Nasjonal handlingsplan for berekraftig bruk av plantevernmiddel
Handlingsplanen fastset mål og tiltak for å redusere avhengigheita av plantevernmiddel, og for å redusere risikoen for negative verknader av bruken av plantevernmiddel på helse og miljø. Planen gjeld for 2021 til 2025.
Du kan lese handlingsplanen her:
Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2021-2025 (regjeringen.no)
Forskrift om plantevernmiddel gjennomfører EØS-regelverk på plantevernmiddelområdet. Dette gjeld regelverk om godkjenning av plantevernmiddel forordning (EF) 1107/2009 og direktiv 2009/128/EF om berekraftig bruk av plantevernmiddel. Direktivet set krav til nasjonal handlingsplan og gir enkelte føringar for innhaldet, samt krav om at handlingsplanen skal reviderast minst kvart femte år. I samsvar med direktivet skal tiltaka i handlingsplanen bidra til å redusera avhengigheita av kjemiske plantevernmiddel.
Hovudmålet er å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmiddel og å redusera avhengigheita av kjemiske plantevernmiddel.
Delmål
- Yrkesbrukarar skal ha eit bevisst forhold til bruk av plantevernmiddel og skal nytte integrert plantevern.
- Godkjenning av plantevernmiddel skal sikre minst mogleg risiko for helse og miljø under norske forhold, og kunnskapen om plantevernmiddel under norske forhold må difor vere god.
- Førekomsten av restar av plantevernmiddel i norskprodusert mat og drikkevatn skal vere lågast mogleg og skal ikkje overskride vedtekne grenseverdiar.
- Kunnskap om førekomsten av plantevernmiddel i grunnvatn og overflatevatn skal betrast.
- Forureining til vatn skal reduserast.
- Førekomsten av plantevernmiddel i overflatevatn skal ikkje overskride nivå som kan gi skade på miljøet. I løpet av planperioden skal andel prøver med funn av nivå som kan ha effekt på miljøet halverast.
- Førekomsten av plantevernmiddel i grunnvatn skal ikkje overskride grenseverdiar for drikkevatn.
- Bruk av kjemiske hobbypreparat skal reduserast.
Risikoindikator
Noreg har ei miljøavgift for plantevernmiddel der avgifta er differensiert etter preparata sin helse- og miljørisiko. Føremålet med differensieringa er å redusere forbruket av dei preparata som representerer høgast risiko for helse og miljø. Dette systemet vert og brukt for å sjå på utviklinga av risiko over tid ved å sjå på omsetningstala for plantevernmiddel i dei ulike gebyrklassane. Mattilsynet publiserer resultata kvart år i årsrapporten: Om Mattilsynet
EU har utvikla to indikatorar (HRI1 og HRI2) for å syne utviklinga av risiko på plantevernmiddelområdet. Desse indikatorane er tatt inn i norsk regelverk, og Eurostat gjer ei årleg berekning av desse. Hovudindikatoren HRI1 vert rekna ut frå omsetningstal for aktive stoff og ei kategorisering av aktive stoff i fire grupper og sju kategoriar med ulike poeng. Poenga vert så multiplisert med tal basert på omsetningsstatistikken for plantevernmiddel, og summerte.
Kategoriseringa og poenggivinga er baserte på om dei aktive stoffa er låg-risiko aktive stoff, om dei har ei vanleg godkjenning, om dei er kandidatar for substitusjon eller om dei ikkje er godkjende. Tilleggsindikatoren HRI2 baserer seg på den same inndelinga av plantevernmiddel, men på basis av tal på gitte nødstillatingar.
Dei norske indikatorane er meir detaljerte på plantevernmidla sine eigenskapar og gir difor eit betre bilete av utviklinga i helse- og miljørisiko. Det er difor bestemt at dei nasjonale indikatorane er dei primære indikatorane i Noreg. Dei norske indikatorane viser òg utviklinga over lengre tid.