Rettleiar om fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr

Felles forståing bidrar til at regelverket blir følgt og at fisken har det bra frå den kjem til slakteriet til den er bedøvd og avliva på ein forsvarleg måte. Rettleiaren skal også bidra til einskapleg forvalting og føreseielegheit for slakteria.

Sjølv om det har blitt meir vanleg å bedøve og avlive fisk i båt, er dette ikkje behandla separat i rettleiaren. Dette er fordi dei same krava gjeld uavhengig av om fisken blir slakta på land eller i båt.

Rettleiaren er utarbeidd basert på kjent kunnskap om slakting av laks. Prinsippa gjeld likevel for alle artar som kjem inn på slakteriet. Dette gjeld også fisk som ikkje skal bli mat og som eventuelt kjem inn på slakteriet saman med oppdrettsfisken, inkludert reinsefisk.

Dette gjer det mogleg å finne løysingar uavhengig av teknologi, så lenge løysingane oppfyller krava.

Eit sentralt krav mange stader i regelverket er knytt til forsvarlegheit. Kva som er forsvarleg endrar seg over tid med ny kunnskap, ny teknologi eller når samfunnet endrar oppfatningar. Forsvarlegkravet er juridisk sett ei minimumsnorm.

Forsvarlegkravet skal spegle ein praksis som er forankra i kunnskap og ei god fagleg tilnærming.

Bransjestandardar som er oppdaterte, kan vere eit uttrykk for god praksis. Gode, oppdaterte bransjestandardar er med på å forme innhaldet i forsvarlegomgrepet.

Denne rettleiaren gir rammar for å tolke forsvarlegomgrepet basert på dagens kunnskap. Ny kunnskap kan føre til nye eller andre forventingar til næringa om korleis de skal sikre god fiskevelferd ved slakteria. De må sørge for å halde dykk oppdatert og tilpasse drifta etter ny kunnskap, nye teknologien og samfunnsutviklinga. Slik sikrar de at verksemda er i tråd med forsvarleg drift.

Rettleiaren skal gi bransjen kunnskap om korleis regelverket om god dyrevelferd ved fiskeslakteri skal forståast, og bidra til einskapleg tilsynspraksis.

I rettleiaren blir aktuelle kontrollpunkt beskrivne med forslag til sjekkliste. Denne sjekklista er ikkje uttømmande, og det kan derfor også vere andre sjekkpunkt som vil vere relevante.

Konkrete føringar i rettleiaren er baserte på dagens kunnskapsstatus. Dette er ikkje absolutte krav på lik linje med konkrete forskriftskrav, men hjelp til vurderinga av kva som er "god praksis".

På eit slakteri kan fisk bli utsett for fleire ubehagelege, smertefulle og stressande arbeidsoperasjonar. Føresegnene i forskrifta skal sikre at påkjenningane blir minst mogleg.

Å drifte eit fiskeslakteri i tråd med velferdsregelverket inneber at arbeidsprosessar, metodar, utstyr og teknologi er tilrettelagd for god fiskevelferd gjennom heile slakteprosessen. Det skal sikrast lågast mogleg stressnivå og anna påkjenning, frå fisken trengast til den er effektivt og smertefritt bedøvd og avliva. God kunnskap om fiskevelferd både hos leiing og tilsette, og dessutan haldningar som inneber at slik kunnskap blir omsett i praksis, er nødvendig for å oppnå dette. Gode styringssystem og god forbetringskultur i verksemda er også ein føresetnad for å lykkast.

Mattilsynet vil bruke nødvendige verkemiddel for å bidra til at dyrevelferda på slakteri blir god nok når vi avdekker svikt. Verkemiddelbruken vil tilpassast alvorsgrada.

Dersom vi ved tilsyn observerer alvorlege svikt knytt til effekt og varigheit av bedøving, eller at fisk ikkje er død før vidare prosessering, vil vi normalt gjere hastevedtak om stans i slakting. Andre sanksjonar vil vurderast, avhengig av omfang og alvor.

Forskrift om slakteri og tilverkingsanlegg for akvakulturdyr (omtalt som slakteriforskrifta i denne rettleiaren) er den mest sentrale forskrifta. Slakteriet skal vere godkjent av Mattilsynet etter denne forskrifta. Slakteprosessen, frå pumping av trengd fisk og til den er forsvarleg avliva, blir også regulert gjennom denne forskrifta.

I tillegg gjeld forskrift om avliving av dyr § 3, som implementer forordning (EF) 1099/2009. I norsk omsetting av artikkel 3 nr. 1 (vedlegg til forskrifta) står det at "Dyr skal skånast for all unngåelig smerte, plage eller liding under avliving og annan knytte til aktivitet". Dette gir i praksis ikkje andre krav enn det norske særregelverket som er beskrive ovanfor.

Dersom fisk blir halden i slaktemerd, skal slakteriet ha eit akvakulturløyve til slaktemerd (ifølge laksetildelingsforskrifta som blir forvalta av Fiskeridirektoratet) med tilhøyrande godkjenning etter forskrift om etablering og utviding av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. (etableringsforskrifta).

Hald og trenging av fisk i slaktemerd blir regulerte gjennom forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskrifta).

Slakteriforskrifta og akvakulturdriftsforskrifta inneheld fleire nesten like føresegner. Dette gjeld blant anna krav om generell forsvarlegheit, kompetanse og bruk av velferdsmessig eigna metodar og utstyr.

Vi forventar at de bruker slike system aktivt for å unngå avvik og for kontinuerleg forbetring i eiga drift.

Dersom det kjem til store mengder reinsefisk til slakteri, må dette takast opp med akvakulturanlegget.

Reinsefisk som likevel kjem inn på slakteriet, er omfatta av dei same krava til god velferd som matfisken.

Slakting på slike båtar blir dermed omfatta av krava i slakteriforskrifta på lik linje som landfaste slakteri. Dette gjeld også for båtar som slaktar utelukkande til biprodukt (destruksjon av fisk).

Dette betyr at denne rettleiaren er førande for korleis krav til god velferd skal forståast også på mobile slakteri.

Det kjem også fram av § 4 kva som utløyser behov for ny godkjenningssøknad. Eksempel på driftsendringar som utløyser krav til ny godkjenning, kan vere innfasing av nytt utstyr eller nye metodar for blant anna sedering, bedøving og avliving.

I slakteriforskriftas § 5 bokstav a-f er det lista opp kva søknad om godkjenning minst må innehalde. Den skal blant anna innehalde informasjon om kva fiskeartar som skal slaktast, kva metodar og innretningar som er valde for bedøving og avliving og dokumentasjon på at desse er utprøvde og funne eigna.

Slakteriet skal ha løyve til eventuell slaktemerd etter etableringsforskriftas § 5.

Dokumentasjon av internkontrollsystem

Slakteriet skal ha et internkontrollsystem som skal sikre en systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle akvakulturlovgivningen.

Dette innebærer at dere som slakteri må ha gjennomført en risikovurdering blant annet med henblikk på fiskevelferd. Dere må også ha et velfungerende avvikssystem og ha rutiner for å gjennomføre internrevisjon jf. IK-Akvakultur §5.

Varsling og journalføring

Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved teknisk svikt eller andre forhold og hendelser som gir dårlig fiskevelferd for oppdrettsfisk. Vi skal også varsles ved uavklart forøket dødelighet og mistanke eller påvisning av sykdom på oppdrettsfisk.

Se mer: Varsle om sykdom og velferdshendelse på fisk eller andre akvatiske dyr.

Virksomheten skal ha rutiner for slik varsling jf. IK-Akvakultur.

Det er forventa at det er etablert skriftlege prosedyrar og praktiske rutinar for å avdekke svikt med omsyn til kompetansekravet. Dette kan blant anna vere at personell viser manglande vilje eller evne til å betene og halde teknisk utstyr ved like, vurdere bevisstheitsnivået til fisken med meir. Det er forventa at verksemda har prosedyrar for å sette i verk strakstiltak for å hindre at fisk blir utsett for liding, dersom det blir avdekt svikt i kompetanse eller haldningar. Vidare er det forventa at det blir sett i verk tiltak for å "tette kompetanseholet" og at det blir sett i verk tiltak for å førebygge ny svikt, jf. IK-akva § 5, 2. ledd, bokstav e) og f).

Dokumentasjon knytt til kompetansekravet bør også inngå i internkontrollen for verksemda, jf. IK- Akvakultur § 5, 3. ledd.

Sjekkpunkt

• Har leiinga i slakteriet eller anna relevant personell nødvendig kompetanse til å ta avgjerder som sikrar god fiskevelferd i heile slakteprosessen?
• Har tilsette som handterer levande fisk gjennomgått opplæringsprogram eller kurs, i tråd med respektive krav i akvakulturdriftsforskrifta § 6 og slakteriforskrifta § 11?
• Veit dei tilsette korleis fisk reagerer på smerte og stress knytt til dei arbeidsoperasjonane som fisken blir utsett for på slakteriet
• Har alle som betener utstyr som kan påverke levande fisk (bedøvingsutstyr med meir) opplæring i bruk og nødvendig vedlikehald av utstyret?
• Er opplæringsprogram tilrettelagt for eventuelle framandspråklege tilsette?
• Er det alltid kompetent personell til stades under slakting?
• Er kompetanse omsett i praksis? Er dei tilsette for eksempel i stand til å oppdage avvik? Er dei kjente med teikn på dårleg bedøving? Er dei i stand til å justere utstyret om det ikkje fungerer tilfredsstillande?

Internkontroll

De skal sikre dyrevelferda når de bruker aktuelle metodar og tekniske innretningar.

Dette gjer dykk gjennom styringssystemet for verksemda. De må blant anna gjere risikovurderingar og etablere rutinar for å avdekke, rette opp og førebygge svikt, med heimel i IK-akva § 5.

Dokumentasjon om velferdskravet og nytt utstyr som er i bruk, skal også inngå i internkontrollen.

Generelt om krav til metoder og utstyr med mer

Det er ikke noen godkjenningsordning for metoder og utstyrs egnethet etter dyrevelferdsloven. Men det er entydige krav i akvakulturdriftsforskriften § 20 og slakteriforskriften § 12 om at metoder, utstyr med mer skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Regelverket tilsier videre at man skal kjenne velferdskonsekvenser gjennom utprøving og dokumentasjon før man tar i bruk nye metoder og utstyr. Grunnen til dette er at man skal kunne avgjøre om metoden eller utstyret er egnet og vil fungere velferdsmessig forsvarlig.

Forsøk og utprøving av metoder og utstyr som brukes på slakteri, innebærer stor risiko for å påføre fisk påkjenninger. Dette er derfor søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket.

Mattilsynet kan etterspørre dokumentasjon.

Ved søknad om godkjenning av slakteri eller av endring av drift ved slakteri er det dessuten krav om at søknad skal inneholde opplysninger om hvilke metoder og innretninger som er valgt for sedering, bedøving og avliving av fisken og dokumentasjon på at disse er utprøvd og funnet egnede (slakteriforskriften § 5).

Forskriftsbestemmelsene knyttet til metoder og utstyr er hjemlet i tilsvarende bestemmelser i dyrevelferdslovens § 8. Dyrevelferdsloven retter seg også mot den som omsetter og markedsfører metoder og utstyr.

Kravet til metoder og utstyrs egnethet er todelt. Det skal være vist/dokumentert egnet, og det skal fungere i praksis.

Nedenfor omtales de generelle kravene overfladisk. Vi har laget en veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur. Denne gjelder også for slakterier.

Krav til etablerte metodar og utstyr med meir

Metodar og utstyr skal vere eigna ut frå omsynet til fiskevelferd.

Dette betyr at det er forbode å bruke metodar, utstyr og så vidare som ein veit, eller burde vite, ikkje er eigna ut frå omsynet til dyrevelferd.

Metodar eller utstyrs konsekvens for velferda til fisken skal vere utprøvd og viste eigna ut frå omsynet til velferda til fisken. Dette skal vere dokumentert.

Dersom utstyr eller metode er utdatert, slik at fisken blir utsett for unødvendige påkjenningar, vil det vere forbode å bruke.

Mattilsynet kan gjere vedtak om forbod mot bruk, eller krav om utbetring av, metodar og utstyr som dei reknar som uforsvarleg ut frå omsynet til fiskevelferd.

Dersom det ikkje finst godt eigna metodar/utstyr til nødvendige operasjonar, og det blir nytta ueigna metodar/utstyr, er drifta ulovleg. Vi kan da gjere vedtak om stans i produksjonen eller gi tidsfrist for å finne eigna løysingar. Det er forventa det at næringa på eige initiativ arbeider aktivt for å utvikle metodar/utstyr som er eigna ut frå omsynet til god fiskevelferd.

Nye metodar og nytt utstyr med meir skal vere utprøvd og dokumentert

Dei som marknadsfører eller omset nye driftsformer, metodar, utstyr og tekniske innretningar til bruk på dyr eller dyrehald skal etter dyrevelferdslova § 8 sjå til at desse er prøvde ut og funne eigna ut frå omsynet til dyrevelferd.

Slakteriet har sjølvstendig plikt til å sikre at dette kravet er oppfylt. Dette følger av slakteriforskrifta § 12 og akvakulturdriftsforskrifta § 20. Dette betyr at velferdskonsekvensane for metodar og utstyr som blir brukte på slakteriet skal dokumenterast. De bør også ha gode brukarmanualar som gir tilvisingar for korleis utstyret skal brukast, slik at det er velferdsmessig forsvarleg.

Som slakteri må de derfor etterspørje både dokumentasjon og brukarmanual når de installerer nytt utstyr på slakteriet. Ut frå ei risikovurdering blir det rekna som særleg viktig at metodar og utstyr for bedøving og avliving, og dessutan for sedering dersom dette blir nytta, er godt dokumentert. Dette gjeld også for reinsefisk og villfisk som kjem inn saman med matfisk.

Dokumentasjon aleine ikkje er nok, metoden må også fungere i praksis ved kvar enkelt verksemd.

I dei tilfella der etablerte metodar/tekniske løysingar allereie ligg føre, bør nye metodar/tekniske løysingar til same formål vere minst like godt eigna eller betre eigna ut frå omsynet til velferda til fisken som dei gamle.

Spesielt om dokumentasjon av metode for bedøving

Sidan det i praksis er umogleg å skilje bevisstlaus fisk frå immobilisert fisk, krevst det at grunnlagsdokumentasjonen inkluderer bruk av EEG på artsnivå for å verifisere at metoden heilt sikkert er eigna til å gi bevisstheitstap (sjå krav til bedøving nedanfor).

EFSA gir god og detaljert rettleiing for kva som bør inngå i vitskapleg dokumentasjon av nye og modifiserte bedøvingsmetodar for dyr:

Guidance on the assessment criteria for applications for new or modified stunning methods regarding animal protection at the time of killing - 2018 - EFSA Journal - Wiley Online Library (wiley.com)

Sjølv om denne først og fremst er utarbeidd med omsyn til landdyr, gir den relevante rettleiinga også for dokumentasjon av bedøvingsmetodar og bedøvingsutstyr for fisk.

Sjekkpunkt

Internkontroll

• Kva rutinar/prosedyrar etablerte for å følge opp kravet til dokumentasjon?
• Blir det gjort risikovurderingar før nytt utstyr/nye metodar blir tatte i bruk?
• Er det etablert rutinar/prosedyrar som skal bidra til at bruk av utstyr og metodar i praksis ikkje går utover velferda?

Dokumentasjonskontroll

• Finst det dokumentasjon på at utstyr er utprøvd og funne velferdsmessig forsvarleg?
• Er EEG-målingar av bedøvingseffekt av alle artar som bedøvaren blir brukte på inkludert i metode-dokumentasjonen?

Kontroll av praktisk bruk

• Blir brukt utstyret som føresett i dokumentasjonen?
• Er det gjort tilpassingar av utstyr som ikkje er dokumentert?
• Fungerer metodar og utstyr i praksis?

Ei heilskapsvurdering

Ei heilskapsvurdering av slakteprosessen, frå trenging og pumping til ferdig avliva fisk, bør vere prega av god flyt. Tempo må vere slik at personell skal kunne utføre effektiv kontroll når det gjeld at all fisk blir bedøvd og avliva før vidare prosessering.

God flyt blir oppnådd om det er god overvaking og kommunikasjon mellom dei ulike arbeidsoperasjonane på slaktelinja. Det er særleg kritisk at ein ikkje pumpar inn meir fisk frå slaktemerd enn det de klarer å handtere i den vidare slakteprosessen. På den måten sikrar de at fisken passerer ulike knutepunkt i ein jamn straum pr tidseining, og at tempoet er slik at fisk ikkje hopar seg opp ved ulike arbeidsstasjonar. Den som utfører arbeidde har dermed godt høve til å sikre at all fisk både bedøvast og blir forsvarleg avliva.

Om kapasiteten til utstyr eller personell blir overskriden, er det stor risiko for at fisken blir utsett for unødig stress, smerte og liding.

Røyrgater og slaktelinje skal vere tømt for levande fisk ved eventuelle felles pausar. Det skal heller ikkje stå fisk trungen i slaktemerd ved pausar i slakteprosessen.

Når avliving blir rutine, kan det vere fare for at fokus på velferd blir svekt over tid hos kvar enkelt. Det er derfor viktig å halde gode haldningar ved like gjennom kontinuerleg arbeid med internkontroll og med ein god bedriftskultur på dette området.

Fishwellhåndboka side 212 - 230 (Nobel, C. et al 2018) beskriv ulike operasjonar i samband med slakteprosessen og korleis ein ved bruk av ulike velferdsindikatorar kan overvake og vurdere konsekvensen av kvar enkelt operasjon. Det er forventa at dette blir tatt i bruk på slakteria for å overvake og forbetre rutinar, slik at velferda til fisken som går gjennom slakteprosessen blir så god som mogleg.

Pre-rigor som mål for stress

Tida det tar før dødsstivleik trer inn (pre-rigor) kan vere ein indikasjon for totale belastingar og stress fisken utsettast for i slakteprosessen. Forsøk viser at dødsstivleik hos fisk som er behandla svært skånsamt før bedøving med elektrisitet og slag (det vil seie på førehand heilt ustresset fisk), trer inn etter 24- 30 timar (Bjørlykke et al 2011).

Behandling av anna fisk

All fisk skal bedøvast og avlivast forskriftsmessig, også reinsefisk og villfisk som har komme til slakteriet saman med slaktefisken.

I utgangspunktet skal reinsefisk ikkje komme inn til slakteriet, sidan desse skal vere sortert ut på akvakulturanlegget før produksjonseininga blir tømt, etter akvakulturdriftsforskrifta § 28. Det er likevel sannsynleg at det er noko gjenverande reinsefisk som anlegget ikkje har klart å sortere ut, og som må bedøvast og avlivast forsvarleg på slakteriet. Dersom det kjem til store mengder reinsefisk til slakteriet, må de ta dette opp med akvakulturanlegget.

Krav om rask avliving etter framkomst til slakteri

Slakteriforskriftas § 10 har krav om at "fisken skal avlivast så raskt som mogleg etter at han har komme til slakteriet."

Når fisk blir slakta direkte frå brønnbåt, inneber dette at slakteriet må planlegge inntransporten slik at fisken ikkje blir ståande i transportrommet, røyrsystem eller kar lengre enn det som er forsvarleg og nødvendig. Mengde fisk i brønnbåt må stå i forhold til kapasiteten på slakteriet. Matfiskanlegg, transportør og slakteri må samarbeide om dette. Ved lukka transport og lossing må ein vere særskilt merksam på tidsaspektet og vasskvalitet i brønnen.

Oppbevaring i slaktemerd er regulert gjennom akvakulturdriftforskriftens § 54, som blant anna seier at "Fisk kan oppbevarast maksimalt 6 døgn i slaktemerd".

Sjekkpunkt

• Er slakteprosessen prega av ro og god flyt?
• Er det god koordinering/kommunikasjon mellom ulike «arbeidsstasjonar» frå og med trenging og pumping av fisken?
• Er det opphoping av fisk ved ulike knutepunkt (for eksempel i rettvendar, bedøver, bløggebord før bløgging)?
• Er fisken roleg, stressa eller utmatta ved ulike knutepunkt?
• Har fisken skjellavskrapningar, slagskadar eller sår (snute, finnar, kropp) som har oppstått i trenging, innpumping eller vidare handtering før avliving?
• Er det samsvar mellom dimensjonering av utstyr og mengde fisk?
• Er det teikn på liv i utblødingstank eller ved påbegynt prosessering?
• Kva rutinar er det ved pausar? Er røyrgater, bløggebord etc. tømt for fisk?
• Kor lang tid tar det før dødsstivleik hender? Blir brukt informasjon om pre-rigor-tid aktivt i internkontroll som mål for stress i slakteprosessen?
• Nedgradering pga ytre (sår, kjevebrot) og indre (ryggbrot, blødingar) skadar?
• Reklamasjonar frå kundar pga skader (blødingar og liknande)?
• Korleis blir annan fisk behandla (reinsefisk og villfisk)?

Spesielle føresegner for fisk i slaktemerd følger av § 54.
Slakteriet har ansvar for å sørge for at de røktar fisken i tråd med desse føresegnene og at de har kompetanse i tråd med akvakulturforskriftas § 6 (jf. pkt 3.3).

Blant plikter som følger av regelverket, er journalføring av dødelegheit og varsling knytt til hendingar.

Varslingsplikt for sjukdom på oppdrettsfisk og andre akvatiske dyr.
Varslingsplikt for hendingar som gir dårleg velferd for oppdrettsfisk.

Krava som er sette til slaktemerd er funksjonsbaserte og gjeld like fullt for nye teknologiske løysingar for lukka slaktemerdar som for tradisjonell open merdteknologi.

Maksimal tid for oppbevaring av fisk i slaktemerd

Fisk som blir transportert til slakteri, skal vere transportdyktig. Fisk skal ikkje oppbevarast i slaktemerd meir enn maksimalt 6 døgn.

Det er krav om at sjuk og skadde fisk skal avlivast så raskt som mogleg. Dette medfører at sjuk eller skadd fisk må takast direkte til slakting utan først å bli plassert i slaktemerd, der dette er mogleg.

Levemiljø i slaktemerd

Fisk skal ikkje plasserast i slaktemerd med miljøforhold som er særleg belastande for fisken.

I praksis inneber dette at fisken må slaktast direkte frå brønnbåt i periodar med fare for at temperatur, vasskvalitet eller andre miljøforhold i slaktemerdane overskrid toleransegrensene til fisken.

Tettleik i slaktemerd

Fisketettleik skal vere forsvarleg og m.a. tilpassa vasskvalitet, det åtferdsmessige og fysiologiske behovet, helsestatusen og driftsforma til fiskane.

Andre forhold som er viktig for velferd i slaktemerd

Eksempel på andre forhold som har noko å seie for velferd i slaktemerd, er at det er personell til stades ved lossing av fisk, uttak av svimeir/ dødfisk, reingjering av nøter og så vidare.

Sjekkpunkt

• Er det personell frå slakteriet til stades ved lossing?
• Er forholda i slaktemerd i tråd med god praksis i oppdrett? For eksempel
  • oksygenmetting
  • temperatur
  • tettleik
  • dødfiskhåndtering, inkludert opptak av svimare
• Korleis er åtferda til fisken i merden? Svømmer fisken roleg? Andre observasjonar?
• Er det mykje sår og/eller skader på fisken?
• Er det forhøgt dødelegheit?
• Journalføring av dødelegheit?
• Blir det dagleg uttak gjennomført av svimeir og død fisk?
• Overskrid haldetida den forskriftsfesta maksimalgrensa på 6 døgn?

Slakteriet må ha rutinar for å sikre at fisk som allereie er trengt faktisk blir tatt inn på slakteriet, og ikkje trengst fleire gonger.

Åtferda til fisken må observerast under trenging. Overflateobservasjonar er ikkje nok. Det er nødvendig å observere fisken med undervasskamera òg. I tillegg bør de sjå etter skadar og andre teikn på dårleg velferd på fisk som har vore trunge.

Fishwellhåndboka side 213 - 219 (Nobel, C. et al 2018) beskriv også korleis ein ved bruk av ulike velferdsindikatorar kan overvake og vurdere konsekvensen av kvar enkelt trengeoperasjon.

Det er viktig at verksemda bruker internkontrollsystemet sitt aktivt i samband med trenging, og har eit bevisst forhold til avvikshandtering. Det må vere utarbeidd prosedyrar som angir konkrete tiltak og innslagspunkt for å sette i verk desse.

Trenging skal vere velferdsmessig forsvarleg uavhengig av teknologi. Nye metodar for trening, for eksempel frå lukka eining med skyveskott, stiller krav til velferdsdokumentasjon og gode brukarmanualar (sjå Akvakulturdriftforskriften § 20).

Tettleik og trengetid

Påkjenninga for fisken aukar med aukande tettleik og varigheit av trengning.

Tettleik og trengetid må sjåast i samanheng. Det er viktig å ta omsyn til helsetilstanden til fisken, vassmiljø på lokaliteten og dessutan variasjonar med vêr og årstider ved planlegging av trenging.

Trengingen må tilpassast åtferda til fisken. Det må derfor vere personell til stades som overvaker trengd fisk kontinuerleg, og som er i stand til å sette i verk eventuelle i tiltak ved behov.

Mengde fisk som trengst, må tilpassast evna slakteriet har til å ta unna slaktefisken slik at trengetida blir kortast mogleg.

Kva som er nødvendig tettleik, kan variere med trengningsmetode. Plassering av og utforming av innløp til pumpe, har også betyding for kor mykje det er nødvendig å trenge fisken for å få den ut.

Langvarig stress kan føre til slimtap og deretter skjeltap. Fargeendring på laksen er ein indikasjon på slikt stress.

Vasskvalitet

Ved trengning aukar aktiviteten til fisken og dermed oksygenforbruk. Oksygennivået skal derfor overvakast ved trenging.

Overvaking av oksygennivået er nødvendig for å sikre at fisken ikkje blir utsett for kritisk låge oksygennivå. Internkontrollen skal vise når og kva tiltak som må settast i verk for å unngå dette.

Opplining av nót

Opplining skal skje på ein skånsam måte. Nedanfor finn de rettleiing om korleis de kan overvake trengingsintensitet basert på overflateobservasjonar.

Merdbilde frå overflateobservasjon vil ikkje alltid gi eit korrekt bilde av kva som skjer under vatn. Under opplining er det risiko for at det blir danna lommer i nóta der fisken kan gå seg fast, eller at fisken kan komme i klem på andre måtar. Om dette skjer må treninga avbrytast. For å kontrollere at dette ikkje skjer er det nødvendig å overvake trengingen med undervasskamera.

Det er viktig å merke seg at det kan vere store artsforskjellar i måten fisken reagerer på opplining og trenging. Innanfor same art vil faktorar som lagdeling i vassmassane og fiskens helsetilstand kunne gi svært ulike responsar til trenging.

Vurdering av åtferd ved trengning av laks

Nedanfor blir ein beskriving gitt av ulike nivå av trengingsintensitet, basert på overflateovervaking med basis i illustrasjon i Fishwellhåndboka side 219 (Nobel, C. et al 2018):

Nivå 1:
Lågt stressnivå, ingen panikkaktivitet. Isolert fisk som svømmer sakte. Fisken svømmer roleg, ikkje nødvendigvis i same retning. Ingen ryggfinnar bryt vassflata, ingen kvite sider å sjå.

Nivå 2:
Få ryggfinnar bryt overflata, ingen kvite sider å sjå. Normal svømmeaktivitet ved inntak til pumpa. Lågt nivå av stress.

Nivå 3:
Oppjaga åtferd med hektisk svømming i ulik retning. Meir enn 20 ryggfinnar bryt overflata, nokre kvite sider synleg mesteparten av tida.

Nivå 4:
Svært høg aktivitet med svømming i alle retningar og nokre fiske med nedsett aktivitet. Ikkje mogleg å halde ein jamn pumperate. Mykje fisk fast i treningsnota. Mange ryggfinnar og kvite sider å sjå i overflata. Nokre få veldig «sløve» fiskar.

Nivå 5:
Ekstrem trening og panikk i populasjonen, fisken er utmatta. Fisken vil døy fort viss ikkje trengingen stansar omgåande. Mange fisk flyt på sida.

Tilleggsobservasjon:
Er det forskjell i farge på fisken i begynninga og slutten av trengning?

Nivå 4 og 5 blir rekna som uforsvarleg praksis og ikkje i tråd med regelverkskrav. Slik trenging må avbrytast.

Undervassobservasjonar kan avdekke uforsvarleg trening også ved dei andre nivåa i overflateobservasjonar. Trening bør derfor i tillegg overvakast med undervasskamera.

Spesielt for trengning av fisk med lukka svømmeblære

For torskefisk, leppefisk og andre artar med lukka svømmeblære, vil trykkreduksjon ved for rask opplining av djupe nøter føre til at fisken får oppblåst eller sprengt svømmeblære. Dette er ei påkjenning som fisk skal vernast mot. Om fiskeartar med lukka svømmeblære skal oppbevarast i slaktemerd, må utstyr og metode for opplining vere tilpassa slik at dette ikkje skjer.

Oppfordringa frå Havforskingsinstituttet når det gjeld opplining av torsk, er at heving av notbunn må gi mindre enn 40 % trykkreduksjon frå startdjup til stoppdjup, og i tillegg må det gå meir enn 6 timar til neste heving, og gjerne 8 timar ved kaldare sjøtemperaturar enn 8. Prosent trykkreduksjon blir berekna med følgande formel: % trykkreduksjon = 100*[(10+sluttdjup)/(10+startdjupe)]

Sjekkpunkt

• Blir overvakt fisken under trengning (personell på brygga)?
• Blir det undervasskamera brukt ved trening?
• Er det god koordinering mellom trening/pumping og vidare handtering av fisken, slik at både trengetid og den vidare handteringa av fisken blir forsvarleg?
• Kor lenge blir fisk halden trengd?
• Blir det tatt pausar der fisk ikkje blir overvakt mens han er trengd?
• Kan fisk bli trengd fleire gonger?
• Finnes utstyr for måling av oksygenmetting?
• Blir overvakt oksygennivået i nóta ved trenging?
• Finnes utstyr for oksygenering?
• Kva kriterium blir nytta for å sette i verk oksygenering?
• Er metode/utstyr som blir brukt til trengning av fisken forsvarleg (t.d. blir det danna område med grunt vatn eller lommer i nettet der fisk kan gå seg fast?)
• Vurder treningsgrad jf. beskriving i kap. 4.2.4 Vurdering av åtferd ved *trengning av laks
• Kontrollrutinane til slakteriet knytte til trening av fisk jf. IK-akvakultur

Kravet i slakteriforskrifta er at fisk skal handterast på ein skånsam måte og førast gjennom anlegget fram til avliving utan unødige opphald.

Pumpinga må derfor observerast nøye, og de må sjå etter skadar og andre teikn som kan indikere at fisken har hatt dårleg velferd under pumping. Fishwellhåndboka side 220 - 224 (Nobel, C. et al 2018) beskriv korleis ein ved bruk av ulike velferdsindikatorar kan overvake og vurdere velferda til fisk under og etter pumping.

Det er god praksis å plassere pumpa nær innløpet til pumpa, slik at løftehøgda blir minst mogleg.

Fisken skal ikkje vere i røyra lengre enn nødvendig

Ved pumping bør fisk førast i ein jamn straum i passeleg fart gjennom røyrgater.

Pumper og røyrgater må vere dimensjonerte til mengde og størrelse på fisk for å oppnå jamn flyt. Spesielt viktig er at ein har eit godt styringssystem for jamn innmating til bedøver.

Gode rutinar med omsyn til arbeidsflyt og kommunikasjon langs heile slaktelinja (frå fisken trengst til den er avliva) kan bidra til at fisk ikkje hopar seg opp inne i røyrgatene. Dette er også viktig for å unngå unødig lang eksponeringstid for luft før bedøving.

Beredskap ved driftsstans

Dersom pumpinga stoppar opp og fisken blir ståande i røyrsystemet, vil oksygeninnhaldet i vatnet forbrukast slik at fisken etter relativt kort tid begynner å døy. Verksemda må ha berekna kor lang tid det tar før fisk døyr ved driftsstans. Talet på meter røyr og røyrdimensjon har noko å seie for tilgjengeleg oksygen i vatnet. Ein tommelfingerregel er at laksefisk forbruker oksygenet i 0,5 liter vatn pr kg fisk pr minutt. Dette inneber at dersom røyrgata eller pumpa har 5 l vatn per kg fisk, vil oksygenet vere brukt opp i løpet av 10 stoppen min.

Som verksemd må de ha beredskap og gode backup-løysingar for å hinder at fisk døyr i pumpe og røyrsystem.

Det skal ikkje takast pausar utan at røyra er tømte for fisk.

Utforming av røyrgater

Pumpe- og røyrdimensjonar må vere tilpassa mengde og størrelse på fisk som blir slakta. De må vere kjente med kva velferskonsekvenser pumpe og røyrgater kan påføre fisken, og korleis de reduserer slike konsekvensar til eit minimum.

Plassering av pumpa og røyrgatas utforming skal vere formålstenleg ut frå omsynet til velferda til fisken og slik at det er minst mogleg risiko for å skade fisken.

Det er ein fordel om det er montert inspeksjonsvindauge i røyrgata så fisk og fiskestraum kan observerast.

Det er viktig at røyrgongene er glatte innvendige. De bør vere særleg merksame på utforming av skøyte. Det skal ikkje vere skarpe kantar i røyrgatene som fisken kan skade seg på.

Benda på røyr bør ha stor vinkel slik at fisken ikkje blir slått mot røyrveggen der røyra blir bøygde.

Ved utløpet av røyrsystemet er det viktig å sørge for at fisken ikkje får for stor fallhøgde eller at fisken går i stor fart rett inn i veggen i åtferdskaret eller liknande.

Andre rutinar for å avdekke og førebygge svikt

Dersom fisken er utmatta eller det blir observert skadar, må verksemda finn årsaka til dette og sette i verk tiltak for å rette opp feilen. Skadar kan for eksempel vere ferske oppflisa finnar på fisken, sår på snute, slagskadar ("blåmerke") i muskulatur, klemskadar med meir etter pumping.

Jamleg vedlikehald, service og opplæring av personell er viktig for å oppnå best mogleg fiskevelferd ved pumping av fisk.

Eksponering for luft

Alle eksponeringar for luft er ei påkjenning for fisken og er ikkje i samsvar med god fiskevelferd. Tida fisken er eksponert for luft skal vere så kort som det er praktisk mogleg. Havforskingsinstituttet antydar at laks ikkje bør eksponerast for luft meir enn cirka 30 sekund, men også dette er lenge sett frå eit velferdsperspektiv.

Sjekkpunkt

Pumping og avsiling av fisk

• Plassering av pumpe (løftehøgde på høvesvis vakuum- og trykksida)?
• Er pumpedimensjonar tilpassa mengde og størrelse på fisk som blir slakta?
• Blir ført fisken i ein jamn straum gjennom røyrgatene?
• Har fisken kort opphaldstid i røyrsystem?
• Er det kommunikasjon mellom personell som styrer *trenging/pumping på kai og inntak slakteri?
• Er systemet tomt for fisk når pumpene blir stansa og ved pausar?
• Korleis blir kortast mogleg lufteksponering sikra?
• Blir slått fisk mot kantar, vegger eller andre hindringar før bedøving?
• Er det ferske finneskadar, ferske sår, blodblemmer eller andre skader på fisken?
• Er fisken stressa eller utmatta før bedøving?

Røyrgata

• Er røyr glatte på innsida og skøytar lagt rett i forhold til rørsleretninga til fisken?
• Er det krappe vinklar i røyrgata som gir auka risiko for at fisken får slagskadar?

Internkontroll

• Risikovurderingar, beredskapsplanar og backup-løysingar for å hinder at fisk døyr i pumpe og røyrsystem.
• Blir brukt tilbakemeldingar frå filetavdeling, kundar med meir om skadar/bløding på slakta fisk, i forbetringsarbeidet knytt til handtering av levande fisk på slakteriet?

Metodar for sedering og levandekjøling krev dokumentasjon på at metoden som blir nytta er eigna ut frå omsynet til velferda til fisken på artsnivå.

Mattilsynet vil både vurdere dokumentasjonen og om metoden ser ut til å fungere i praksis. Eventuell stressåtferd ved overføring til levandekjøling/sedering vil blant anna vere eitt vurderingskriterium.

Sedering med karbondioksid (CO2)

I samsvar med slakteriforskrifta kan karbondioksid tilsettast i samband med sedering, føresett at god fiskevelferd kan dokumenterast gjennom heile prosessen.

Ifølge Havforskingsinstituttet, viser forskingsresultat at laks viser kraftig stressrespons/- unnvikelsesrespons ved tilsetning av CO2 allereie ved pH < 7. CO2 konsentrasjonar som gir sederingseffekt gir langt lågare pH enn dette. CO2 er derfor ueigna til sedering av laks.

Dersom CO2 skal brukast til sedering på andre artar, må det leggast fram vitskapleg dokumentasjon som viser at det er velferdsmessig forsvarleg.

Levandekjøling

Eventuell levandekjøling skal utførast utan for rask temperaturendring eller for låg temperatur. Dyrevelferda ved metoden skal vere dokumentert og vise at fisken raskt tar opp att vanleg åtferd etter temperaturendring. Fluktrespons, endra svømmeåtferd, tap av likevekt/balanse og dødelegheit skal ikkje førekomme.

Dersom levandekjøling skal nyttast må det dokumenterast at vasskvaliteten varetar kravet frå den aktuelle arten til god vasskvalitet.

Sidan høge CO2-konsentrasjonar gir låg pH og dermed uakseptabel velferd for laks, har det i praksis vist seg å vere umogleg å vareta krav til god dyrevelferd ved levandekjøling av laks i tradisjonelle resirkuleringssystem på slakteriet.

Meir informasjon om vasskvalitet i resirkuleringssystem finst i VKM risikoanalyse datert 10.01.12 Risk Assessment of Recirculation Systems in Salmonid Hatcheries (vkm.no).

Sjekkpunkt

• Finst det dokumentasjon på at metoden er velferdsmessig forsvarleg?

Dette bør være mulig om slaktehastighet tilpasses og det er nok personell til stede.

Dere skal ha back-up systemer som sikrer at fisk som eventuelt ikke blir tilstrekkelig bedøvd ved hjelp av automatisk utstyr, blir bedøvet på annen forsvarlig måte. Feilmargin ved første forsøk må være lav, hvis ikke må slakting stoppes umiddelbart. Dette er fordi det er svært smertefullt for fisk å gå gjennom elektro- eller slagbedøver dersom dette ikke gir umiddelbart bevissthetstap.

Bedøvelsesmetoden skal være dokumentert forsvarlig. Den skal ikke påføre fisken vesentlig stress eller smerte.

Brukermanualen skal vise hvilke arter og fiskestørrelser bedøvingsutstyret kan brukes til og hvordan det skal brukes (jf. dokumentasjon) for å gi forsvarlig bedøvelse. I tillegg skal brukermanualen vise hvordan utstyret skal monteres og vedlikeholdes for å virke som forutsatt. Bedøvelsesutstyret skal brukes og vedlikeholdes i samsvar med brukermanualens anvisning. Dersom det til tross for dette oppstår dårlig velferd eller annen svikt, må bruken justeres eller opphøre for å sikre at velferden er innenfor forsvarlige og dermed lovlige rammer. I slike tilfeller bør svikten også meldes inn til forhandler av utstyret.

Målkravet om at 100% av individene bedøves korrekt, innebærer en forventning om at det drives et kontinuerlig forbedringsarbeid både på det enkelte slakteri og i bransjen som helhet. Mattilsynet vil føre tilsyn med dette forbedringsarbeidet på slakteriene.

Ved inspeksjon må dere kunne legge fram dokumentasjon på at metode og utstyr som benyttes er egnet til å gi rask nok og sikker bedøvelse av lang nok varighet for den aktuelle arten. Fisken må i tillegg vise alle synlige tegn til at den blir effektivt bedøvet i tråd med kravene.

Kveite og andre arter med avvikende anatomi og fysiologi

Anatomien til blant annet. kveite gjør at bruk av tradisjonell slagmaskin er vanskelig og det kreves også stor slagstyrke for å oppnå effektiv bedøvelse. Elektrisk bedøving av kveite og andre arter som har høy toleranse for oksygenmangel, kan resultere i oppvåkning etter bløgging.

Bedøvelse av rensefisk

Tradisjonelle bedøvere til laks er ikke egnet for rensefisk. Rensefisk må ha tilpassete metoder og utstyr for bedøvelse, der det er vist gjennom EEG-målinger at metoden er egnet til å gi umiddelbart bevissthetstap. Artstilpasset medikamentell bedøving og avliving kan være et alternativ.

Enkelte systemer baseres på at fisken selv ledes til å svømme inn i bedøveren. Fisken skal være i en sånn kondisjon at den klarer å rettvende seg og svømme inn i bedøveren. Slike systemer må likevel ha backup-løsninger, siden det alltid vil være en fare for at enkeltindiver trenger hjelp for å komme inn i bedøveren rett vei.

Fisken skal være størrelsessortert om dette er nødvendig for at bedøveren skal fungere forsvarlig.

Bedøveren må ikke overbelastes. Overbelastning øker sannsynligheten for at fisk ikke bedøves korrekt. Det må derfor være rutiner for å hindre dette

Med umiddelbart bevissthetstap regnes 0,5 sek eller mindre. Dokumentasjonen av metoden skal vise at bevissthetstap inntreffer så raskt. EEG på arts- og størrelsesnivå er nødvendig for å kunne dokumentere dette.

Test av elektrobedøverens momentaneffekt

Momentaneffekt av elektro-bedøvelse må gjennomføres med jevne mellomrom. Test av momentaneffekt bør være beskrevet i brukermanual. Om dette ikke er beskrevet, foreslår vi at elektrobedøveren kjøres med bare én rekke lameller. De andre lamellene heves slik at fisken ikke kommer i kontakt med disse. På den måten blir fisken kun eksponert for strøm når den er i kontakt med den første lamellen på det strømførende båndet. Fiskens bevissthetsnivå vurderes umiddelbart etterpå. Varighet av bedøvelse er avhengig av hvor lenge fisken har vært utsatt for strøm, og den vil derfor våkne opp raskt etter momentantesten.

Fisk har hjerneaktivitet lenge etter at blodtilførsel til hjernen har stoppet opp, og lengden av dette er artsavhengig. Dette setter krav til lang varighet og helst irreversibel effekt av bedøvelse. Kveite er et eksempel på en art som tåler lang tid uten blodtilførsel til hjernen.

Test av bedøvelseseffekt og varighet

Varighet av bedøvelsen testes på minimum ti vilkårlige bedøvete, men ubløgget, fisk. Disse overføres til et kar som inneholder vann med samme temperatur som det en har i utblødningstanken.

Dere må sette en tidsramme for varighet som bygger på dokumentasjon for en spesifikk art. Denne dokumentasjonen skal vise hvor lang tid som er nødvendig for å unngå oppvåkning under utblødning.

For laks er den generelle føringen at ingen fisk skal vise tegn til bevissthet, slik som øyerulling eller bevegelse av gjellelokk og så videre etter 10 minutter.

Sikker måling av bevissthetsnivå gjøres ved hjelp av EEG. Dette gjøres ikke på slakteri. Der brukes vurdering av ulike reflekser for å bedømme om fisken er bevisstløst. Det er nødvendig å ta høyde for individuelle variasjoner og artsforskjeller.

Hos fisk er fravær av regelmessige gjellelokkbevegelser og øyerullerefleks, tegn på bevisstløs tilstand. Øyerulling er en refleks der fisken forsøker å opprettholde balanse ved å orientere øynene etter horisontalplanet når man vender på fisken (figur 1). En skal være oppmerksom på at fisk i svært kaldt vann vil ha langsomme responser og spesielt øyereflekser (vestibulooklær refleks) kan være trege og vanskelig å vurdere, når bedøvelsesgrad skal bedømmes.

Andre åpenbare tegn på at en fisk er bevisst er svømmebevegelser, fluktrespons om man griper om sporden (gjelder ikke for rognkjeks), respons på stimuli som klyp leppen og så videre.

Slagbedøving kan utløse kramper, observert som sprelling. Noen sekunder etter slagbedøving forventer man at laks er uten vedvarende egenbevegelse og at den ikke reagerer når den håndteres eller bløgges.

Ved elektrisk bedøving vil bruk av feil strømparametere (for lav strømstyrke, feil frekvens og så videre) kunne forårsake fysisk immobilisering uten bevissthetstap. Tilstanden kan være meget vanskelig å skille klinisk fra et bedøvd dyr. Immobilisering kan også forekomme ved slagbedøving.

Dette innebærer kontinuerlig kontroll av fisk som kommer ut av bedøveren for å sikre at disse er forsvarlig bedøvet. Dette kan gjøres ved å se etter tegn på bevegelse, og hyppig kontroll av enkeltindivider for bedømmelse av bevisstløshet (kap. 4.5.7).

I tillegg må momentaneffekt og varighet av bedøvelsen testes med jevne mellomrom (kap 4.5.5 og 4.5.6).

Dere må ha et back-up system for å bedøve fisk som viser tegn på bevissthet når den kommer ut av bedøveren.

Dere skal iverksette tiltak dersom det oppdages svikt, både for å rette opp feil umiddelbart, og for å forhindre at det samme skjer igjen.

Mattilsynet kan etterspørre prosedyrer for kontroll av effektiv bedøvelsen av alle individer, varighet av bedøvelse, momentaneffekt, back-up systemer samt prosedyrer for tiltak ved svikt.

Rett utført gir slaget en kraftig hjernerystelse med øyeblikkelig bevissthetstap, samt blødninger i vitale hjernesentra som resulterer i fiskens død.

Metode og utstyr for slagbedøving

Effektiv slagedøving oppnås ved å tilføre maksimal mengde energi på riktig plass mot dyrets hjerne i løpet av kortes mulig tid. På laks plasseres slaget på toppen av hodet, i midtlinjen og litt bak øynene.

Boltens hastighet når den treffer hodet har større betydning enn boltens masse for denne slagenergien.

Slaget skal være hardt nok til å gi rystelser i hjernen slik at fisken mister bevisstheten. Slaget skal ikke være så hardt at det blir brudd i hodeskallen. Ved brudd i hodeskallen absorberes en del av slagenergien i stedet for å sette hjernen i bevegelse med påfølgende ødeleggelser av hjernevev, og man risikerer at fisken ikke mister bevisstheten.

Faktorer som treffsted, vinkel, utforming av slagbolt og hvordan fisken er fiksert når slaget treffer har også betydning for bedøvingseffektivitet.

Ulike slagmaskiner har ulik utforming og funksjon. Tekniske data for hva som skal til for å oppnå effektiv bedøvelse er derfor ikke direkte sammenlignbare mellom ulike slagmaskiner. Dette betyr at det er behov for å dokumentere hver enkelt modell med hensyn til om den er egnet til å utløse umiddelbart bevissthetstap på de aktuelle fiskegruppene (art/størrelse) som den skal brukes på.

I forsøk er det vist at noen fisk som ut fra klinisk vurdering av atferd ble vurdert som bevisstløse, hadde EEG mønster forenelig med bevissthet. Dette betyr at det ikke er nok å gjøre visuelle observasjoner i dokumentasjonen, men at det er nødvendig å verifisere gjennom EEG. Se for øvrig kapittelet om dokumentasjon av bedøvelsesmetoder.

Slagstyrke og presisjon er mindre presist ved manuelle slag, særlig ved bedøving av større antall fisk. Selv om manuelle slag kan være egnet til back-up av enkeltfisk som ikke er korrekt bedøvet i bedøvelsesenheten, er dette ikke en egnet metode for å bedøve et større antall fisk.

Bruken av slagbedøver

Slagmaskinen innstilles etter fiskens størrelse. God størrelsessortering er helt nødvendig for at slaget skal treffe rett og bedøveren fungere forsvarlig.. Fisken må komme enkeltvis inn i slagmaskinen rett vei for at slaget skal treffe riktig. Rettvending av fisken slik at den kommer inn med hodet først og hodet opp er derfor også helt nødvendig. For å oppnå dette er det viktig at fiskeflyten inn mot bedøver er jevn. For liten fisk kan snu seg over på siden i kanalen inn mot slagbolten slik at slaget treffer på siden av fisken i stedet for på toppen av hodet.

Dere må ha backup systemer for å fange opp fisk som ikke er bedøvet. De fleste slagmaskiner gjennomfører også bløggesnitt. I slike tilfeller må det gjennomføres etterkontroll og backup av både på bedøvelse og bløggesnitt samtidig.

Det er viktig at dere har rutiner for justering av maskinen og oppfølging ved teknisk svikt, jf. beskrivelse i brukermanual.

Dokumentasjon basert på EEG-målinger skal vise at den aktuelle fiskearten blir umiddelbart bedøvet (innen 0,5 sekunder) og at den ikke gjenvinner bevisstheten før den dør. Det skal foreligge brukermanual som viser hvordan dette kan oppnås under praktisk bruk av bedøveren.

Det kan være vanskelig å skille elektrobedøving fra elektroimmobilisering (det vil si lammet, men bevisst fisk). Det er derfor viktig at bruken, inkludert også innstillinger og betjening, av el-bedøveren er i tråd med leverandørens anbefalinger.

Vær oppmerksom på at fiskens reflekser blir langsommere i kaldt vann, og at det dermed blir vanskeligere å vurdere om fisken er bedøvet eller bare immobilisert.

Elektrobedøving er vanligvis reversibel, slik at fisken vil kunne våkne opp etter noen minutter om den ikke bløgges straks. Bløgging må derfor skje umiddelbart etter elektrobedøving, for at fisken skal være bedøvet inntil døden inntrer.

VKM-rapport 09/810 peker på at risiko for redusert dyrevelferd kan oppstå ved at

• strømstyrke, spenning, frekvens og eksponeringstid er feil innstilt (eller at utstyrets kapasitet ikke er tilstrekkelig), slik at fisken kun blir immobilisert og/eller ikke mister bevissthet straks og/eller varigheten av bedøvelsen blir for kort slik at fisken midlertidig våkner opp under utblødning
• fisken (som bedøves ute av vann) kommer med sporen først inn i bedøveren og utsettes for smertefullt elektrisk støt

Dersom dere mener at det ikke er behov for rettvending, må dere kunne fremlegge dokumentasjon basert på EEG på at fisken blir umiddelbart bedøvet likevel og at dette skjer ved første kontakt med strøm.

Spenning og strømstyrke

Fisken må eksponeres for nok strøm og eksponeringstiden må være lang nok for å oppnå umiddelbart bevissthetstap av lang nok varighet til at avlivingsprosessen er gjennomført og fisken har dødd som følge av blodtap.

Selv om fisk er bedøvet når den kommer ut av el-bedøver, betyr ikke dette nødvendigvis at den ble bedøvet momentant. Dokumentasjonen for metode og utstyr må vise at bedøvelsesutstyr og - metoden innfrir disse kravene. EEG målinger er nødvendig for å dokumentere dette vitenskapelig. At det skjer i praksis kontrolleres via test av elektronbedøverens momentaneffekt og test av bedøvelsens varighet.

Strømstyrken fisken utsettes for er et resultat (kvotient) av den spenningen som leveres og den motstanden som er i system og fisk, jf. Ohms lov: strømstyrke (ampere) = spenning (volt) / motstand (ohm).

Dominerende frekvens (Hz) på strømmen er også avgjørende både på bedøvelseseffekt og bedøvelsesskader. Normalt benyttes annen frekvens (opptil 400 Hz) enn i lysnettet (50 Hz).

Spenning oppgis i VRMS, også kalt effektivverdi.

Anbefalinger for minimum spenning (VRMS) og frekvensområde (Hz) er gitt under.

Måling av spenning

Motstanden i fisk og utstyr vil variere, og dette gjør at måling av den strømstyrken (ampere) fisken faktisk utsettes for blir usikker. Det vil derfor være sikrere å måle spenningen. Vi anbefaler at dere måle spenning (VRMS) mellom elektrode/sko og det strømførende båndet for å ha kontroll med at fisken utsettes for en tilstrekkelig stor strømgjennomgang.

Slakteriet må vise at måleutstyret som brukes, faktisk er egnet til måling av aktuelle parametere.

Motstand

En elektrobedøver er innstilt på et gitt spenningsnivå, det vil si hvor mange volt (VRMS) den leverer ut i systemet. Innstilt spenningsnivå i form av VRMS blir målt ubelastet, dert vil si uten fisk i systemet.

Under belastning, det vik si når det er fisk i systemet, vil den leverte spenningen møte elektrisk motstand både i strømførende ledningsnett, fisken på båndet og eventuelt belegg på utstyr. Under belastning vil man derfor få et spenningsfall som fører til at faktisk spenning som fisken blir utsatt for avviker fra den spenningen som elektrobedøveren er innstilt på, og dermed får man redusert strømgjennomgang i fisken.

For å ha kontroll med at fisken utsettes for høy nok og stabil strømstyrke er det derfor også viktig å ha kontroll med motstanden i systemet.

Dersom det er for mye fisk på båndet, slik at den kommer i flere lag vil den elektriske motstanden endres slik at den spenningen og strømstyrken fisken utsettes for, ikke blir tilstrekkelig til å kunne gi en effektiv bedøving. Derfor må dere sikresen jevn flyt med fisk gjennom elektrobedøveren, slik at systemet ikke blir overbelastet og spenningen synker til et uakseptabelt nivå. Virksomheten skal ikke bedøver mer fisk per tidsenhet enn hva elektrobedøveren er dimensjonert for.

Eventuelt belegg på dårlig rengjort utstyr vil øke den elektriske motstanden. Dere må derfor ha gode rengjørings- og kontrollrutiner.

Metall i strømførende ledninger og dimensjonering av disse, samt korrosjon i koblinger, kan skape ulik grad av spenningsfall frem til elektrobedøveren.

Dere må kunne framlegge dokumentasjon som viser at systemet leverer høy nok og stabil spenning under belastning.

Normer for forsvarlig elektrisk bedøving av laks

• Med basis i anbefalinger i Rapport fra Havforskningen nr. 15-2013 s 15 gis blant annet følgende føringer: Produsenter av utstyr til elektrobedøving av fisk må dokumentere at metode og teknisk løsning faktisk gir en bedøvelse av fisken. Montering, bruk og vedlikehold av utstyr skal være i hht slik dokumentasjon.
• Elektrisk strøm med en dominerende frekvens på opptil 400 Hz kan brukes til elektrobedøving, med mindre annet kan dokumenteres vitenskapelig (EEG).
• Innstilt spenningsnivå på utstyr for elektrobedøvelse av laks skal normalt være minimum 110V_RMS.
• Når elektrobedøver er i bruk vil spenningsnivå fluktuere og synke. Under drift bør spenningsnivå ikke synke under 90VRMS for bedøvelse av laks. Det bør være system som sørger for at elektrobedøveren stopper automatisk ved lavere spenning.
• Virksomheten skal ha kontroll på driftsspenning. Dette bør gjøres via daglige målinger av VRMS, innstilt spenningsnivå og elektrobedøverens driftsspenning. Målingene bør loggføres fortrinnsvis gjennom at utstyret logger data automatisk.
• Elektrobedøveren skal være utformet slik at den elektriske strømmen konsentreres omkring fiskens hode. Første elektriske kontakt mellom fisk og elektrobedøver skal skje via fiskens hode, og skal vedvare til bevisstløshet er oppnådd.

Kontroll og drift av elektrobedøver krever kompetent og kvalifisert fagpersonell.

Mer utfyllende informasjon om elektrobedøving finnes i Rapport fra havforskningen nr. 15-2013 side 7- 15.

Brukermanual

• Foreligger det brukermanual til bedøveren?
• Bygger denne på vitenskapelig dokumentasjon?
• Fremgår det av brukermanual hvilke art(er) og fiskestørrelser, inkludert tekniske spesifikasjoner og innstillinger, som bedøveren kan brukes til?
• Er det anvisninger for vedlikeholds- og kontrollrutiner i brukermanualen?

Kontroll av dokumentasjon

• Er dokumentasjon gjort i henhold til vitenskapelig metoder?
• Inkluder dokumentasjonen aktuelle arter og fiskestørrelser?
• Er det benyttet EEG for å dokumentere tap av bevissthet?
• Er momentaneffekt av bedøvelse dokumentert?
• Er varighet av bedøvelseseffekt dokumentert?
• Er varighet vurdert opp mot dokumentasjon av hvor lang tid det tar å dø av blodtap?

Rutiner teknisk kontroll

• Er det kompetent personell til å drifte utstyret, herunder stille inn, justere, vedlikeholde og betjene utstyret fortløpende, jf. brukermanual.
• Gjennomføres det regelmessig kalibrering som måling av tilstrekkelig strømstyrke, eksponeringstid, slagstyrke etc.
• Finnes det dokumentasjon av rutiner for teknisk kontroll?
• Kan det dokumenteres regelmessig service av systemene, jf. servicerapport?

Vedlikehold

• Gjennomføres vedlikeholds- og renholdsrutiner i henhold til brukermanual?
• Foreligger det dokumentasjon på dette?
• Se særlig på at det er rutiner for å vaske vekk korrosjon, fett, og slim og lignende som kan ha betydning for effekt av bedøving.

Rettvendingskar

• Er fiskeflyten (mengden fisk inn) til atferds-/rettvendingskar og bedøving jevn?
• Hvordan kontrolleres og styres fiskeflyten?
• Fisketetthet i atferds-/rettvendingskar?
• Andel fisk som er utmattet og/eller ikke har retningsorientering?
• Hvordan er vannstanden i atferds-/rettvendingskar?
• Hvordan ivaretas god nok vannkvalitet?
• Er det rutiner for manuell rettvending av fisk som ikke rettvender seg selv?

Automatisk slagbedøving

• Er fisken størrelsessortert?
• Er slagmaskinen innstilt på rett fiskestørrelse?
• Observeres det fisk som avviker i størrelse eller form, jf. grenseverdier i brukermanual?
• Svømmer eller mates all fisk inn i bedøver riktig vei?
• Kommer all fisk riktig vei ut på observasjonsbordet etter å ha passert slagenhet?
• Observeres det fisk uten slagmerke eller slagmerke på feil sted?
• Er bløggesnittene presise og rett plassert, obduksjon for sikker vurdering av enkeltindivider kan være aktuelt?

Elektrobedøving

• Er elektrodene fri for belegg (renhold)?
• Er de tekniske innstillingene korrekt for den aktuelle art/størrelse, jf. velferdsdokumentasjon og brukermanual?
• For laks: Er spenningen innstilt på minimum 110 Volt og kontrolleres det at den ikke synker til under 90 Volt ved belastning. Det må foreligge velferdsdokumentasjon dersom innstillingene avviker fra dette.
• Loggføres spenningen, og stopper elektrobedøver automatisk ved for lav spenning?
• Kontrolleres den faktiske spenningen på båndet (se kap. 4.5.10 om måling av spenning)
• Kommer all fisk inn i bedøver slik at strømmen passerer hodet først - er retningsstyringen god nok?
• Blir fisken straks bevisstløs i møte med strøm (jf. kap. 4.5.5)?
• Tid med strømeksponering på strømførende bånd?

Effekt av bedøvelse

• Er det kontrollrutiner for å påse at all fisk bedøves?
• Observeres det fisk som viser tegn på ikke å være bedøvet, anslå i så fall omfang? Se etter egenbevegelse, gjellelokkbevegelser, øyereflekser og/eller reaksjoner på håndtering.
• Er det effektive backup rutiner for å oppdage og bedøve eventuell ubedøvet fisk?
• Gjennomføres det rutinemessig kontroll av momentaneffekt (se kap. 4.5.5)?
• Gjennomføres det jevnlig kontroll av varighet av bedøvelse (se kap. 4.5.6)?
• Varer bedøvelsen lenge nok til at fisken dør av blodtap uten å våkne (se etter liv i utblødningskar)?
• Bløgges fisken straks etter bedøving?

Fisken skal dø som følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den er velferdsmessig forsvarlig.

Fisken dør ikke momentant ved utblødning, men kan leve i flere minutter etter at den er bløgget. Tiden det tar, er blant annet arts- og temperaturavhengig. Utblødningstiden avhenger også av hvor bløggesnittet er plassert, inkludert hvilke blodårer og gjellebuer som kuttes.

Det må være dokumentert hvor lang tid det tar for fisken å dø som følge av det aktuelle bløggesnittet for den aktuelle art og temperatur. Effekt av bedøvelse må stå i forhold til dette, og vare lenge nok til at fisken ikke våkner opp før den dør.

Det er et grunnleggende krav at alle dyr, inkludert oppdrettsfisk, skal være avlivet før slakteprosessen fortsetter. Å sløye eller filetere levende oppdrettsfisk er et alvorlig brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser.

For å sikre at all fisk avlives forsvarlig må det gjennomføres kontinuerlig kontroll.

Kontroll må gjennomføres rett etter avliving, samt før fisken går til videre prosessering. I tillegg må dere se etter liv i utblødningstanken.

Det må være tilgjengelig redskap for bedøving og avliving av fisk som eventuelt ikke er korrekt bedøvet og avlivet.

• Finnes det dokumentasjon på metode og utstyr for avliving?
• Er all fisk stukket korrekt?
• Er avblødningstid lang nok til at all fisk helt sikkert er død før videre prosessering?
• Observeres det fisk med tegn til bevissthet i utblødningstanken, det vil si regelmessige gjellebevegelser, svømmeaktivitet etc?
• Er det tegn til liv som gjellelokkbevegelser, øyebevegelser etc, på transportbånd før videre prosessering?
• Har anlegget egne kontrollrutiner som sikrer at de fanger opp eventuell svikt i avlivning, slik at fisk blir avlivet rask og under ingen omstendigheter går levende inn i videre prosessering?
• Finnes utstyr for å eventuelt avlive fisk tilgjengelig for personell som styrer sløyemaskin?

Bjørlykke, G.A., Kvamme, B.O. , Slinde, S., Roth, B., Mejdell, C.M. (2011) Velferd og slakting. Havforskningsrapporten, Akvakultur 2011 s. 24-25.

Ervik, A., Agnalt, A.L., Asplin, L., Aure, J., Bekkvik, T.C., Døskeland, I., Hageberg, A.A., Hansen, T., Karlsen, Ø., Oppedal, F., Strand, S. (2008) AkvaVis – dynamisk GIS-verktøy for lokalisering av oppdrettsanlegg for nye oppdrettsarter - Miljøkrav for nye arter og laks; Fisken og Havet nr.10/2008

Espmark, Å.M., Humborstad, O.B., Midling, K.Ø. (2012) Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet; Nofima-rapport 6-2012

Hjeltnes, B., Bæverfjord, G., Erikson, U., Mortensen, S., Rosten, T., Østergård, P. (2010) Risk assessment of recirculation systems in salmonid hatcheries. VKM-rapport 2012:01

Hjeltnes, B., Erikson, U., Mejdell, C., Olsen, R.E., Slinde, E., Waagbø, R. (2010) Risikovurdering knyttet til bruk av gass, slag mot hode og strøm til bedøving av fisk; VKM-rapport 2010:28

Kestin SC, van der Vis LW, Robb DHF. 2002. Protocol for assessing brain function in fish and the effectiveness of methods used to stun them. Veterinary Record; 150: 302-307.

Mejdell, C.M., Erikson, U., Slinde, E., Evensen, T.H. Midling. K. (2009) Slaktesystemer for laksefisk i 2008 – fiskevelferd og kvalitet. Veterinærinstituttets rapportserie. Nr 1-2009.

Mejdell, C.M., Erikson, U., Slinde, E., Midling. K. (2010) Bedøvingsmetoder ved slakting av laksefisk. Norsk veterinærtidsskrift nr 2/2010: 83-90

Noble, C., Nilsson, J., Stien, L.H., Iversen, M.H., Kolvarevic, J & Gismervik, K. (2018). Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd. 312 pp

Oppedal, F. (2011). Merdmiljø. Havforskningsnytt nr. 5/2011 Oppedal. F. m.fl. (2011) Merdmiljø. Havforskningsrapporten 2011

Slinde, E., Grimsbø, E., Kristiansen, T.S., (2013) Slakting av oppdrettsfisk - svar på spørsmål fra mattilsynet knyttet til fiskevelferd i slakteprosessen. Rapport fra Havforskningsinstituttet Nr. 15–2013