Til hovedinnhold

Bakteriell nyresyke (BKD) hos oppdrettslaks i Midt-Norge

Mattilsynet mener det er forhøyet risiko for Bakteriell nyresyke (BKD) i alle anlegg i produksjonsområde 6 Nordmøre og Sør-Trøndelag, og oppfordrer alle akvakulturaktører til å ha generell høy årvåkenhet med tanke på forekomst av BKD.

Fagleg oppdatert

Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og meldepliktig sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos både vill og oppdrettet laksefisk. Det er derfor viktig å unngå at bakterien etablerer seg. Det finnes ingen effektiv behandling eller vaksine.

Påvist og mistanke på en rekke lokaliteter

Merder der BKD blir påvist blir slaktet ut. Det kan ikke strykes rogn fra stamfisk dersom det er mistanke om eller påvist BKD på fisken.

Fortsatt uklart hvor smitten kommer fra

Det er ikke avdekket hvordan smitten har kommet inn i anlegg i området: 

  • det er ikke avdekket smittekontakt med utlandet verken via brønnbåt eller innførsel av rogn
  • stamfisklokalitetene har gjennomført undersøkelser av stamfisk før og i forbindelse med stryking, slik akvakulturdriftsforskriften pålegger
  • det er ikke mistanke om BKD-smitte i noen av settefiskanleggene som har levert smolt til de aktuelle sjølokalitetene

Mattilsynet anser på denne bakgrunn som mest sannsynlig at smitten ble introdusert fra villfisk til en av sjølokalitetene, og at sykdommen deretter er spredd mellom anlegg ved smittekontakt med brønnbåter, avlusingsfartøy og/eller annet utstyr som flyttes mellom lokaliteter.

Mattilsynet vurder at smitterisiko til villfisk er lav slik sykdommen nå blir håndtert.

Tiltak alle oppdrettere i PO6 bør gjøre

Alle oppdrettere i produksjonsområde 6 (PO6) må undersøkes anleggene sine for BKD. Det er ekstra viktig i anlegg med stamfisk.

  • Helsekontroll av all stamfisk før flytting og ved stryking er svært viktig.
  • Slaktelinjekontroller av fisk fra stamfiskgrupper er godt egnet for å kontrollere et stort antall fisk.
  • All stamfisk som dør de siste 9 månedene før stryking skal obduseres. Fisk med forandringer i indre organ som kan gi mistanke om BKD skal prøvetas for analyser med PCR, histologi og bakteriologi.
  • All diagnostikk ved helsekontroller i PO 6 (Nordmøre og gamle Sør-Trøndelag) bør inkludere særlig søkelys på BKD.
  • Kontroll av smolt før utsett og yngel som skal flyttes bør også inkludere BKD.
  • Det er viktig å være ekstra påpasselig med biosikkerheten. Dette gjelder spesielt for brønnbåter og avlusingsfartøy. Dette er et ansvar som ligger på både rederi, ansvarlige på fartøy og på de som bruker fartøy til transport og behandling.
  • Orkastnøter og annet utstyr som ikke lar seg rengjøre og desinfiseres skal ikke flyttes mellom anlegg.

Mattilsynet vurderer fortløpende om det er det vil være behov for ytterligere tiltak i form av for eksempel utslaktingsvedtak, soneforskrifter, vedtak om overvåking i alle anlegg eller forlenget brakkleggingstid for smitta anlegg.

Les også om bakteriell nyresyke hos oppdrettslaks i Midt-Norge på Veterinærinstituttets sider (vetinst.no)