Til hovedinnhold
Språk/Language
    Søk
    Meny

    Flytting av laksefisk mellom oppdrettsanlegg

    Flytting av fisk som er produsert med bruk av ubehandlet sjøvann, gir økt risiko for smittespredning. Her finner du informasjon om risikoreduserende tiltak ved flytting av laksefisk produsert på ubehandlet sjøvann.

    Publisert

    Innhold på denne siden

    1. Ulike typer anlegg gir ulik smitterisiko
    2. Flytting av laksefisk fra settefiskanlegg
    3. Flytting av laksefisk fra anlegg som bruker ubehandlet sjøvann
    4. Flytting fra anlegg i sjø med god skjerming mot smitte
    5. Flytting fra åpne merdanlegg i sjø
    6. Flytting av stamfisk fra åpne merdanlegg
    7. Flytting fra landbaserte anlegg som bruker ubehandlet sjøvann i produksjonen – må søke dispensasjon
    8. Vurdering av driftsplan for to år
    9. Andre relevante regelverkskrav

    I tillegg finner du informasjon om hva Mattilsynet legger til grunn ved behandling av søknader om godkjenning av driftsplaner.

    Artikkelen er basert på Mattilsynets brev om veiledning om rammene for flytting av laksefisk mellom oppdrettsanlegg

    Se også: Helsekontroll og dokumentasjon ved utsett eller flytting av fisk

    Ulike typer anlegg gir ulik smitterisiko

    Risiko for spredning av smitte ved flytting av fisk fra anlegg som bruker ubehandlet sjøvann men likevel har god skjerming mot smitte, kan være betydelig lavere enn fra åpne merdanlegg. Hvor vidt et anlegg er godt skjermet mot smitte, er avhengig av mange faktorer som må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

    Som hovedregel vil «anlegg med god skjerming» innebære at fisken produseres i lukkede produksjonsenheter der inntak av ubehandlet sjøvann bare skjer fra større dyp enn det som er vanlig dybde på åpne merder. Smitterisikoen fra slike skjermede anlegg er som regel likevel større enn ved flytting av fisk fra settefiskanlegg. Begrensninger på flytting av fisk fra slike skjermede anlegg vil da være et nødvendig risikoreduserende tiltak for at smitte ikke skal spres, men det er ikke nødvendig med like strenge begrensninger som for åpne merdanlegg. 

    Åpne merdanlegg har liten grad av skjerming av smitte fra omgivelsene. I overflatevann er det som regel mere og flere ulike smittestoff enn i dypet. Men det er også avhengig av sprangsjikt, strømforhold og eventuell omrøring av vannmassene. Risiko for spredning av smitte ved flytting av sjøsatt fisk fra åpne merdanlegg, er som regel stor. Smitterisikoen er som regel lavere ved flytting av fisk produsert i skjermede anlegg der sjøvannet hentes fra dypet. 

    Det gjør at vi grovt sett får tre kategorier av risiko når vi vurderer flytting av fisk (fra lavest til høyest):

    1. Fisk fra anlegg som oppfyller kravene til produksjon av settefisk
    2. Fisk fra godt skjermede anlegg som bruker ubehandlet sjøvann
    3. Fisk fra åpne merdanlegg i sjøen

    Mattilsynet vurderer spørsmål om flytting av fisk fra anlegg med matfisk og stamfisk i sjøvann ved behandling av søknader om godkjenning av driftsplaner etter akvakulturdriftsforskriften § 40. En flytting vil tillates dersom flyttingen ikke går på bekostning av fiskehelse.

    Nedenfor klargjør vi når vi tillater flytting av fisk. I tillegg til de tre kategoriene nevnt ovenfor, omtaler vi også

    • flytting av stamfisk fra åpne merdanlegg
    • flytting av fisk fra landbaserte anlegg med inntak av ubehandlet sjøvann
    • vurdering av driftsplan for år to

    Flytting av laksefisk fra settefiskanlegg

    Oppdrettere som driver et anlegg som oppfyller driftskravene til produksjon av settefisk, kan flytte fisken til mange anlegg over hele landet, forutsatt at de generelle kravene til flytting av fisk er oppfylt. 

    Oppdrettere som produserer fisk som skal flyttes til andre anlegg, må i utgangspunktet følge driftskravene som stilles til settefiskproduksjon. Disse kravene står i akvakulturdriftsforskriften og ytterligere krav til produksjon av settefisk i forskriftens kapittel 5. Her er det bl.a. krav om behandling av inntaksvannet hvis anlegget tar inn sjøvann, se bestemmelsen i § 60.

    Regelverk

    Flytting av laksefisk fra anlegg som bruker ubehandlet sjøvann

    Flytting av laksefisk produsert med bruk av ubehandlet sjøvann, er som regel tillatt dersom flyttingen er i tråd med godkjent driftsplan.

    Når Mattilsynet vurderer behovet for å begrense flyttingen av fisk, ser vi det i sammenheng med andre smitteforebyggende tiltak. Vi vurdere også planer for brakklegging av anlegg ved behandling av søknader om godkjenning av driftsplaner. Regelmessig og koordinert brakklegging av grupper av anlegg er et viktig smitteforebyggende og risikoreduserende tiltak. Oppdretterne og Mattilsynet jobber aktivt for å gjennomføre dette tiltaket på en god måte, men det tar tid å endre på etablerte lokalitets- og driftsstrukturer. Dette tiltaket bør ses i sammenheng med rutiner for flytting av fisk.

    Konsekvensen av en smittespredning ved flytting av fisk blir mindre hvis det er etablert gode lokalitets- og driftsstrukturer med koordinert brakklegging og lite smittekontakt mellom ulike brakkleggingsgrupper. Hvis dette er på plass, åpner det for at fisk i større grad kan flyttes mellom anlegg innenfor en brakkleggingsgruppe samtidig som nødvendige hensyn til fiskehelse kan bli ivaretatt.

    Den smitteforebyggende effekten av brakkleggingen er bl.a. avhengig av hvor stor smittekontakt det er mellom de ulike gruppene av anlegg med koordinert brakklegging. Flytting av fisk mellom ulike brakkleggingsgrupper kan ødelegge den risikoreduserende effekten som gode lokalitets- og driftsstrukturer med koordinert brakklegging har. Mattilsynet vil derfor være restriktive med å godkjenne driftsplaner som innebærer flytting av fisk fra åpne merdanlegg til andre brakkleggingsgrupper. 

    Nedenfor konkretiserer vi når oppdrettere kan forvente at en flytting kan gjennomføres (les: ikke nektes gjennom driftsplan) selv om det er brukt ubehandlet sjøvann i produksjonen. Noen grunnleggende forutsetninger er at fisken ikke flyttes

    • over naturlige gode smittebarrierer som Stadt, Hustadvika og Bodøhalvøya
    • dersom flyttingen hindrer at mottakeranlegget kan brakklegges koordinert med anlegg i brakkleggingsgruppen mottakeranlegget ligger i
    • til et område hvor sykdomsstatusen er bedre enn i avsenderområdet
    • dersom flytting av fisken er ulovlig ut fra bestemmelser i annet regelverk (f.eks. omsetnings- og sykdomsforskriften)

    Mattilsynet vil for eksempel nekte godkjenning av driftsplaner på grunn av sykdomsstatusen dersom oppdretteren har tenkt å flytte fisken

    • ut av PD-sonen til en av overvåkingssonene for PD
    • fra anlegg i PD-sonen sør for Hustadvika med endemisk forekomst av PD subtype SAV3, til anlegg nord for Hustadvika
    • fra anlegg i PD-sonen nord for Stadt med endemisk forekomst av PD subtype SAV2 til anlegg sør for Stadt

    Flytting fra anlegg i sjø med god skjerming mot smitte

    Om et anlegg er godt skjermet mot smitte, er avhengig av mange faktorer som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som hovedregel vil «anlegg med god skjerming» være lukkede produksjonsenheter der inntak av ubehandlet sjøvann bare skjer fra større dyp enn det som er vanlig dybde på åpne merder.

    Dersom fisken er planlagt flyttet til anlegg hvor det er stor grad av smittekontakt via sjøvannet fra avsenderanlegget, vil driftsplanen som regel godkjennes. Dette gjelder særlig der avsenderanlegget og mottakeranlegget er i samme koordinerte brakkleggingsgruppe. Sannsynligheten er da stor for at de uansett vil bli, eller allerede er, smittet dersom fisken i avsenderanlegget er smittet. Avstander og strømforhold vil være til hjelp i vurderingen av hvor stor smittekontakt det er via sjøvannet mellom avsenderlokalitet og mottakerlokalitet.

    Fisk fra godt skjermede anlegg vil også som regel kunne flyttes til ett enkelt område uten naturlig smittekontakt med avsenderanlegget.

    I noen tilfeller kan «hensynet til fiskehelse» tilsi at flytting fra anlegg med god skjerming til mer enn ett område uten naturlig smittekontakt med avsenderanlegget, kan godtas. Vurderingen vil bero på:

    • I hvilken grad produksjonsenheten i avsenderanlegget er skjermet mot smitte (lukket anlegg, dybde på vanninntak, etc.).
    • Hvor avgrenset avsenderanlegget er fra andre lokaliteter
    • Hvor avgrenset mottakeranlegget er fra andre lokaliteter
    • Om flytting av fisk er en grunnleggende forutsetning for produksjonsformen
    • Om flytting av fisken har positive effekter for fiskehelsen

    Flytting fra åpne merdanlegg i sjø

    Dersom flytting av fisken vil gi gevinster for fiskehelsen, vil det kunne veie opp for ulempene i tilfeller når mottakeranlegget har stor grad av smittekontakt via sjøvannet med avsenderanlegget. Da vil «hensynet til fiskehelse» samlet sett kunne tilsi at flytting av fisken ikke nektes. Dette vil ofte gjelde der avsenderanlegget og mottakeranlegget er i samme eller nærliggende koordinerte brakkleggingsgruppe. Sannsynligheten er da stor for at de uansett vil bli, eller allerede er, smittet dersom fisken i avsenderanlegget er smittet. Avstander og strømforhold vil være til hjelp i vurderingen av hvor stor smittekontakt det er via sjøvannet mellom avsenderlokalitet og mottakerlokalitet.

    Spredning av fisken til flere ulike lokaliteter høyner risikoen for smittespredning. Hvis det er etablert gode lokalitets- og driftsstrukturer med koordinert brakklegging og lite smittekontakt mellom ulike brakkleggingsgrupper, åpner det for at fisk i større grad kan flyttes mellom anlegg innenfor en brakkleggingsgruppe.

    Mattilsynet vil som regel nekte godkjenning av driftsplaner som innebærer flytting av fisk fra åpne merdanlegg til andre anlegg og brakkleggingsgrupper med liten grad av smittekontakt via sjøvannet med avsenderanlegget.

    Flytting av stamfisk fra åpne merdanlegg

    Produksjon av avlsmateriale for laks og regnbueørret innebærer i mange tilfeller en produksjonssyklus med en eller flere flyttinger av fisk eksponert for ubehandlet sjøvann.

    Flytting av selektert stamfisk fra åpne merdanlegg kan aksepteres selv om det i utgangspunktet ikke er stor grad av smittekontakt mellom avsenderlokalitet og mottakslokalitet.

    Stamfiskproduksjon er en produksjonsform som er gjenstand for strenge krav til sykdomsovervåking og generell helsekontroll. I tillegg vil flytting av selektert stamfisk ut av en koordinert brakkleggingsgruppe bidra til å forkorte produksjonstiden på lokaliteten stamfisken flyttes fra. Flyttingen kan dermed bidra til en mer hensiktsmessig produksjonssyklus i gruppen av anlegg fisken flyttes fra. Det legges vekt på at produksjon av stamfisk har avgjørende betydning for hele oppdrettsnæringen, og at flytting av sjøsatt stamfisk ofte er en nødvendig del av produksjonsformen. 

    Mattilsynet vil ha en høy terskel for å nekte godkjenning av en driftsplan med flytting av stamfisk der flyttingen er en nødvendig del av driften.

    Flytting fra landbaserte anlegg som bruker ubehandlet sjøvann i produksjonen – må søke dispensasjon

    Matfiskanlegg på land har ikke krav om å ha godkjent driftsplan. Dermed er de ikke omfattet av unntaket fra driftskrav til settefiskproduksjon som er gjort for fisk som planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan. Oppdretteren må derfor søke om dispensasjon fra kravene til settefiskproduksjon dersom fisken skal flyttes.

    Smitterisikoen ved flytting av fisk fra et landbasert anlegg som bruker ubehandlet sjøvann i produksjonen kan være den samme som ved flytting av fisk fra et lukket anlegg i sjøen med inntak av ubehandlet sjøvann fra stort dyp, se tidligere omtale av «anlegg med god skjerming».  Mattilsynet legger de samme risikovurderingene til grunn ved vurdering av eventuelle dispensasjonssøknader fra landbaserte anlegg med ubehandlet sjøvann.

    Vurdering av driftsplan for to år

    Mattilsynet vurderer driftsplanene for begge kalenderårene, selv om det bare er planene for det første året som gis formell godkjenning. Helsestatusen kan forandre seg fra tidspunktet for driftsplangodkjenning og til fisken skal flyttes. Oppdretteren kan regne med at planen for det andre kalenderåret blir godkjent dersom

    • Mattilsynet ikke gir tilbakemelding om annet
    • Oppdretteren ikke har gjort vesentlige endringer i driften
    • Fiskehelsestatusen i mottakerområdet eller avsenderområdet ikke har forandret seg

    Dette gjelder også prøveprosjekter som er påbegynt med godkjente driftsplaner basert på mer omfattende flytting.

    Andre relevante regelverkskrav

    En forutsetning for at flytting av fisk i tråd med godkjent driftsplan skal kunne gjennomføres lovlig, er at følgende krav i regelverket etterleves av oppdretter i forkant av og ved selve flyttingen

    Regelverk

    Matloven § 19

    § 19. Dyrehelse
    Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom.
    Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
    Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer, herunder om:
    1. a.
      klassifisering og gruppering av sykdommer og smittestoffer,
    2. b.
      oppretting av soner med ulik helse- og sykdomsstatus samt epidemiologisk atskilte regioner,
    3. c.
      godkjenning og bruk av vaksiner og annen medikamentell behandling til dyr,
    4. d.
      flytting, transport, omsetning og bruk av levende og døde dyr, animalske biprodukter, gjenstander mv.,
    5. e.
      kontroll av avlsdyr, uttak av kjønnsprodukter og reproduksjon av dyr, og
    6. f.
      adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til bygninger som brukes til dyr, fôr eller utstyr til dyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres.
    Se hele loven

    Kilde: Lovdata.no

    Akvakulturdriftsforskriften § 28

    § 28. Håndtering og stell
    Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
    Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning. Etter samråd med veterinær/fiskehelsepersonell, kan rensefisk bli stående i produksjonsenheten dersom dette tar bedre hensyn til fiskevelferden.
    Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
    Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
    Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
    Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
    Se hele forskriften

    Kilde: Lovdata.no

    Akvakulturdriftsforskriften § 13

    § 13. Risikobasert helsekontroll
    Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
    1. a.
      på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
    2. b.
      på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
    3. c.
      slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
    Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
    Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.
    Se hele forskriften

    Kilde: Lovdata.no

    Akvakulturdriftsforskriften § 11

    § 11. Smittehygiene og smitteforebygging
    Relevante smitteforebyggende og smittehygieniske tiltak skal gjennomføres for å hindre introduksjon, utvikling og spredning av smittsomme sykdommer.
    Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg.
    Det skal gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn og melke. Nybefruktet rogn av laksefisk skal desinfiseres før den legges inn til inkubering. Rogn av andre arter enn laksefisk skal også desinfiseres dersom det finnes egnet desinfeksjonsmetode.
    Se hele forskriften

    Kilde: Lovdata.no

    PD-forskriften § 4

    § 4. Krav til rutinemessig prøvetaking og testing
    Laks, ørret, regnbueørret og røye i akvakulturanlegg med ubehandlet sjøvann der SAV ikke er påvist, skal undersøkes for SAV minst en gang i måneden. I løpet av en kalendermåned skal det tas ut prøver av spongiøst vev fra hjertets ventrikkel fra minst 20 fisk. De siste ni månedene før stamfisk skal strykes kan det tas ut færre prøver dersom det tas prøver av alle døde stamfisk som er egnet for prøveuttak, inntil 20 stamfisk per kalendermåned.
    Laks, ørret, regnbueørret og røye som skal flyttes fra akvakulturanlegg med ubehandlet sjøvann til andre akvakulturanlegg, unntatt til slaktemerder, skal undersøkes for SAV i løpet av de tre siste ukene før fisken flyttes. Dette gjelder også når fisken skal flyttes fra akvakulturanlegg med behandlet sjøvann innenfor PD-sonen til anlegg utenfor PD-sonen. Det skal tas ut prøver av spongiøst vev fra hjertets ventrikkel fra minst 60 fisk. Kravet gjelder ikke for stamfisk som er utsortert og skal flyttes for stryking. Det gjelder heller ikke for fisk som skal flyttes til anlegg som er godkjent for smitteforsøk. Fisk skal ikke flyttes før analyseresultatene foreligger.
    Prøveuttak som pålagt i første og andre ledd skal tas fra fisk som gir størst sannsynlighet for å avdekke eventuell forekomst av SAV. Prøvene skal tas ut av veterinær eller fiskehelsebiolog. Medhjelper kan benyttes i tråd med bestemmelsene i dyrehelsepersonelloven § 15. Prøvene skal sendes til akkreditert laboratorium for individuell analyse med PCR for SAV innen to virkedager etter at tilstrekkelig antall prøver er tatt ut. Opplysninger om fisken er vaksinert mot PD, og med hvilken vaksine, skal følge prøvene.
    Se hele forskriften

    Kilde: Lovdata.no