Generelle velferdskrav og helhetsvurdering
Det er viktig å ha fokus på fiskens velferd gjennom hele slakteprosessen.
En helhetsvurdering
En helhetsvurdering av slakteprosessen, fra trenging og pumping til ferdig avlivet fisk, bør være preget av god flyt. Tempo må være slik at personell skal kunne utføre effektiv kontroll mht at all fisk bedøves og avlives før videre prosessering.
God flyt oppnås om det er god overvåking og kommunikasjon mellom de ulike arbeidsoperasjonene på slaktelinja. Det er særlig kritisk at man ikke pumper inn mer fisk fra slaktemerd enn det dere klarer å håndtere i den videre slakteprosessen. På den måten sikrer dere at fisken passerer ulike knutepunkt i en jevn strøm pr tidsenhet, og at tempoet er slik at fisk ikke hoper seg opp ved ulike arbeidsstasjoner. Den som utfører arbeidet har dermed god mulighet til å sikre at all fisk både bedøves og blir forsvarlig avlivet.
Om kapasiteten til utstyr eller personell overskrides, er det stor risiko for at fisken utsettes for unødig stress, smerte og lidelse.
Rørgater og slaktelinje skal være tømt for levende fisk ved eventuelle felles pauser. Det skal heller ikke stå fisk trengt i slaktemerd ved pauser i slakteprosessen.
Når avliving blir rutine, kan det være fare for at fokus på velferd svekkes over tid hos den enkelte. Det er derfor viktig å vedlikeholde gode holdninger gjennom kontinuerlig arbeid med internkontroll og med en god bedriftskultur på dette området.
Fishwellhåndboka side 212 - 230 (Nobel, C. et al 2018) beskriver ulike operasjoner i forbindelse med slakteprosessen og hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere konsekvensen av den enkelte operasjon. Det forventes at dette tas i bruk på slakteriene for å overvåke og forbedre rutiner, slik at velferden til fisken som går gjennom slakteprosessen blir så god som mulig.
Pre-rigor som mål for stress
Tiden det tar før dødsstivhet inntrer (pre-rigor) kan være en indikasjon for totale belastinger og stress fisken utsettes for i slakteprosessen. Forsøk viser at dødsstivhet hos fisk som er behandlet meget skånsomt før bedøving med elektrisitet og slag (det vil si på forhånd helt ustresset fisk), inntrer etter 24- 30 timer (Bjørlykke et al 2011).
Behandling av annen fisk
All fisk skal bedøves og avlives forskriftsmessig, også rensefisk og villfisk som har kommet til slakteriet sammen med slaktefisken.
I utgangspunktet skal rensefisk ikke komme inn til slakteriet, siden disse skal være sortert ut på akvakulturanlegget før produksjonsenheten tømmes, etter akvakulturdriftsforskriften § 28. Det er likevel sannsynlig at det er noe gjenværende rensefisk som anlegget ikke har klart å sortere ut, og som må bedøves og avlives forsvarlig på slakteriet. Dersom det ankommer store mengder rensefisk til slakteriet, må dere ta dette opp med akvakulturanlegget.
Krav om rask avliving etter ankomst til slakteri
Slakteriforskriftens § 10 har krav om at "fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet."
Når fisk slaktes direkte fra brønnbåt, innebærer dette at slakteriet må planlegge inntransporten slik at fisken ikke blir stående i transportrommet, rørsystemer eller kar lenger enn det som er forsvarlig og nødvendig. Mengde fisk i brønnbåt må stå i forhold til kapasiteten på slakteriet. Matfiskanlegg, transportør og slakteri må samarbeide om dette. Ved lukket transport og lossing må man være særskilt oppmerksom på tidsaspektet og vannkvalitet i brønnen.
Oppbevaring i slaktemerd er regulert gjennom akvakulturdriftforskriftens § 54, som blant annet sier at "Fisk kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd".
Sjekkpunkter
- Er slakteprosessen preget av ro og god flyt?
- Er det god koordinering/kommunikasjon mellom ulike «arbeidsstasjoner» fra og med trenging og pumping av fisken?
- Er det opphopning av fisk ved ulike knutepunkt (for eksempel i rettvender, bedøver, bløggebord før bløgging)?
- Er fisken rolig, stresset eller utmattet ved ulike knutepunkt?
- Har fisken skjellavskrapninger, slagskader eller sår (snute, finner, kropp) som har oppstått i trenging, innpumping eller videre håndtering før avliving?
- Er det overensstemmelse mellom dimensjonering av utstyr og mengde fisk?
- Er det tegn på liv i utblødningstank eller ved påbegynt prosessering?
- Hvilke rutiner er det ved pauser? Er rørgater, bløggebord etc tømt for fisk?
- Hvor lang tid tar det før dødsstivhet inntreffer? Brukes informasjon om pre-rigor-tid aktivt i internkontroll som mål for stress i slakteprosessen?
- Nedgradering pga ytre (sår, kjevebrudd) og indre (ryggbrudd, blødninger) skader?
- Reklamasjoner fra kunder pga skader (blødninger og lignende)?
- Hvordan behandles annen fisk (rensefisk og villfisk)?