Dyreholderens plikter - behandlingsplan - avlusingsoperasjoner
Når lusesituasjonen i anlegget utvikler seg slik at tiltak kan være nødvendig, har dyreholder ansvar for å kontakte dyrehelsepersonell i tide slik at de kan vurdere de alternative tiltakene og komme frem til de beste løsningene.
Det er ikke alltid behandling er det beste alternativet. Dyrehelsepersonell har kompetanse til å vurdere fiskens helsestatus, sykehistorikk og veie ulempene for fisken opp mot effekten av behandlingen. Fordi helsestatus kan endre seg raskt, bør endelig vurdering gjøres rett før en eventuell behandling.
Dyrehelsepersonellet lager en behandlingsplan som dyreholder er forpliktet til å følge i de tilfellene fisken behandles. Dersom dyrehelsepersonellet velger å bruke medhjelper, må det omtales i behandlingsplanen. Dyrehelsepersonellet skal navngi medhjelper og sørge for opplæring og tilsyn. Dette følger av krav i dyrehelsepersonelloven.
Dersom fisken har nedsatt helsestatus – for eksempel på grunn av andre sykdommer eller tidligere belastende behandlinger – kan det være uforsvarlig å gjennomføre ny avlusing med IMM. I slike tilfeller må dyreholder vurdere alternative tiltak, som for eksempel utslakting.
Dyreholder har ansvar for å sikre god dyrevelferd og legge til rette for forsvarlig personellmessig gjennomføring av behandlingen. Det innebærer nok personell og at personellet har den nødvendige kompetansen til å følge opp alle deler av behandlingen. Dette ansvaret er forankret i dyrevelferdsloven. Mattilsynet fører tilsyn med at dyreholder oppfyller disse kravene.
