Slik forebygger du åpen eller lukket yngelråte
Yngelråte er en alvorlig bisykdom som kan svekke eller ødelegge hele bisamfunn. Her får du informasjon om hvordan smitten sprer seg, hva du kan gjøre for å forebygge, hvordan du kjenner igjen symptomer, og hvilke plikter du har dersom sykdommen oppstår.
Slik spres smitte av åpen yngelråte hos bier
Åpen yngelråte smitter gjennom kontakt mellom bier, og via utstyr, materiell, honning og smittede omgivelser. Ved sanering av smittet birøkt er det viktig å planlegge og gjennomføre dette grundig, og gjennom vask, desinfeksjon og eventuelt destruksjon fjerne all smitte.
Birøktere kan forebygge både åpen og lukket yngelråte ved blant annet å:
- Skifte til dronninger fra bistammer med god utrenskningsevne
- Jevnlig skifte ut vokstavler og sende gamle vokstavler til omsmelting
- Rengjøre kubemateriell
- Plassere biene i områder med godt nektartrekk og god pollenforsyning
- Fôre biene i trekkpauser
Ikke å fôre biene med honning og pollen, eller bruke bruk bimateriell, som kan være kontaminert med den sykdomsfremkallende bakterien.
Symptomer på åpen yngelråte hos bier
Både arbeider-, dronning- og dronelarver er mottakelige for M. plutonius. Larver som dør av åpen yngelråte gjør det fordi de sulter i hjel.
De døde larvene kan ligge i forvridde stillinger. Små larver blir delvis gjennomsiktige og har ofte synlige luftrør. Store larver blir slappe og synker sammen på undersiden av cellene. De blir fløtefargede og kan lukte syrlig.
De døde larvene tørker raskt inn til skorper som biene fjerner relativt lett. Hvis en stor andel av larvene er affisert, vil yngel-leiet få et "lappete" utseende ettersom de voksne biene fjerner syk/død yngel og dronningen legger nye egg i de cellene som blir ledige.
Enkelte larver dør først etter at cellene er forseglet. Mens cellelokkene over frisk yngel er konvekse, vil cellelokkene over syk yngel være konkave og av og til gjennombitte. Død yngel i forseglede celler er som regel slapp, slimete og sortbrun. Den slimete larvemassen er noe trådtrekkende, men likevel ikke i så utpreget grad som ved lukket yngelråte, og har en ubehagelig sur lukt. Etter hvert tørker larvemassen inn til skorper, som med litt vanskelighet, fjernes av biene. Symptomene i forseglede celler kan forveksles med lukket yngelråte.
Utviklingen av sykdommen er kompleks, og ennå ikke klarlagt fullt ut. Sykdommen kan utvikle seg over måneder eller år, der den svekker, men ikke dreper bisamfunnet. Symptomene kan bli mer eller mindre alvorlige eller forsvinne helt. Ofte ses sesongmessige variasjoner. Symptomene er ofte tydeligst på våren og forsommeren. Smittepresset i kuben vil etter hvert kunne bli så høyt at en stor andel av yngelen blir infisert. Bisamfunnet vil dermed bli svekket og til slutt dø ut.
Bakgrunn for rådet
Som dyreholder er du ansvarlig for å følge med på tilstanden til biene, og melde fra til Mattilsynet dersom det oppstår symptomer som kan innebære smittsom sykdom. Birøktere som har fått pålegg om restriksjoner, må følge disse for å hindre videre smitte til andre bihold. Kontakter til smittet bihold skal i samråd med Mattilsynet samle prøvemateriale som skal analyseres.
Ved påvisning av åpen yngelråte blir birøkteren pålagt å gjennomføre avliving og sanering. Dette gjøres også i samråd med Mattilsynet.
Birøktere som blir pålagt å avlive og sanere sine bigårder, kan søke om erstatning fra Statsforvalteren. Formålet med ordningen er å gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot dyresykdommer og smittestoffer.