmitte eller med vind.
Etter forskrift om plantehelse, § 4b og vedlegg 2, er blodlus forbudt å spre med planter og formeringsmateriale av eple, pære, kvede med flere.
I Europa lever og overvintrer blodlusa først og fremst på eple (Malus spp). I tillegg kan pære (Pyrus), mispel (Cotoneaster) og kvede (Cydonia), samt flere andre arter bli angrepet av blodlus.
Blodlus kan overføre smitte til friske trær. For å eliminere smittespredning til nabotrær, andre felt og produksjonssteder er det viktig å overvåke blodlussituasjonen. For å komme fram til en effektiv bekjempelsesstrategi, bør dyrker ta kontakt med NIBIO eller rådgivingstjenesten.
I henhold til forskrift om plantehelse, § 4b, vedlegg 2, er blodlus forbudt å spre med planteslekter oppgitt i vedlegget nr. 6.
Epledyrkere som får påvist blodlus kan fortsette med sin produksjon, men må iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe blodlus på sine arealer.