Gi alle grisene god tilgang på fullverdig fôr
Griser er altetende dyr som i naturen bruker mye av tiden sin på å lete etter mat. Følg med på hvordan eteplassen fungerer i praksis, og om alle grisene slipper til og får spist nok.
Velg riktig type fôr til grisene
Grisenes fôr skal være slik sammensatt at det dekker dyras behov under alle forhold. Alle avvente griser bør i tillegg til annet riktig fôr ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold som kan gi metthetsfølelse og tilfredsstille behovet for tygging. Slikt fiberrikt fôr er påbudt for purker, ungpurker og råner, men ikke hvis de har fri tilgang på annet fôr.
Smågriser skal som hovedregel kunne die purka til de er minst 28 dager gamle. Grisungene kan avvennes tidligere hvis en veterinær mener at purka av medisinske årsaker ikke bør amme mer.
Hvis naturlig amming er umulig, og avliving av smågrisene er eneste alternativ, kan du i stedet sørge for at de får melk gjennom en automatisk innretning. Smågrisene skal da – så langt det er mulig – ha råmelk de første timene etter fødselen. At smågrisene får melk tildelt automatisk, skal føres i dyreholdjournalen.
Gi grisene fôr ofte nok
Griser som er kjønnsmodne, skal fôres minst én gang daglig.
Purker som dier, skal fôres minst to ganger daglig. Det samme gjelder griser som ikke er kjønnsmodne.
Griser er altetende dyr som i naturen bruker mye av tiden sin på å lete etter mat. For å forebygge frustrasjon og sultfølelse anbefaler vi at griser som ikke har fri tilgang på fôr, får sin daglige fôrrasjon fordelt over flere måltider.
Sørg for at alle grisene får nok fôr i løpet av dagen
Alle grisene skal lett slippe til på fôringsplassen, og de skal lett kunne spise nok fôr hver dag. Dette gjelder uansett om grisene har fri tilgang på fôr hele dagen, fôres felles med begrenset mengder fôr eller fôres individuelt og datastyrt.
Antallet griser som kan dele en eteplass, er betinget av hvordan eteplassen er utformet, og om grisene kan drikke vann der (drikkepunkt). Jo mer funksjonell eteplassen er, desto flere griser kan dele den. Observer hvordan eteplassen fungerer i praksis, og om alle grisene slipper til og får spist nok.
Gi grisene plass til å spise samtidig
Griser som fôres felles med begrensede mengder fôr, skal kunne spise samtidig. Dette gjelder ikke griser som har fri tilgang på fôr, eller som fôres individuelt og datastyrt.
For at grisene skal kunne spise samtidig, må alle få plass ved fôrtroa samtidig. Fôrtroa må derfor være minst så bred som skulderbredden til grisene ganget med antallet griser i bingen.
Normal skulderbredde for griser framgår av denne tabellen:
| Kroppsvekt (kilogram) | Skulderbredde (centimeter) |
|---|---|
| 25 | 18 |
| 50 | 25 |
| 70 | 27 |
| 90 | 30 |
| 110 | 33 |
| 150 | 35 |
| 200 | 40 |
| 250 | 45 |
Purker skal ha minst 45 centimeter plass ved fortrôa, mens ungpurker skal ha minst 35 centimeter.
Ikke fikser grisene unødvendig, heller ikke i forbindelse med fôring
Griser kan fikseres i forbindelse med fôring. Med fiksering menes at grisen får så begrenset bevegelsesfrihet at den ikke kan snu seg eller utføre annen naturlig atferd.
Å være fiksert er en belastning for grisen. Fiksering i forbindelse med fôring må derfor være nødvendig for å sikre at dyret får spise i fred og spiser nok.
Griser som fikseres, skal ikke være mer fiksert eller stå lenger fiksert enn nødvendig. Les mer om fiksering: Ikke fikser purker eller andre griser unødvendig .