Hvordan virker en vegetert buffersone?
Plantevernmidler transporteres i vann på to ulike måter.
De er enten løst i vannet eller bundet til partikler i vannet. En vegetert buffersone renser hovedsakelig vannet som renner av jordet (overflateavrenningen) på to måter:
- Vegetasjonen bremser vannet og holder igjen partikler og plantevernmidler bundet til disse.
- Når markvegetasjonen bremser vannet, vil også vannet i større grad trenge ned (infiltreres) i jorda. De plantevernmiddelrestene som er løst i vannet vil derfor også havne i jorda i stedet for å renne på overflaten og ut i overflatevannet.
Når de havner i jorda kan de enten bindes til jorda og bli utilgjengelige for transport, brytes ned, tas opp av planterøtter eller ledes til overflatevann via makroporer.
Vegeterte buffersoner som fungerer godt har tett og veletablert vegetasjon langs bakken. Når rotsystemet er tett, blir jorda mer porøs og den blir bedre til å holde på vann. Tett vegetasjon gir mer organisk materiale i jorda, noe som fører til at plantevernmiddelet får flere plasser å binde seg til i jorda.
Dette gjør at plantevernmiddelet ikke like lett lar seg føre med av vann som renner av jordet. Det er også en fordel om vegetasjonen i buffersonen består av grasarter som har stive strå, siden dette er viktig for å bremse hastigheten av jordpartikler i avrenningen. Det kan også være trær i buffersonen.
Trærnes røtter fungerer som armering i jorda. På grunn av dype rotsystemer vil de også føre til en bedre infiltrasjon av vannet i buffersonen. Røttene kan derimot også danne makroporer i jorda som gir en økt lekkasje av plantevernmidler.