Forventet grad av desinfeksjonseffekt
Det forventes ikke 99,9 % reduksjon i antall bakteriekolonier fra før til etter desinfeksjon på feltprøver.
Veterinærinstituttet skriver at man skal overvåke trender over tid. Dersom bakteriereduksjonen blir dårligere fra måned til måned, må man kontrollere om det er fysiske forhold ved anlegget som må undersøkes. Avhengig av desinfeksjonsmetode kan årsakene blant annet være:
- feil i elektronikk
- begroing på kvartsglass eller desinfeksjonsenhet
- redusert transmisjon
- for høy vanngjennomstrømning
- for kort holdetid
Når slike feilkilder er korrigert, skal det tas ny prøve for å bekrefte at effekten er gjenopprettet.
Det skal også reageres dersom enkeltprøver avviker signifikant fra tidligere prøveresultater. Ved slike avvik anbefaler Veterinærinstituttet at det tas to prøver i måneden i en periode på to måneder for å avklare og rette opp feilen. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å reagere raskere, eller å intensivere prøvetakingen ytterligere.
Mattilsynet mener, basert på en gjennomgang av svært mange prøvesvar over en årrekke, at reduksjonen av indikatorbakterier i vannprøver som en hovedregel, bør ligge over 98-99 %.
Erfaringsmessig har dårlige prøveresultater ofte sammenheng med feil ved uttak og innsending av prøver. Det er viktig med:
- god hygienisk opplæring av personell som tar ut og sender inn prøvene
- de samme personene har prøvetaking som fast oppgave
- det finnes faste prosedyrer for prøvetakingen
- prøvene er riktig merket, holdes kjølig og sendes tidsnok
Vanlige feilkilder
- Tappepunkt er vanskelig å desinfisere (for stor tut, materiale på tut lar seg ikke brenne av, eller tappepunkt er vanskelig å komme til).
- Det tappes ikke av, eller vannet får ikke renne lenge nok (3-5 minutter er anbefalt) før prøveuttak foretas.
- Bakteriebelegg i kuleventil på tappepunkt blir med i prøven (Kuleventil bør ikke dreies under prøvetaking).
- Vannprøver er tatt ut mens brønnbåten er i fart. Man risikerer at “førprøven” er tatt i et område med lavt bakterieinnhold i sjøvannet, mens “etterprøven” er tatt i et område med ekstremt høyt bakterieinnhold.
- Prøveuttaket før desinfeksjon sitter for nær selve desinfeksjonspunktet, noe som kan gi unaturlig lavt bakterieinnhold i “førprøven“.
- “Før- og etterprøve” er byttet om eller feilmerking av prøveflasker.
- Tappepunkt sitter utenfor hovedvannstrømmen, for eksempel på en blindet rørstuss, slik at prøven tas fra gammelt eller stillestående vann.
- Utilstrekkelig nedkjøling av prøven, som kan gi ettervekst av bakterier. Det er viktig at vannprøven kjøles godt ned før den pakkes og sendes. Kjøleelementer i forsendelsen kan brukes til å holde temperaturen lav. Prøven bør kjøles før transport da kjøleelementet alene ikke er nok til å kjøle ned vannprøvene.
- For lang tid fra prøveuttak til levering på laboratorium.