Lettelser i forbudet mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr ("fôringsforbudet")
Regelverket som gjelder ved bruk av sidestrømmer fra slakterier, som animalske proteiner, kan i noen tilfeller oppleves som en barriere for bedre tilgang på norske ressurser og bærekraftig fôr. Her får du en oversikt over dagens tilstand og hva Mattilsynet gjør på feltet.
TSE-regelverket stiller krav ved bruk av animalsk materiale i fôr
Det finnes restriksjoner for hvilke bearbeidede animalske proteiner (PAP) som kan brukes i fôr til ulike produksjonsdyr.
Proteiner fra drøvtyggere er ikke tillat å bruke i fôr til produksjonsdyr (inkludert fisk), og det er heller ikke tillat å bruke proteiner fra andre dyr i fôr til drøvtyggere. Grunnen er at slike proteiner kan spre dødelige sykdommer som ødelegger hjernevevet, såkalte overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Som forebygging blir dette regulert av TSE-regelverket som er svært strengt og også stiller krav til atskillelse av materiale fra ulike dyrearter – fra slakteri og helt fram til bruk i kraftfôr. Dette skal forhindre at fôr til drøvtyggere forurenses med forbudte animalske proteiner, og at drøvtyggerprotein forurenser fôr til andre produksjonsdyr.
Det er imidlertid tillat å benytte fiskemel i fôr til fisk, fjørfe og svin, og fôring av fjørfe med PAP fra svin og fôring av svin med PAP fra fjørfe.
Samtidig må kannibalsimeforbudet overholdes, noe som innebærer at produksjonsdyr ikke må fôres med proteiner som stammer fra dyr av samme art.
Det er også viktig å huske på at det kun er animalske biprodukter i den laveste risikokategorien (kategori 3) som er tillatt brukt i fôr til produksjonsdyr (for ordens skyld må det nevnes at dette ikke er regulert gjennom TSE-regelverket, men gjennom EUs regelverk for animalske biprodukter, ABP-regelverket). Samtlige vurderinger og refleksjoner her bygger på denne forutsetningen, som vi ser på som et riktig grunnlag for trygt fôr.
Veiviseren vår kan også hjelpe deg med å finne ut hvilke animalske materialer som er tillatt i fôr til ulike dyreslag:
Sjekk hvilke materialer du kan bruke til fôr og gjødsel
I tillegg har vi en egen veileder med utfyllende informasjon om TSE-regelverket:
TSE-regelverket sprang ut av kugalskapsskandalen
Bakgrunnen for det strenge TSE-regelverket som kom tidlig på 2000-tallet, er kugalskapsskandalen i Storbritannia på 90-tallet (forårsaket av BSE, en form for TSE som rammer storfe). Utbruddet av kugalskap skyldtes at proteiner fra BSE-smittede storfe ble brukt i fôr til drøvtyggere uten tilstrekkelig bearbeiding for fjerning av smitte.
Den epidemiologiske BSE-situasjonen i EU og verden har endret seg betydelig siden denne skandalen, og landene i EØS-området er nå i hovedsak klassifisert til å ha ubetydelig ("negligible") risiko for BSE.
Oppdatert informasjon om den globale BSE-situasjonen kan du finne på Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) sin nettside Bovine spongiform encephalopathy (woah.org).
Vår vurdering av mulige endringer i TSE-regelverket
Mattilsynet vurderer at det at det er grunnlag for å diskutere lettelser i fôringsforbudet innenfor trygge regelverksrammer med mål om en mer balansert og kunnskapsbasert risikohåndtering og for å fremme bruk av bærekraftige og norske fôrressurser til produksjonsdyr. Dette med bakgrunn i redusert smitterisiko, og at det har vært videreutvikling i analysemetoder, kontrollsystemer og kunnskap på området. Siden vi følger EØS-regler på området, forventer vi imidlertid en langsiktig prosess før dette kan skje.
I mars 2025 sendte vi et brev til EU-kommisjonen med seks konkrete forslag til lettelser i fôringsforbudet. I brevet begrunnet vi forslag om å tillate
- bruk av marine råvarer (fiskemel) i fôr til drøvtyggere, og tillate at kraftfôr til fjørfe og svin som inneholder marine råvarer kan lages på samme produksjonslinje som drøvtyggerfôr
- produksjon av svinefôr med PAP fra fjørfe og fjørfefôr med PAP fra svin på samme produksjonslinje
- bruk av PAP fra drøvtyggere i fôr til svin, fjørfe og fisk,
- bruk av gelatin og collagen fra drøvtyggere
- bruk av PAP fra svin og fjørfe i fôrsubstrat til oppdrettsinsekter og
- bruk av blandet PAP fra svin, fjørfe og drøvtyggere i fôrsubstrat til insekter
Mange kraftfôrfabrikker produserer fôr til både drøvtyggere, svin og fjørfe på samme produksjonslinje, noe som gjør at marine råvarer ofte utelates fra fôr til landdyr. Vi vurderer at marine råvarer bør kunne tillates siden det etter at forbudet ble innført er utviklet analysemetode som muliggjør kontroll og at European Food Safety Authority (EFSA) har vurdert at risikoen er minimal eller ikke-eksisterende.
For å få til en bedre utnyttelse av animalske proteiner i fôr til svin, fjørfe og fisk ser vi behov for å vurdere muligheten for mindre strenge regler for atskillelse for animalsk materiale fra ulike dyrearter i hele kjeden (slakteri, foredling PAP, kraftfôrfabrikk). For å få til en endring i slike regler er det imidlertid behov for en ny kvantifiserbar kontrollmetode, og en aksept for en mindre sensitiv analysemetode. I den forbindelse ser vi et behov for en ny risikovurdering hos EFSA om risiko for TSE hos fisk, svin og fjørfe ved små mengder kryssforurensing.
Vi har forstått at det som ville gi størst nytte for næringen, hadde vært å tillate bruk av blandet PAP (kategori 3) fra ulike dyrekategorier (svin, fjørfe og drøvtyggere). Dette er det trolig vanskelig å få gjennomslag for i regelverksarbeidet i EØS-området. I den sammenheng vil i tillegg kannibalismeforbudet gjøre at et slikt blandet produkt vil få begrenset bruksområde. Et bruksområde vi imidlertid vurderer som relevant for blandet PAP, er bruk som substrat til insekter (se listen med foreslåtte endringer ovenfor).
Hvis du ønsker mer informasjon om våre vurderinger, kan du lese hele brevet til EU-kommisjonen her:
Letter from Norway to the Commission on future discussion on lifting the feed ban
Mattilsynets bidrag i arbeidet med lettelser i fôringsforbudet
Vi vil
- arbeide langsiktig for lettelser i fôringsforbudet innenfor trygge regelverksrammer
- ha dialog med bransjen og bransjeorganisasjoner som de europeiske bransjeorganisasjonene for animalske biprodukter (EFPRA) og for kraftfôr- og premiksprodusenter (FEFAC). Vi har delt vårt innspill med disse bransjeorganisasjonene, og vi ser at de har utarbeidet et strategidokument som blant annet inneholder tilsvarende forslag om lettelser i fôringsforbudet: EU Feed Circularity Catalogue (fefac.eu)
- ha dialog med forskning og understreke behov for kunnskap om at lettelser kan gjennomføres innenfor trygge rammer
- jobbe for en ny EFSA-vurdering om risiko for TSE hos fisk, svin og fjørfe ved små mengder kryssforurensing