Rødhalsbukk

• Ovale til runde utgangshull på 12 mm i diameter, vanligvis nederst på stammen eller på store sidegrener
• Rødbrunt borestøv ('sagflis') i små hauger ved foten av treet eller i grenvinkler
• Brede ganger fylt med trevlete sagflis under barken
• Døde greiner og tredød

Mest sannsynlig introduksjonsvei til Norge vil være handel. Egg, larver og/eller pupper følger som blindpassasjer med planteskoleplanter eller treemballasje. 

Livssyklus 

Egg: 2 mm lang, oval og hvit til lysgrønn. 

Larve: Unge larver er kremfargede med små, brune hoder. Fullvoksne larver er noe gulere og ca 4 - 5 cm lange. Hos store larver er den fremste ryggplaten mørk. 

Puppe: Først kremfarget, senere med brune/svarte flekker. Den er ca. 3 cm lang og ligger i puppekammere som inneholder grov sagflis. 

Voksne individer: Trebukken er svart og skinnende med svarte antenner og ben. Den er 2,2 til 3,8 cm lang. Den har et lakkrød, ringformet led på forkroppen med noen få store knuter. Antennene er nesten like lange (hunner) eller enda lengre (hanner) enn kroppen. 

Eggene legges i sprekker i barken på den nederste delen av stammen eller på hovedgrener. Larven trenger gjennom barken og gnager lange ganger under barken, både i spindel- og i kjerneveden. Den forpupper seg inne i kjerneveden. Utviklingstiden er mellom 2 og 4 år, avhengig av klimaforholdene. Larver og pupper kan bare oppdages ved å sage inn i treet. Man kan finne larver i forskjellige stadier hele året. Det voksne individet spiser blader, bladstengler og bark. Det er ingen registrering av angrep i røttene. 

Hovedverten er kirsebærslekten. Andre vertplanter er kinakastanje (Castanea molissima), valnøtt (Juglans regia) og rødeik (Quercus rubra).