Flytting fra åpne merdanlegg i sjø
Dersom flytting av fisken vil gi gevinster for fiskehelsen, vil det kunne veie opp for ulempene i tilfeller når mottakeranlegget har stor grad av smittekontakt via sjøvannet med avsenderanlegget.
Da vil «hensynet til fiskehelse» samlet sett kunne tilsi at flytting av fisken ikke nektes. Dette vil ofte gjelde der avsenderanlegget og mottakeranlegget er i samme eller nærliggende koordinerte brakkleggingsgruppe. Sannsynligheten er da stor for at de uansett vil bli, eller allerede er, smittet dersom fisken i avsenderanlegget er smittet. Avstander og strømforhold vil være til hjelp i vurderingen av hvor stor smittekontakt det er via sjøvannet mellom avsenderlokalitet og mottakerlokalitet.
Spredning av fisken til flere ulike lokaliteter høyner risikoen for smittespredning. Hvis det er etablert gode lokalitets- og driftsstrukturer med koordinert brakklegging og lite smittekontakt mellom ulike brakkleggingsgrupper, åpner det for at fisk i større grad kan flyttes mellom anlegg innenfor en brakkleggingsgruppe.
Mattilsynet vil som regel nekte godkjenning av driftsplaner som innebærer flytting av fisk fra åpne merdanlegg til andre anlegg og brakkleggingsgrupper med liten grad av smittekontakt via sjøvannet med avsenderanlegget.