Til hovedinnhold
  1. The page is not available in English
    English homepage
  • Drikkevannsforsyning
  • Dyr
  • Alt om dyr og dyrehold
  • Dyrehelsepersonell
  • Dyrevelferd
  • Kjæledyr, konkurransedyr og hobbydyr
  • Produksjonsdyr
  • Dyrehelse og dyresykdommer
  • Forsøksdyr
  • Jakt og vilt
  • Fisk og akvakultur
  • Alt om fisk og akvakultur
  • Brønnbåt og annan transport
  • Fiskehelse og fiskesykdommer
  • Oppdrettsanlegg
  • Rensefisk
  • Slakting av fisk
  • Eksport av levende fisk med mer
  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter
  • Mat og drikke
  • Alt om mat og drikke
  • Eksport av mat og drikke
  • Smitte frå mat og drikke
  • Matproduksjon
  • Merking av mat
  • Salg og servering av mat
  • Råd og advarsler til forbrukere
  • Startpakke for nye matbedrifter
  • Planter og dyrking
  • Alt om planter og dyrking
  • Tømmer, trelast og treemballasje
  • Plantevernmidler
  • Produksjon og omsetning
  • Økologisk landbruk
  • Planteskadegjørere
  • Gjødsel, jord og dyrkingsmedier
  • Plantesortar
  • Genmodifiserte produkter
  • Frø, såkorn og annet planteformeringsmateriale
  • Meld fra til Mattilsynet
  • Om Mattilsynet
  • Jobbe i Mattilsynet
  • Kontakt oss
  • Skjema
  • Regelverk
  • Godkjente virksomheter
  • Veiledere
    1. The page is not available in English
      English homepage
    1. Hjem
    2. Fisk og akvakultur
    3. Oppdrettsanlegg
    4. Veileder for drift av desinfeksjonsanlegg i landanlegg og brønnbåter
    5. Internkontroll, registrering, drift og overvåkning - desinfeksjon i akvakultur
    6. Overvåkning og drift av desinfeksjonsanlegget
    7. Forventet grad av desinfeksjonseffekt

    Forventet grad av desinfeksjonseffekt

    Det forventes ikke 99,9 % reduksjon i antall bakteriekolonier fra før til etter desinfeksjon på feltprøver. 

    Publisert
    23.01.2026

    Veterinærinstituttet skriver at man skal overvåke trender over tid. Dersom bakteriereduksjonen blir dårligere fra måned til måned, må man kontrollere om det er fysiske forhold ved anlegget som må undersøkes. Avhengig av desinfeksjonsmetode kan årsakene blant annet være:

    • feil i elektronikk
    • begroing på kvartsglass eller desinfeksjonsenhet
    • redusert transmisjon
    • for høy vanngjennomstrømning
    • for kort holdetid

    Når slike feilkilder er korrigert, skal det tas ny prøve for å bekrefte at effekten er gjenopprettet.

    Det skal også reageres dersom enkeltprøver avviker signifikant fra tidligere prøveresultater. Ved slike avvik anbefaler Veterinærinstituttet at det tas to prøver i måneden i en periode på to måneder for å avklare og rette opp feilen. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å reagere raskere, eller å intensivere prøvetakingen ytterligere.

    Mattilsynet mener, basert på en gjennomgang av svært mange prøvesvar over en årrekke,  at reduksjonen av indikatorbakterier i vannprøver som en hovedregel, bør ligge over 98-99 %.  

    Erfaringsmessig har dårlige prøveresultater ofte sammenheng med feil ved uttak og innsending av prøver. Det er viktig med:

    • god hygienisk opplæring av personell som tar ut og sender inn prøvene
    • de samme personene har prøvetaking som fast oppgave
    • det finnes faste prosedyrer for prøvetakingen
    • prøvene er riktig merket, holdes kjølig og sendes tidsnok

    Vanlige feilkilder

    • Tappepunkt er vanskelig å desinfisere (for stor tut, materiale på tut lar seg ikke brenne av, eller tappepunkt er vanskelig å komme til). 
    • Det tappes ikke av, eller vannet får ikke renne lenge nok (3-5 minutter er anbefalt) før prøveuttak foretas. 
    • Bakteriebelegg i kuleventil på tappepunkt blir med i prøven (Kuleventil bør ikke dreies under prøvetaking). 
    • Vannprøver er tatt ut mens brønnbåten er i fart. Man risikerer at “førprøven” er tatt i et område med lavt bakterieinnhold i sjøvannet, mens “etterprøven” er tatt i et område med ekstremt høyt bakterieinnhold. 
    • Prøveuttaket før desinfeksjon sitter for nær selve desinfeksjonspunktet, noe som kan gi unaturlig lavt bakterieinnhold i “førprøven“.
    • “Før- og etterprøve” er byttet om eller feilmerking av prøveflasker. 
    • Tappepunkt sitter utenfor hovedvannstrømmen, for eksempel på en blindet rørstuss, slik at prøven tas fra gammelt eller stillestående vann.  
    • Utilstrekkelig nedkjøling av prøven, som kan gi ettervekst av bakterier. Det er viktig at vannprøven kjøles godt ned før den pakkes og sendes. Kjøleelementer i forsendelsen kan brukes til å holde temperaturen lav. Prøven bør kjøles før transport da kjøleelementet alene ikke er nok til å kjøle ned vannprøvene. 
    • For lang tid fra prøveuttak til levering på laboratorium. 

    Siden er en del av denne veiledningen:

    • Veileder for drift av desinfeksjonsanlegg i landanlegg og brønnbåter

    Fant du det du lette etter?

    Om nettstedet

    Nyhetsbrev

    Personvern og informasjonskapsler

    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)

    Åpne data (API)

    Om Mattilsynet

    Kontakt oss

    Ledige stillinger

    Om oss

    Varsle oss