Bakteriell nyresjuke (BKD)
BKD er ein alvorleg fiskesjukdom på oppdrettsfisk. Sjukdommen blir ikkje rekna som ein stor trussel mot villfisken i Noreg.
Siden desember 2022 er det påvist eller mistanke om BKD ved åtte lokaliteter i Midt-Norge.
Fleire tilfelle av BKD 2023
Ved mistanke skal Mattilsynet varslast med ein gong, og prøver skal sendast til Veterinærinstituttet. Ved utbrot gjennomfører Mattilsynet i samarbeid med Veterinærinstituttet smittesporing for å kartlegge smittekjelde og mogeleg smitteoverføring til andre anlegg eller fiskegrupper.
Varsle om listeført sykdom på oppdrettsfisk og andre akvatiske dyr
Mattilsynet skal varsles med en gang ved:
- grunn til mistanke om listeført sykdom
- påvising av listeført sykdom
- mistanke om / påvisning av ny smittsom sykdom (emerging disease)
- økt dødelighet på akvatiske dyr
Slik varsler du:
- E-post til varslingspostkassen til riktig avdeling i Mattilsynet, se liste med adresser (Mattilsynet anbefaler varsling per e-post.)
- Mattilsynets skjematjeneste
- Telefon 22 40 00 00 ved mistanke om / påvisning av listeført sykdom for første gang i Norge, eller i et nytt område eller i et område med fristatus for sykdommen.
Om sykdommen
Bakteriell nyresjuke (BKD) er ein kronisk sjukdom som følgje av infeksjon med bakterien Renibacterium salmoninarum. Mattilsynet skal straks ha melding ved mistanke om sjukdommen.
Sjukdommen rammer berre laksefisk: laks, regnbogeaure, røye og harr.
Symptom
Tidleg i sjukdommen kan fisken ha små blødingar i huda som kan utviklast til små, kraterforma hudsår. I sjøvatn kan ein sjå såkalla « svimarar», som av og til kan ha utståande auger pga. plasskrevjande betennelsesvev i augnehola. Kjønnsmoden regnbogeaure kan ha ein forbigåande tilstand med berre hudsår , kjent som «spawning rash».
Korleis smittar sjukdommen?
BKD er ein kronisk sjukdom, og fisken kan vera livsvarig berar av bakteriane. Infeksjonen kan overførast frå ein generasjon til neste gjennom infisert rogn.
Kan sjukdommen smitte til menneskjer?
BKD er ikkje farleg for menneske.