Vedlegg 2: Eksempler på avvik ved lusebehandling - veileder for dyreholder ved avlusingsoperasjoner

Situasjon

Fisk ble behandlet uten at autorisert dyrehelsepersonell hadde vurdert fiskehelse og fiskevelferd før oppstart av behandlingen. Det forelå ingen behandlingsplan fra dyrehelsepersonell om hvordan fisken skulle overvåkes underveis i behandlingen. Hele behandlingen ble initiert av produksjonsledelsen i oppdrettsselskapet. Behandlingen ble gjennomført fordi lusenivået var høyt og fordi det var tilgjengelig kapasitet for å gjennomføre avlusing.

Mattilsynets vurdering

Hensyn som dyreholder måtte ha, som presserende behandlingsbehov og tilgjengelig kapasitet, skal ikke gå framfor hensynet til dyrets velferd.

At dyreholder behandler fisk for lakselus ved bruk av IMM uten at det foreligger vurdering og behandlingsplan fra dyrehelsepersonell, vurderer Mattilsynet som et alvorlig regelverksbrudd.

Mattilsynet påla dyreholder å kun behandle fisk når det foreligger en faglig vurdering og behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell.

Situasjon

Da det oppstod behov for behandling mot lakselus, tok dyreholder kontakt med brønnbåtrederiet og avtalte tidspunkt for behandling. Dyreholder valgte metode for behandling mot lakselus etter hvilket utstyr som var tilgjengelig.

Avlusingsmetode ble ikke valgt ut fra fiskens tilstand og behov.

Mattilsynets vurdering

Dyrehelsepersonell skal kontaktes for å vurdere om fisken skal behandles og hvilken metode som er best egnet på et gitt tidspunkt. Det er avgjørende at valg av metode gjøres sammen med dyrehelsepersonell. Metode velges ut fra hva som er best egnet for fisken.

Virksomheten må få på plass rutiner som sikrer at dyrehelsepersonell kontaktes ved behov for behandling, og at fiskens helsestatus blir avgjørende for valg av behandlingsmetode.

I dyrevelferdsloven § 9 står det at medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Betydningen av hva som er dyrevelferdsmessig forsvarlig forutsetter nødvendig kompetanse og innebærer at behandlingen skal gjennomføres i regi av dyrehelsepersonell.

Situasjon

Ved et anlegg hadde dyrehelsepersonell vurdert fiskens kondisjon og fiskehelse. Dyrehelsepersonellet vurderte risikoen ved en eventuell lusebehandling som høy. Fisken ville ha betydelig økt risiko for å dø dersom ny behandling ble igangsatt. Dermed frarådet dyrehelsepersonellet behandling.

Produksjonsledelsen i selskapet (som ikke var dyrehelsepersonell) besluttet likevel at det skulle gjennomføres termisk behandling av fisken. Behandlingen førte til at det døde over 22 000 fisk.

Mattilsynets vurdering

Ifølge dyrevelferdsloven §§ 6, 9 og 24 skal dyreholder sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig av faglig kompetent personell. Medisinsk og kirurgisk behandling skal være dyrevelferdsmessig forsvarlig og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. I tillegg skal dyreholder sikre godt tilsyn og stell og beskytte dyr mot skade og sykdom.

Mattilsynet konkluderte med brudd på dyrevelferdsloven § 6 i siden produksjonsledelsen gjennomførte behandlingen uten veterinærmedisinsk kompetanse.

Det ble også konkludert med brudd på § 9 i dyrevelferdsloven siden behandlingen ble gjennomført på en måte som ikke ivaretok fiskens funksjonsevne og livskvalitet. Avlusingen var dermed ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig.

Etter Mattilsynet sitt syn ble det gjennomført en risikofylt behandling uten nødvendig kompetanse. Fisken fikk ikke tilstrekkelig beskyttelse mot skade og påfølgende sykdom. Avlusingen førte til brudd på dyrevelferdsloven § 24.

Produksjonsledelsen handlet dermed i strid med tre sentrale bestemmelser i dyrevelferdsloven. Ved å ignorere faglige råd og gjennomføre behandling med høy risiko for fiskevelferden, viste virksomheten uaktsomhet.

Virksomheten ble ilagt overtredelsesgebyr etter gjeldende forskrift og praksis fra Mattilsynet.

Situasjon

En termisk behandling av svekket fisk ble gjennomført uten at det forelå behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell. Fraværet av en slik plan innebar at det heller ikke var etablert rutiner for overvåkning av fiskevelferden under behandlingen.

Selve behandlingen ble utført av personell om bord på brønnbåten. To ansatte fra akvakulturanlegget var til stede under behandlingen av fisken. De ble oppgitt som "medhjelpere". Det forelå imidlertid ingen dokumentert instruks eller opplæring for disse, og deres rolle var ikke definert i noen behandlingsplan slik regelverket krever.

Mattilsynets vurdering

Lusebehandling regnes som en medisinsk behandling av dyr, og det stilles derfor klare krav til hvordan slik behandling skal gjennomføres. Det er dyreholderens plikt å sikre at all behandling av fisk utføres av kompetent personell. Ved behandling mot sykdom er det kun autorisert dyrehelsepersonell som regnes som kompetent.

Autorisert dyrehelsepersonell kan delegere visse oppgaver til medhjelpere, forutsatt at disse har nødvendig kompetanse og har mottatt opplæring og instruksjon. Det er et krav at opplæringen er dokumentert skriftlig, og at medhjelperne følges opp av dyrehelsepersonellet gjennom hele behandlingsforløpet. Begrepet "medhjelper" er definert i dyrehelsepersonelloven.

Dyreholderen har ansvar for å følge behandlingsplanen i sin helhet. Det kan ikke avvikes fra planen uten en forhåndsgodkjenning fra det ansvarlige dyrehelsepersonellet. Ved behov for endring må dyrehelsepersonellet kontaktes.

I dette tilfellet forelå det ikke en behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell og heller ikke dokumentasjon på oppfølging av medhjelpere. På grunn av brudd på dyrevelferdsloven ga Mattilsynet avvik til brønnbåten som dyreholder.

Situasjon
12 000 fisk døde under og etter en termisk behandling kombinert med ferskvann. Noen fisk døde akutt, og flere fisk fikk store skjelltap og sår.

Det forelå behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell inkludert anbefalinger om overvåking under behandlingen.

I behandlingsplanen fra dyrehelsepersonell var det presisert at "Ved uforsvarlig høy stress-/panikkadferd i kast, skal en vurdere å stoppe avlusingen for å se på mulige avbøtende tiltak, om det er forsvarlig å fortsette eller ikke". I behandlingsplanen stod det også at: "Det anbefales å bruke kamera og/eller ROV i merden slik at dødeligheten kan overvåkes under behandlingen".

Mattilsynets vurdering
Det er avgjørende å overvåke fisken nøye under behandling for å kunne iverksette korrigerende tiltak eller avbryte behandlingen dersom fiskevelferden står i fare. Manglende overvåkning kan føre til at store mengder fisk utsettes for unødvendig lidelse uten at det blir oppdaget eller håndtert.

I henhold til dyrevelferdsloven § 24 har dyreholder et klart ansvar for å beskytte fisken mot skade og andre farer. Dette innebære blant annet å sikre at fisken overvåkes i tråd med behandlings- og overvåkingsplanen utarbeidet av autorisert dyrehelsepersonell.

I dette tilfellet ble ikke fisken overvåket under behandlingen slik som det var foreskrevet. Som følge av dette ble det ikke oppdaget at fisken ble utsatt for betydelig lidelse. Av den grunn ble det heller ikke iverksatt nødvendige avbøtende tiltak. Det ble observert tegn på redusert velferd underveis i behandlingen, men behandlingen ble likevel ikke avbrutt.

Mattilsynet vurderte at dyreholder hadde opptrådt grovt uaktsomt ettersom det ikke var tilstrekkelig kontroll med forholdene for fisken under behandlingen. På bakgrunn av dette ble dyreholder ilagt et overtredelsesgebyr.

Situasjon

Etter behandling med legemidler døde nesten 12 000 fisk. På grunn av en hendelse under behandlingen ble fisken svekket. Behandlingen ble ikke avbrutt slik som det stod i behandlende dyrehelsepersonell sin behandlingsplan.

Mattilsynets vurdering

Dyreholder har ikke kompetanse til å overprøve den foreskrevne metoden. Et valg om å fravike foreskrivende dyrehelsepersonell sine instruksjoner er ikke i tråd med dyrehelsepersonelloven § 18 tredje ledd. Det gjelder uavhengig av hvor gode erfaringsbaserte vurderinger oppdretter har lagt til grunn.

Det følger av dyrevelferdsloven § 24 bokstav b at dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell. Dyr skal beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer.

Dyreholder valgte å behandle fisken videre i stedet for å avbryte behandlingen slik som det stod i behandlingsplanen. Dyreholder ble ilagt et overtredelsesgebyr siden instruksjonene fra foreskrivende dyrehelsepersonell ikke ble fulgt.

Situasjon

Autorisert dyrehelsepersonell hadde skrevet en behandlingsplan som inneholdt kontrolltiltak, avbøtende tiltak og avbruddskriterier. Med god overvåking av fisken og relevante tiltak vurderte dyrehelsepersonellet at behandling ville være forsvarlig ut fra fiskens tilstand. I behandlingsplanen var det angitt at det skulle brukes kamera/ROV under trenging for å ha kontroll på forholdene. Intensiteten på trengingen skulle også tilpasses fiskens atferd. I behandlingsplanen ble det beskrevet at trengingen ikke burde overskride to timer. Dersom fisken begynte å «borre», måtte avbøtende tiltak iverksettes straks.

Under trengingen oppstod det en situasjon slik at fisken ble trengt i fire timer. Trengingen ble ikke avbrutt til tross for at det var tegn som tydet på at noe var galt. Dyreholder visste ikke hva som foregikk i merden fordi det ikke ble brukt kamera/ROV som angitt i behandlingsplanen.

Trengingen førte til at 20 000 fisk døde i båten og det døde også et betydelig antall fisk i tiden etter avlusingen.

Mattilsynets vurdering

Etter dyrehelsepersonellets vurdering av fiskegruppens historikk, helsestatus, observasjoner fra merdkanten og andre fakta som værforhold var det nødvendig med bruk kamera/ROV under trenging.

Fisken ble i dette tilfellet påført unødig stor lidelse og død som kunne ha vært unngått dersom dyreholder hadde gjort tiltak og hatt den kontrollen over situasjonen som var forventet.

Mattilsynet mente at dyreholder hadde opptrådt uaktsomt. Virksomheten ble ilagt overtredelsesgebyr fordi de ikke hadde hatt nødvendig kontroll over forholdene ved treningen. Dette var et brudd på dyrevelferdsloven § 24 som krever at dyreholder har ansvar for å sikre at fisken beskyttes mot skade og andre farer.

Situasjon

Det ble gjennomført en ferskvannsbehandling i brønnbåt. Etter 1,5 times behandling ble det observert en del svekket og død fisk, men det ble likevel besluttet å fortsette behandlingen. Ved lossing av fisken ble det oppdaget mer enn 26 000 døde fisk.

Fisken døde på grunn av oksygenmangel som skyldtes feil i oksygengeneratoren. Feilen ble ikke oppdaget fordi det ikke var manuell kontroll av vannkvalitets- og velferdsparametere under behandlingen av fisken.

Ifølge behandlingsplanen fra det autoriserte dyrehelsepersonellet skulle behandlingen avbrytes dersom oksygenmetningen falt under 85 prosent i behandlingstanken. Ved gjennomgang av oksygenlogg i etterkant av behandlingen, viste det seg at oksygenmetningen hadde falt til under 25 prosent straks fisken var lastet inn i brønnbåten. Sannsynligvis døde fisken allerede under lasting, men det ble ikke oppdaget før ved lossing av fisken.

Mattilsynets vurdering

Ifølge dyrevelferdsloven § 24 skal dyreholder sikre at dyr får godt tilsyn og stell. I bestemmelsen står det også at dyreholder skal sikre at dyr får nødvendig beskyttelse og behandling, og om nødvendige skal de bli avlivet. Med tilsyn menes også mulighet for å oppdage farer og iverksetting av nødvendige tiltak. I situasjoner hvor det er økt risiko for at dyr kan utsettes for fare, slik som ved enhver form for behandling, må tilsynet med dyrene intensiveres.

Dyreholderen, som i dette tilfellet er brønnbåten, skal etter dyrevelferdsloven § 24 sikre at vann er av god kvalitet og fremme god velferd for fisken.

En fare ved behandling av fisk i en lukket brønn uten tilførsel av nytt oksygenrikt vann, vil være oksygenmangel. En naturlig forutsetning for at mannskapet aktivt skal beskytte fisken for skade og fare for oksygenmangel, er at de overvåker oksygennivået.

Mattilsynet konkluderte med brudd på regelverket som pålegger virksomheten å føre tilsyn med fisken, oppdage farer som kan true velferden til fisken og iverksette tiltak som kan hindre unødvendige påkjenninger for fisken.

Mannskapets tilsyn med fisken var mangelfullt siden de ikke fulgte med på vannets oksygeninnhold under behandlingen. Det førte til lidelse og død for et stort antall individer. Mattilsynet mener dette kunne ha vært unngått med bedre risikovurdering, rutiner og prosedyrer for ferskvannsbehandling.

Virksomheten ble ilagt overtredelsesgebyr på en størrelse som reflekterte alvorlighetsgraden på regelverksbruddet.

Situasjon

Dyreholder hadde ikke skriftlige rutiner angående tilbakeholdelsestid for resten av anlegget ved legemiddelbehandling av enkeltmerd.

Mattilsynets vurdering

Det skal være etablert nødvendige kontroll- og dokumentasjonsrutiner for å håndtere mulig kontaminering av legemiddel til andre merder / resten av anlegget.

Det er behov for et tilstrekkelig faglig grunnlag for å sikre nødvendige tilbakeholdelsestid.

Mattilsynet påla dyreholder å ha skriftlig dokumentasjon som viser at virksomheten har vurdert risiko for legemiddelkontaminering av nabomerder ved behandling av enkeltmerder.

Situasjon

Brønnbåt behandler fisk og cirka halvparten av fisken dør av oksygenmangel.

Mattilsynets vurdering

Ifølge dyrevelferdsloven § 24 kan dyreholder være eier eller en annen person som har ansvar for dyr, enten permanent eller midlertidig.

Rederiet har det det overordnede ansvaret for at dyrevelferdsregelverket er kjent for de ansatte. Det skal finnes gode rutiner og prosedyrer for den daglige driften om bord som sikrer fiskens velferd.

Situasjon

I etterkant av avlusingen har avviksbehandlingen vært mangelfull. Virksomheten har ikke oppgitt hvor mange fisk som døde under og etter behandlingen. Virksomheten har heller ikke utredet hva som var årsaken til dødeligheten.

Det er ikke gjort tiltak for å begrense dødeligheten etter behandlingen. Det er heller ikke gjennomført evalueringer for å hindre gjentakende hendelser.

Mattilsynets vurdering

Av forskrift IK-akvakultur § 5 går det fram at virksomheten skal arbeide systematisk for å oppfylle akvakulturlovgivningen. Ifølge akvakulturdriftsforskriften § 5 skal dyreholder drive helsemessig og velferdsmessig forsvarlig, og det følger av akvakulturdriftsforskrifte § 28 første ledd at fisken skal beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning.

Virksomheten skal vise at de avviksbehandler uønskede hendelser under avlusing for å beskytte fisken best mulig mot skade og unødvendig lidelse.

Med hjemmel i forskrift om IK-akvakultur § 5 og akvakulturdriftsforskriften §§ 5 og 28 første ledd fattet Mattilsynet vedtak om gjennomføring av tilstrekkelig avviksbehandling.

Situasjon

En virksomhet har ikke rapportert inn all behandling som er gjennomført mot lakselus på lokaliteten i en bestemt periode. Mattilsynet har kun mottatt rapporter om to avlusinger, én mekanisk og én medikamentell behandling. Ifølge virksomheten selv er det gjennomført seks behandlinger mot lakselus i perioden fra fisken ble satt ut.

Mattilsynets vurdering

Luseforskriften § 10 sier blant annet at behandling mot lakselus, inkludert hvilket virkestoff og mengde som er brukt, skal rapporteres inn hver uke. Det skal skje samtidig med innrapportering av lusetall i Altinn. Avlusing med ikke-medikamentelle metoder er behandling som også er rapporteringspliktig hver uke.

I dette tilfellet har Mattilsynet avdekket at ikke alle behandlinger mot lakselus er rapportert slik regelverket krever. Rapporteringen var ikke i tråd med kravet i lakselusforskriften, og virksomheten ble pålagt å rapportere til Mattilsynet de behandlingene som er gjennomført til nå. Det er også viktig at framtidige behandlinger blir innrapportert i tråd med forskriften.