Bred tilnærming og tradisjonelle metoder er viktig ved sykdomsoppklaring
Fiskehelsepersonell har en sentral rolle i å oppklare sykdom og død når dette skyldes kjente smittestoff.
Dette gjelder også i det å beskrive nye sykdomsbilder og knytte dette til hittil ubeskrevne smittestoff.
For å fastslå årsaken til forøket dødelighet må prøveuttaket være dekkende for ulike typer av smitte. Det kan være nødvendig med uttak av prøver for bakteriologisk, virologisk, parasittologisk og histologisk undersøkelse. Direktemikroskopering er i mange tilfeller nyttig. Det kan også være nødvendig med blodprøver, vannprøver og prøver av fôr etc.
For de meldepliktige infeksjonssykdommene er det fastsatt diagnostiske kriterier. Disse beskriver hvilke metoder som er nødvendige for å stille en sykdomsdiagnose og hvilke metoder som gir grunnlag for kun mistanke. For bakteriesykdommer er for eksempel påvisning med PCR ikke tilstrekkelig for å stille diagnose, – bakterien må dyrkes.
Det siste tiåret har tilbudet innen PCR-analyser økt betraktelig og PCR-testing nyttes i stadig større grad for å avdekke smitte. PCR kan dokumentere og overvåke tilstedeværelse av kjente smittestoffer og være et viktig verktøy i oppdretters biosikkerhetsstrategi. PCR-testing av stamfisk er for eksempel nyttig for å redusere risiko for overføring av kjente smittestoff med rogn og melke, jf. kravet til å opptre aktsomt for å ikke spre sykdom i matloven § 19. PCR kan ikke alene erstatte de tradisjonelle diagnostiske metodene, som bakterie- og virusdyrkning, direktemikroskopiering og histopatologi, men PCR kan være et godt verktøy sammen med de tradisjonelle diagnostiske metodene.
Flere infeksjoner og sykdomsforløp kan gå parallelt. Bakterieinfeksjoner med Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida, Yersinia ruckeri og Pasteurella sp. har hatt en økende forekomst og betydning de senere årene. For å finne ut hva oppdrettsfiskene dør av og hva den dør med, er vi avhengige av de klassiske diagnostiske metodene som dyrking og vevsundersøkelser i tillegg til PCR-basert agenspåvisning. Vi har sett tilfeller der det er stilt en diagnose tidlig i et forløp uten at det blir lett etter nye årsaker når dødeligheten ikke går ned som forventet.
Det er fortsatt behov for de tradisjonelle metodene for sykdomsoppklaring. Dyrking av bakterier er nødvendig for å avdekke om det foregår flere infeksjoner parallelt og for å undersøke antibiotikaresistens.