Valg av legemidler til ikke-matproduserende dyr (art. 112)
Reglene for ikke-matproduserende dyr tar spesielt for seg rekkefølge for valg av legemidler.
Når du velger legemidler for ikke-matproduserende dyr (inkludert hester som er tatt ut av matkjeden), betyr det nye kaskadeprinsippet at du skal velge legemidler i rekkefølgen som er oppført i art. 112. Punktlisten skal leses og følges fra topp til bunn, det vil si at du bare kan bruke et legemiddel lenger ned på listen hvis det ikke er noe egnet legemiddel høyere opp på listen. Velg legemidler i denne rekkefølgen:
A. Et legemiddel som er markedsført i Norge for den aktuelle indikasjonen til den aktuelle dyrearten.
B. Et annet veterinærpreparat markedsført i Norge eller et annet EØS-land for bruk til samme dyrearter eller andre dyrearter, for samme diagnose eller for en annen indikasjon. Vær oppmerksom på at du må søke om godkjenningsfritak fra Direktoratet for medisinske produkter hvis du bruker legemidler fra et annet land.
C. Et humant legemiddel (preparat)
Humanlegemidler med utleveringsbestemmelser (f.eks. «kun til sykehus», «kun til spesialist», «kun til bruk på mennesker») kan ikke rekvireres av dyrehelsepersonell uten at Direktoratet for medisinske produkter etter søknad har gitt unntak fra utleveringsbestemmelsen. Dette er jfr. § 7 –4 i legemiddelforskriften. Et eksempel på at det kan være aktuelt å søke om unntak, er bruk av rifampicin til føll. Slike unntak krever god begrunnelse og vil ikke bli innvilget for alle virkestoffer.
Legemidler med innhold av virkestoffer som er klassifisert som ulovlige narkotika i henhold til narkotikaforskriften § 5 kan bare rekvireres og benyttes dersom Direktoratet for medisinske produkter etter søknad har gitt unntak fra forbudet mot anskaffelse, oppbevaring, besittelse og bruk av slike stoffer.
D. Et veterinærpreparat som er framstilt på apotek (ex tempore) i samsvar med en veterinærresept.
E. Et veterinærpreparat som er markedsført i et land utenfor EU (tredjeland) for samme dyreart og indikasjon. Dette gjelder imidlertid ikke for immunologiske preparater.
*Ved behandling av hester med stoffer/legemidler som ikke står oppført i tabell 1 i forordning (EU) 37/2010 som er implementert i forskrift om grenseverdier av legemiddelrester i næringsmidler, skal den føres i hestepasset.
Dersom hesten er behandlet med stoffer/legemidler som gjør at den aldri kan brukes til menneskemat, har veterinæren som behandler hesten, plikt til å melde fra til Nasjonalt Hesteregister at hesten er tatt ut av matkjeden. Fristen for å melde er senest 7 dager etter behandling av hesten jfr. § 48 i Landdyrsporbarhetsforskriften.
Når det for hest brukes legemidler som ikke er oppført i tabell (1) i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler, men som er oppført i hestelisten i forskrift om bruk av visse legemidler til dyr av hestefamilien, kan hesten etter seks måneders tilbakeholdelsestid slaktes og brukes til humant konsum.
Regelverk
Artikel 112
Bruk av legemidler utenfor vilkårene for markedsføringstillatelsen på dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon
1. Som unntak fra artikkel 106 nr. 1 kan den ansvarlige veterinæren dersom det i en medlemsstat ikke finnes noe godkjent legemiddel til dyr for en indikasjon som gjelder en dyreart som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, på vedkommendes direkte personlige ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse, unntaksvis behandle de berørte dyrene med følgendelegemidler:
a) Et legemiddel til dyr som er godkjent i henhold til denne forordning i den relevante medlemsstaten eller i en annen medlemsstat til bruk på samme dyreart eller en annen dyreart, for samme indikasjon eller en annen indikasjon.
b) Dersom det ikke finnes noe legemiddel til dyr som nevnt i bokstav a) i dette nummer, et legemiddel til mennesker som er godkjent i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004.
c) Dersom det ikke finnes noe preparat som nevnt i bokstav a) eller b) i dette nummer, et legemiddel til dyr framstilt ex tempore i samsvar med en veterinærresept.
2. Bortsett fra når det gjelder immunologiske legemidler til dyr, kan den ansvarlige veterinæren dersom det ikke er noe preparat tilgjengelig som nevnt i nr. 1, under vedkommendes direkte ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse unntaksvis behandle et dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, med et legemiddel til dyr som er godkjent i et tredjeland for samme dyreart og samme indikasjon.
3. Veterinæren kan administrere preparatet personlig eller tillate at dette gjøres av en annen person underlagt veterinærens ansvar i samsvar med nasjonale bestemmelser.
4. Denne artikkel får også anvendelse på en veterinærs behandling av hestedyr, forutsatt at det er erklært å ikke være beregnet på slakting til konsum i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4.
5. Denne artikkel får også anvendelse når et godkjent legemiddel til dyr ikke er tilgjengelig i den relevante medlemsstaten.