Veterinærresept (art. 105)

Publisert

22.09.2022

En veterinærresept skal bare utstedes etter at en veterinær har foretatt en klinisk undersøkelse eller andre egnede vurderinger av helsetilstanden til dyret eller gruppen av dyr. (nr. 3, artikkel 105).  

Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m er oppdatert med samme kravene i artikkel 105. 

I henhold til nr. (5) i artikkel 105, skal en veterinærresept minst inneholde følgende informasjon: 

a) Identifisering av dyret eller gruppen av dyr som skal behandles. 

Dette kan for eksempel skrives slik: 

Et mindre antall dyr, opp til ca. 10 individregistrering. For større grupper av dyr, f.eks: Alle   lam under ett år, alle dyr unntatt nr. xyz som skal slaktes, og lignende. Det viktige er at behandlede dyr skal kunne skilles fra ubehandlede dyr i ettertid. For kjæledyr kan for eksempel navn på dyret oppgis. 

b) Dyreeierens eller dyreholderens fullstendige navn og kontaktopplysninger (for eksempel postadresse, e-post, mobiltelefon, organisasjonsnummer osv.) 

c) Utstedelsesdato

d) Veterinærens fullstendige navn og kontaktopplysninger, herunder yrkesregistreringsnummer (HPR nummer) 

e) Veterinærens underskrift eller en tilsvarende elektronisk form for identifisering av veterinæren

f) Det forskrevne preparatets navn, herunder dets virksomme stoffer

Dette betyr at både handelsnavn og virkestoff(er) skal angis

g) Legemiddelform og styrke

h) Forskrevet mengde eller antall pakninger, herunder pakningsstørrelse

i) Dosering

j) For matproduserende dyr: tilbakeholdelsestid (selv om denne er null) 

k) Eventuelle advarsler som er nødvendige for å sikre riktig bruk, herunder, dersom det er relevant, for å sikre en forsiktig bruk av antimikrobielle stoffer

l) Dersom et preparat er forskrevet i samsvar med artikkel 112, 113 og 114 (kaskadene), kreves det en erklæring* om dette

m) Dersom et preparat er forskrevet i samsvar med artikkel 107, nr. 3 og 4 (antibiotika for bruk til profylaktisk eller metafylaktisk bruk), kreves det en erklæring* om dette

 *Når det gjelder erklæringen som kreves i punktene (L) og (M) kan dyrehelsepersonell for eksempel skrive følgende på resepten: 

Denne behandlingen er forskrevet i henhold til artikkel 112/113/114 nr. (1) punkt (….).  

Det samme kan skrives på resepten når det gjelder bruk av antimikrobielle midler i samsvar med artikkel 107, nr. 3 og 4. 

I journalen til dyrehelsepersonell skal det utdypes med en redegjørelse om sykdommen og årsak til at det brukes legemidler etter kaskadeprinsippet eller der antibakterielle midler brukes som profylakse eller metafylakse. Grunnlaget for slik bruk kan være for å oppnå bedre effekt basert på erfaring, anbefaling fra kunnskapsinstitusjoner, ny forskning, lab-resultater osv.  En slik redegjørelse er en viktig dokumentasjon som kan fremvises for tilsynet ved en eventuell inspeksjon. 

En norsk resept til dyr er gyldig for utlevering fra apotek i alle land i EU/EØS land, forutsatt at all informasjon som er angitt i artikkel 105 er ført inn i resepten. Hvert land kan også beslutte at visse legemidler ikke kan utleveres med utenlandsk resept. Mattilsynet har ingen informasjon om slike begrensninger i andre EU/EØS-land, og spørsmål om dette bør henvises til det respektive landets ambassade. 

Resept fra et annet EU/EØS-land er gyldig i Norge dersom den inneholder de nevnte opplysninger i nr. (5) i artikkel 105 og er skrevet på et språk som apoteket forstår.  Norge har per i dag ingen digitale kanaler for å motta elektroniske veterinærresepter fra andre land. 

Kommisjonen kan utstede en rettsakt som forklarer hvordan en standardisert resept skal se ut, men det har foreløpig ikke skjedd. 

En resept fra et annet EU/EØS-land kan utleveres hvis det gjelder et markedsført legemiddel eller et legemiddel som er fremstilt på apotek. Nr. 9 i art. 105 lyder: 

“Det forskrevne preparatet skal utleveres i samsvar med nasjonal rett”.  

Dette betyr at våre nasjonale bestemmelser også kommer til anvendelse ved rekvirering og utlevering av legemidler til dyr når apotekene får resept fra en annen EU/EØS-stat. 

Om legemidler som trenger tillatelse fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP)  (humanlegemidler med utleveringsbestemmelser), se under valg av legemidler til ikke matproduserende dyr, artikkel 112 punkt C. 

Resept-gyldigheten: 

Resept og rekvisisjon har en gyldighetstid på ett år fra utstedelsesdato jfr. § 4-4 i Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. 

Når det gjelder reseptgyldigheten for antimikrobielle midler til dyr, er gyldighetstiden 5 dager, slik det fremgår av forordning (EU) 2019/6 artikkel 105 nr. 10. 

Nr. 10 i artikkel 105 lyder: 

En veterinærresept på antimikrobielle preparater skal være gyldig i fem dager fra utstedelsesdatoen. 

Definisjonen av antimikrobielle preparater fremgår av punkt (12) i artikkel (4) som følger: 

«antimikrobielt stoff» ethvert stoff med en direkte virkning på mikroorganismer som brukes til behandling eller forebygging av infeksjoner eller infeksjonssykdommer, herunder antibiotika, antivirusmidler, antisoppmidler og antiprotozomidler, 

Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m.  er oppdatert og samkjørt med dette kravet. 

I noen tilfeller kan produksjonstiden for medisinert fôr bety at det går mer enn fem dager fra resepten skrives til medisinfôret utleveres. I slike tilfeller vil en løsning kunne være at rekvirenten først legger inn en produksjonsbestilling til tilvirker. Utstedelse av selve resepten som inneholder et antimikrobielt stoff kan gjøres når medisinfôret er ferdig tilvirket og klart til utlevering. 

Vi anbefaler at dyrehelsepersonell gjør dyreholder oppmerksom på at resepten kun er gyldig i 5 dager. 

Regelverk