Utvalg, geografi og tilsyn

Det er noen vesentlige forskjeller i utvalget i tilsynskampanjen i 2021–2022 og i tilsyn med gris i 2025.

I tilsynskampanjen i 2021 – 2022 gjorde vi tilsyn basert på tilfeldig utvalg. Målet var å få et representativt bilde av dyrevelferden i norske grisehold. Veterinærinstituttet valgte ut 600 besetninger tilfeldig fordelt etter tetthet i de ulike delene av landet.

I 2025 har vi ført tilsyn der vi vurderer at risikoen er størst. Det betyr at vi har brukt data og tidligere erfaringer til å plukke ut de gårdene hvor det er mest sannsynlig at vi finner utfordringer. Hovedkontoret ved seksjon analyse og seksjon dyrevelferd har valgt ut 90 besetninger basert på dyrehold som har eller har hatt vedvarende utfordringer med dyrevelferd (KDD), som er under oppfølging eller på grunnlag av utvidet sykdomsregistrering i slakteritilsyn.

Dette betyr i hovedsak to ting:

  • Det er større sannsynlighet for å finne mer avvik enn ved et tilfeldig utvalg.  
  • Dette er ikke et bilde av hele næringen: Oppsummeringen fra 2025 kan ikke brukes til å si noe om hvordan den typiske norske svineprodusenten driver. Oppsummeringen viser kun tilstanden i den gruppen vi har valgt ut.

Mens det tilfeldige utvalget i 2022 ga oss nødvendig kunnskap om hele næringen, gjør det risikobaserte utvalget i 2025 at vi bruker ressursene våre der det er størst behov.

Se også:

Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021–2022


Resultater fra tilsynet

Dyrevelferden er vurdert som god eller tilfredsstillende i 60 av 85 besetninger. Oppsummeringen baserer seg i all hovedsak på opplysninger som er registrert i Mattilsynets tilsynssystem (MATS). Vi har i tillegg gjort en helhetlig vurdering av dyrevelferden i dyreholdene vi har ført tilsyn med.

Mattilsynet har fått tilbakemelding fra næringen om at det kan gi et feilaktig bilde av dyrevelferden totalt når vi ikke skiller mellom større og mindre brudd på regelverket. Det kan være brudd på regelverket selv om velferden i dyreholdet som helhet fremstår som god. 

Dette er en kvalitativ vurdering som er gjort av inspektørene etter inspeksjon. Dette er en pilot for å se om den gir oss en god beskrivelse av tilstanden.

Vi har delt inn i tre kategorier: god, tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende. 

Kategorier for vurdering av dyrevelferd i dette tilsynet
GodDyrevelferden er god. Det ble ikke funnet brudd på regelverket, eller bare bagatellmessige forhold som ikke har betydning for dyrenes velferd.
Tilfredsstillende Dyrevelferden er tilfredsstillende, men det ble funnet regelverksbrudd som må rettes innen en gitt frist. Regelbruddene har betydning for dyrenes velferd, men er ikke alvorlige.
Ikke tilfredsstillendeDyrevelferden er ikke tilfredsstillende. 
Det ble funnet alvorlige eller gjentatte brudd på regelverket som har betydning for dyrenes helse og trivsel. Det kreves omfattende tiltak for å rette opp feilene. 
 

Vi har vurdert at dyrevelferden er god eller tilfredsstillende i 60 av de 85 dyreholdene vi har vært i, mens den ikke er tilfredsstillende i 24 av dyreholdene. I ett av dyreholdene har vi ikke gjort en helhetlig vurdering. Dette er en oversikt over antall dyrehold og vår vurdering av dem:

Fordeling av den helhetlige vurderingen av 84 dyrehold. 28 dyrehold hadde god, 32 dyrehold hadde tilfredsstillende og 24 dyrehold hadde ikke tilfredsstillende dyrevelferdig ifølge vurderingen. Ett dyrehold er ikke vurdert.
Helhetlig vurdering av dyrehold

Figuren under viser hvordan dette fordeler seg per fylke:

 

Figuren viser fordelingen per kategori. Karegoriene er god = grønn,  tilfredsstillende = gul, ikke tilfredsstillende = rød. Agder: 1 rød. Akershus: 1 grønne, 2 gule, 1 rød. Innlandet: 3 grønne, 11 gule, 4 røde. Nordland: 5 grønne, 2 gule. Rogaland: 8 grønne, 15 gule, 12 rød. Troms: 1 grønn, 1 rød. Trøndelag: 1 gul, 1rød. Vestfold: 2 grønne. Vestland: 3 grønne, 2 gule, 1 rød. Østfold: 5 grønne, 3 røde.
Antall dyrehold per kategori per fylke

Dette er en pilot, og vi mener at det har verdi å vurdere dyreholdet mer helhetlig i stedet for å kun telle antall avvik. Dette gir et mer nyansert bilde av tilstanden i utvalget vi har sett på. Vi har nå prøvd ut en kvalitativ vurdering basert på en beskrivende skala, der vi bruker inspektørenes erfaring og kompetanse som grunnlag. I fremtiden vil vi også arbeide med kriterier for helhetlig vurdering som er basert på data og indikatorer.


Dette har vi sett på i tilsynet

I tilsynet med gris i 2025 har vi brukt flere av de samme sjekkpunktene for dyrevelferd som i 2021/2022. Vi valgte disse sjekkpunktene fordi de har stor betydning for grisenes daglige velferd.

I tillegg har vi lagt til sjekkpunkter med særlig vekt på dyrehelse og smittevern.

Sjekkpunkter i 2021/2022

  • Rotemateriale
  • Strø
  • Behandling av syke og skadde dyr
  • Vann
  • Dokumentasjon,
  • Forebyggende helsearbeid
  • Fiksering av purker.
  • Fôringsarbeid
  • Arealkrav
  • Redemateriale

Sjekkpunkter i 2025

  • Behandling av syke og skadde dyr
  • Forebyggende helsearbeid
  • Journalføring av helseopplysninger
  • Liggeplass
  • Renhold
  • Rotemateriale
  • Sykebinger
  • Smittevernplan
  • Plikt til å hindre smittespredning  
  • Tilsyn med dyr
  • Rikelig med strø i fødebinger
  • Vann

Dyrehold med og uten regelbrudd

Mattilsynet har registrert ett eller flere regelbrudd hos 82 % av dyreholdene (70 dyrehold). I 18 % (15 dyrehold) har vi ikke registrert regelbrudd.

Det er en betydelig forskjell i gjennomsnittlig antall avvik i dyreholdene vi har vurdert til å ha god og tilfredsstillende dyrevelferd, sammenlignet med dyrehoId der vi vurderer at dyrevelferden totalt sett ikke er tilfredsstillende. I dette tilsynet har vi sett både på dyrehelse og dyrevelferd. Noen regelbrudd kan derfor være relatert til dyrehelse og smittevern, og ikke dyrevelferd.

KategoriGjennomsnittlig antall avvik
God0,8
Tilfredsstillende2
Ikke tilfredsstillende5,3

Hvilke regelbrudd var mest vanlig?

Vi har registrert ett eller flere brudd på regelverket i 70 besetninger.

Det var flest regelbrudd på sjekkpunktene rotemateriale, behandling av syke og skadde dyr og liggeplass. Dette er de samme sjekkpunktene som hadde flest regelbrudd i tilsynskampanjen i 2021-2022. Det risikobaserte utvalget kan ikke si noe om tilstanden i næringen, men det viser at de samme områdene som var utfordrende i 2021-2022, fortsatt er utfordrende.

Behandling av syke og skadde dyr: 37. Rotemateriale: 40. Forebyggende helsearbeid: 7. Liggeplass: 32. Renhold: 27. Strø i fødebinger: 8. Sykebinger: 7. Tilsyn med dyr: 6. Drikkevann: 20. Journalføring av helse: 23. Smittevernplan: 26. Ingen avvik: 16.
Antall avvik på sjekkpunkter med flest avvik

Virkemiddelbruk ved regelbrudd

Hvis inspektørene finner brudd på regelverket under inspeksjoner, blir dette registrert i Mattilsynets datasystem som enten «ingen merknad», «ikke tilfredsstillende» eller «alvorlig vanskjøtsel». «Alvorlig vanskjøtsel» kalles ofte dyretragedier, og innebærer at flere dyr har dødd eller må avlives på grunn av manglende fôring. Ved tilsyn med gris i 2025 har vi ikke funnet noen grisehold med alvorlig vanskjøtsel.

For regelbrudd som er registrert som «ikke tilfredsstillende», bruker vi virkemidler i samsvar med veileder for virkemiddelbruk: Slik bruker Mattilsynet virkemidler

Vedtak uten forhåndsvarsel: 28 virksomheter, 40 tilfeller av virkemiddelet. Vedtak: 36 virksomheter, 92 tilfeller av virkemiddelet. Varsel om vedtak: 20 virksomheter, 45 tilfeller av virkemiddelet. Skriftlig veiledning: 41 vikrsomheter, 56 tilfeller av virkemiddelet.

Det er ikke et direkte samsvar mellom antall regelbrudd og antall virkemidler som blir brukt. Dette skyldes at vi i enkelte tilfeller velger å bruke ett virkemiddel på flere regelbrudd. For eksempel har vi sett sammenfallende regelbrudd når det gjelder liggeplass og renhold, og har da valgt å gi et samlet varsel om vedtak for begge regelbruddene.

Nærmere om enkelte regelbrudd

Vi kommenterer spesielt på enkelte sjekkpunkter som vi har identifisert som resultatindikatorer for målene om god dyrevelferd og god dyrehelse.

Liggeplass

Det var regelbrudd på liggeplass i 38 prosent av dyreholdene.
 I tilsynskampanjen 2021-2022 var strø et av sjekkpunktene vi fant flest regelbrudd på. Dette sjekkpunktet er endret til liggeplass i 2025. Liggeplass omfatter både areal og bekvem liggeplass. Regelverket sier at alle griser skal ha tilgang til bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass med passe temperatur. Det skal være tett gulv, dypstrø eller talle på liggeplassen, og arealet skal være så stort at alle dyrene kan ligge samtidig. 

Behandling av syke og skadde dyr

I 44 prosent av dyreholdene var det regelbrudd på behandling av syke og skadde dyr.

Dette sier ikke noe om hvor ofte vi observerte syke eller skadde griser, men hvor ofte vi observerte at bonden ikke hadde håndtert griser med disse lidelsene på riktig måte. Dersom vi ved en inspeksjon observerer syke og skadde griser som bonden har håndtert korrekt, registreres dette ikke som et regelverksbrudd. Det er ikke ulovlig å ha en syk gris, men det er et regelbrudd å ikke gi den forsvarlig behandling.  

De fleste vedtak uten forhåndsvarsel gjaldt manglende behandling av syke og skadde dyr, eller at syke og skadde dyr skulle settes i sykebinger. Vi fattet vedtak om avliving der grisens lidelser var for store til at det var forsvarlig å prøve å behandle, eller prognosen for effekt av behandling var dårlig.  Eksempler var store navlebrokk, åpne betente halesår og griser som ikke kunne reise seg eller ikke kunne ta støtte på beina. 

Smittevernplan

I 31 % av dyreholdene var det regelbrudd på smittevernplan.

Forebygging er bedre enn bekjempelse. Den beste måten å beskytte eget dyrehold mot smitte, er å ha rutiner som sikrer godt smittevern. Smitteverntiltakene i dyreholdet må hele tiden tilpasses den aktuelle smittesituasjonen. De må også ta hensyn til det endrede risikobildet slik at vi kan hindre utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom hos holdte dyr i Norge i årene fremover.

I juni 2025 sendte Mattilsynet ut veiledning om smittevern til alle registrerte grisebesetninger. Et regelbrudd her kan for eksempel være manglende implementering av planen eller fravær av smittevernplan.