Veileder om fiskevelferd ved slakterier for akvakulturdyr

Felles forståelse bidrar til at regelverket følges og at fisken har det bra fra den kommer til slakteriet til den er bedøvet og avlivet på en forsvarlig måte. Veilederen skal også bidra til enhetlig forvaltning og forutsigbarhet for slakteriene.

Selv om det har blitt mer vanlig å bedøve og avlive fisk i båt, er dette ikke behandlet separat i veilederen. Dette er fordi de samme kravene gjelder uavhengig av om fisken slaktes på land eller i båt.

Veilederen er utarbeidet basert på kjent kunnskap om slakting av laks. Prinsippene gjelder imidlertid for alle arter som kommer inn på slakteriet. Dette gjelder også fisk som ikke skal bli mat og som eventuelt kommer inn på slakteriet sammen med oppdrettsfisken, inkludert rensefisk.

Dette gjør det mulig å finne løsninger uavhengig av teknologi, så lenge løsningene oppfyller kravene.

Et sentralt krav mange steder i regelverket er knyttet til forsvarlighet. Hva som er forsvarlig endrer seg over tid med ny kunnskap, ny teknologi eller når samfunnet endrer oppfatninger. Forsvarlighetskravet er juridisk sett en minimumsnorm.

Forsvarlighetskravet skal gjenspeile en praksis som er forankret i kunnskap og en god faglig tilnærming.

Bransjestandarder som er oppdaterte, kan være et uttrykk for god praksis. Gode, oppdaterte bransjestandarder er med på å forme innholdet i forsvarlighetsbegrepet.

Denne veilederen gir rammer for å tolke forsvarlighetsbegrepet basert på dagens kunnskap. Ny kunnskap kan føre til nye eller andre forventninger til næringen om hvordan dere skal sikre god fiskevelferd ved slakteriene. Dere må sørge for å holde dere oppdatert og tilpasse driften etter ny kunnskap, ny teknologi og samfunnsutviklingen. Slik sikrer dere at virksomheten er i tråd med forsvarlig drift.

Veilederen skal gi bransjen kunnskap om hvordan regelverket om god dyrevelferd ved fiskeslakterier skal forstås, og bidra til enhetlig tilsynspraksis.

I veilederen beskrives aktuelle kontrollpunkt med forslag til sjekkliste. Denne sjekklisten er ikke uttømmende, og det kan derfor også være andre sjekkpunkt som vil være relevant.

Konkrete føringer i veilederen er basert på dagens kunnskapsstatus. Dette er ikke absolutte krav på lik linje med konkrete forskriftskrav, men hjelp til vurderingen av hva som er "god praksis".

Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr (omtalt som slakteriforskriften i denne veilederen) er den mest sentrale forskriften. Slakteriet skal være godkjent av Mattilsynet etter denne forskriften. Slakteprosessen, fra pumping av trengt fisk og til den er forsvarlig avlivet, reguleres også gjennom denne forskriften.

I tillegg gjelder forskrift om avliving av dyr § 3, som implementer forordning (EF) 1099/2009. I norsk oversettelse av artikkel 3 nr. 1 (vedlegg til forskriften) står det at "Dyr skal skånes for enhver unngåelig smerte, plage eller lidelse under avliving og annen tilknyttet aktivitet". Dette gir i praksis ikke andre krav enn det norske særregelverket som er beskrevet ovenfor.

Dersom fisk holdes i slaktemerd, skal slakteriet ha en akvakulturtillatelse til slaktemerd (ifølge laksetildelingsforskriften som forvaltes av Fiskeridirektoratet) med tilhørende godkjenning etter forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. (etableringsforskriften).

Hold og trenging av fisk i slaktemerd reguleres gjennom forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften).

Slakteriforskriften og akvakulturdriftsforskriften inneholder flere nesten like bestemmelser. Dette gjelder blant annet krav om generell forsvarlighet, kompetanse og bruk av velferdsmessig egnede metoder og utstyr.

Vi forventer at dere bruker slike systemer aktivt for å unngå avvik og for kontinuerlig forbedring i egen drift.

Dersom det ankommer store mengder rensefisk til slakteri, må dette tas opp med akvakulturanlegget.

Rensefisk som likevel kommer inn på slakteriet, er omfattet av de samme kravene til god velferd som matfisken.

Slakting på slike båter omfattes dermed av kravene i slakteriforskriften på lik linje som landfaste slakterier. Dette gjelder også for båter som slakter utelukkende til biprodukt (destruksjon av fisk).

Dette betyr at denne veilederen er førende for hvordan krav til god velferd skal forstås også på mobile slakterier.

Det framgår også av § 4 hva som utløser behov for ny godkjenningssøknad. Eksempler på driftsendringer som utløser krav til ny godkjenning, kan være innfasing av nytt utstyr eller nye metoder for blant annet sedering, bedøving og avliving.

I slakteriforskriftens § 5 bokstav a-f er det listet opp hva søknad om godkjenning minst må inneholde. Den skal blant annet inneholde informasjon om hvilke fiskearter som skal slaktes, hvilke metoder og innretninger som er valgt for bedøving og avliving og dokumentasjon på at disse er utprøvd og funnet egnet.

Slakteriet skal ha tillatelse til eventuell slaktemerd etter etableringsforskriftens § 5. 

Dokumentasjon av internkontrollsystem

Slakteriet skal ha et internkontrollsystem som skal sikre en systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle akvakulturlovgivningen.

Dette innebærer at dere som slakteri må ha gjennomført en risikovurdering blant annet med henblikk på fiskevelferd. Dere må også ha et velfungerende avvikssystem og ha rutiner for å gjennomføre internrevisjon jf. IK-Akvakultur §5.

Se veileder om internkontroll i akvakulturnæringa

Varsling og journalføring

Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved teknisk svikt eller andre forhold og hendelser som gir dårlig fiskevelferd for oppdrettsfisk. Vi skal også varsles ved uavklart forøket dødelighet og mistanke eller påvisning av sykdom på oppdrettsfisk.

Se mer: Varsle om sykdom og velferdshendelse på fisk eller andre akvatiske dyr.

Virksomheten skal ha rutiner for slik varsling jf. IK-Akvakultur.

Det forventes at det er etablert skriftlige prosedyrer og praktiske rutiner for å avdekke svikt med hensyn til kompetansekravet. Dette kan blant annet være at personell viser manglende vilje eller evne til å betjene og vedlikeholde teknisk utstyr, vurdere fiskens bevissthetsnivå med mer. Det forventes at virksomheten har prosedyrer for å iverksette strakstiltak for å hindre at fisk utsettes for lidelse, dersom det avdekkes svikt i kompetanse eller holdninger. Videre forventes det at det iverksettes tiltak for å "tette kompetansehullet" og at det iverksettes tiltak for å forebygge ny svikt, jf. IK-akva § 5, 2. ledd, bokstav e) og f).

Dokumentasjon knyttet til kompetansekravet bør også inngå i virksomhetens internkontroll, jf. IK- Akvakultur § 5, 3. ledd.

Sjekkpunkter

• Har slakteriets ledelse eller annet relevant personell nødvendig kompetanse til å ta beslutninger som sikrer god fiskevelferd i hele slakteprosessen?
• Har ansatte som håndterer levende fisk gjennomgått opplæringsprogram eller kurs, i tråd med respektive krav i akvakulturdriftsforskriften § 6 og slakteriforskriften § 11?
• Vet de ansatte hvordan fisk reagerer på smerte og stress knyttet til de arbeidsoperasjoner som fisken utsettes for på slakteriet
• Har alle som betjener utstyr som kan påvirke levende fisk (bedøvingsutstyr med mer) opplæring i bruk og nødvendig vedlikehold av utstyret?
• Er opplæringsprogram tilrettelagt for eventuelle fremmedspråklige ansatte?
• Er det alltid kompetent personell til stede under slakting?
• Er kompetanse omsatt i praksis? Er de ansatte for eksempel i stand til å oppdage avvik? Er de kjent med tegn på dårlig bedøvelse? Er de i stand til å justere utstyret om det ikke fungerer tilfredsstillende?

Internkontroll

Dere skal sikre dyrevelferden når dere bruker aktuelle metoder og tekniske innretninger. Dette gjør dere gjennom virksomhetens styringssystem. Dere må blant annet gjøre risikovurderinger og etablere rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge svikt, med hjemmel i IK-akva § 5. Dokumentasjon om velferdskravet og nytt utstyr som er i bruk ,skal også inngå i internkontrollen.

Generelt om krav til metoder og utstyr med mer

Det er ikke noen godkjenningsordning for metoder og utstyrs egnethet etter dyrevelferdsloven. Men det er entydige krav i akvakulturdriftsforskriften § 20 og slakteriforskriften § 12 om at metoder, utstyr med mer skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Regelverket tilsier videre at man skal kjenne velferdskonsekvenser gjennom utprøving og dokumentasjon før man tar i bruk nye metoder og utstyr. Grunnen til dette er at man skal kunne avgjøre om metoden eller utstyret er egnet og vil fungere velferdsmessig forsvarlig.

Forsøk og utprøving av metoder og utstyr som brukes på slakteri, innebærer stor risiko for å påføre fisk påkjenninger. Dette er derfor søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket.

Mattilsynet kan etterspørre dokumentasjon.
 
Ved søknad om godkjenning av slakteri eller av endring av drift ved slakteri er det dessuten krav om at søknad skal inneholde opplysninger om hvilke metoder og innretninger som er valgt for sedering, bedøving og avliving av fisken og dokumentasjon på at disse er utprøvd og funnet egnede (slakteriforskriften § 5).

Forskriftsbestemmelsene knyttet til metoder og utstyr er hjemlet i tilsvarende bestemmelser i dyrevelferdslovens § 8. Dyrevelferdsloven retter seg også mot den som omsetter og markedsfører metoder og utstyr.

Kravet til metoder og utstyrs egnethet er todelt. Det skal være vist/dokumentert egnet, og det skal fungere i praksis.

Nedenfor omtales de generelle kravene overfladisk. Vi har laget en veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur. Denne gjelder også for slakterier.

Krav til etablerte metoder og utstyr med mer

Metoder og utstyr skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.

Dette betyr at det er forbudt å bruke metoder, utstyr og så videre som man vet, eller burde vite, ikke er egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Metoder eller utstyrs konsekvens for fiskens velferd skal være utprøvd og vist egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. Dette skal være dokumentert.

Dersom utstyr eller metode er utdatert, slik at fisken utsettes for unødvendige påkjenninger, vil det være forbudt å bruke.

Mattilsynet kan fatte vedtak om forbud mot bruk, eller krav om utbedring av, metoder og utstyr som de anser som uforsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd.

Dersom det ikke finnes godt egnete metoder/utstyr til nødvendige operasjoner, og det benyttes uegnete metoder/utstyr, er driften ulovlig. Vi kan da fatte vedtak om stans i produksjonen eller gi tidsfrist for å finne egnete løsninger. Det forventes det at næringen på eget initiativ arbeider aktivt for å utvikle metoder/utstyr som er egnet ut fra hensynet til god fiskevelferd.

Nye metoder og nytt utstyr med mer skal være utprøvd og dokumentert

De som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske innretninger til bruk på dyr eller dyrehold skal etter dyrevelferdslovens § 8 påse at disse er prøvd ut og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Slakteriet har selvstendig plikt til å sikre at dette kravet er oppfylt. Dette følger av slakteriforskriften § 12 og akvakulturdriftsforskriften § 20. Dette betyr at velferdskonsekvensene for metoder og utstyr som brukes på slakteriet skal dokumenteres. Dere bør også ha gode brukermanualer som gir anvisninger for hvordan utstyret skal brukes, slik at det er velferdsmessig forsvarlig.

Som slakteri må dere derfor etterspørre både dokumentasjon og brukermanual når dere installerer nytt utstyr på slakteriet. Ut fra en risikovurdering anses det som særlig viktig at metoder og utstyr for bedøvelse og avlivning, samt for sedering dersom dette benyttes, er godt dokumentert. Dette gjelder også for rensefisk og villfisk som kommer inn sammen med matfisk.

Dokumentasjon alene ikke er nok, metoden må også fungere i praksis ved den enkelte virksomhet.
 
I de tilfeller der etablerte metoder/tekniske løsninger allerede foreligger, bør nye metoder/tekniske løsninger til samme formål være minst like godt egnet eller bedre egnet ut fra hensynet til fiskens velferd som de gamle.

Spesielt om dokumentasjon av metode for bedøvelse

Siden det i praksis er umulig å skille bevisstløs fisk fra immobilisert fisk, kreves det at grunnlagsdokumentasjonen inkluderer bruk av EEG på artsnivå for å verifisere at metoden med sikkerhet er egnet til å gi bevissthetstap (se krav til bedøving nedenfor).

EFSA gir god og detaljert veiledning for hva som bør inngå i vitenskapelig dokumentasjon av nye og modifiserte bedøvelsesmetoder for dyr:

Guidance on the assessment criteria for applications for new or modified stunning methods regarding animal protection at the time of killing - - 2018 - EFSA Journal - Wiley Online Library (wiley.com)

Selv om denne først og fremst er utarbeidet med hensyn til landdyr, gir den relevant veiledning også for dokumentasjon av bedøvelsesmetoder og  bedøvelsesutstyr for fisk.

Sjekkpunkter

Internkontroll

• Hvilke rutiner/prosedyrer etablert for å følge opp kravet til dokumentasjon?
• Gjøres det risikovurderinger før nytt utstyr/nye metoder blir tatt i bruk?
• Er det etablert rutiner/prosedyrer som skal bidra til at bruk av utstyr og metoder i praksis ikke går utover velferden?

Dokumentasjonskontroll

• Finnes det dokumentasjon på at utstyr er utprøvd og funnet velferdsmessig forsvarlig?
• Er EEG-målinger av bedøvelseseffekt av alle arter som bedøveren brukes på inkludert i metode-dokumentasjonen?

Kontroll av praktisk bruk

• Brukes utstyret som forutsatt i dokumentasjonen?
• Er det gjort tilpasninger av utstyr som ikke er dokumentert?
• Fungerer metoder og utstyr i praksis?

En helhetsvurdering

En helhetsvurdering av slakteprosessen, fra trenging og pumping til ferdig avlivet fisk, bør være preget av god flyt. Tempo må være slik at personell skal kunne utføre effektiv kontroll mht at all fisk bedøves og avlives før videre prosessering.

God flyt oppnås om det er god overvåking og kommunikasjon mellom de ulike arbeidsoperasjonene på slaktelinja. Det er særlig kritisk at man ikke pumper inn mer fisk fra slaktemerd enn det dere klarer å håndtere i den videre slakteprosessen. På den måten sikrer dere at fisken passerer ulike knutepunkt i en jevn strøm pr tidsenhet, og at tempoet er slik at fisk ikke hoper seg opp ved ulike arbeidsstasjoner. Den som utfører arbeidet har dermed god mulighet til å sikre at all fisk både bedøves og blir forsvarlig avlivet.

Om kapasiteten til utstyr eller personell overskrides, er det stor risiko for at fisken utsettes for unødig stress, smerte og lidelse.

Rørgater og slaktelinje skal være tømt for levende fisk ved eventuelle felles pauser. Det skal heller ikke stå fisk trengt i slaktemerd ved pauser i slakteprosessen.

Når avliving blir rutine, kan det være fare for at fokus på velferd svekkes over tid hos den enkelte. Det er derfor viktig å vedlikeholde gode holdninger gjennom kontinuerlig arbeid med internkontroll og med en god bedriftskultur på dette området.

Fishwellhåndboka side 212 - 230 (Nobel, C. et al 2018) beskriver ulike operasjoner i forbindelse med slakteprosessen og hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere konsekvensen av den enkelte operasjon. Det forventes at dette tas i bruk på slakteriene for å overvåke og forbedre rutiner, slik at velferden til fisken som går gjennom slakteprosessen blir så god som mulig.

Pre-rigor som mål for stress

Tiden det tar før dødsstivhet inntrer (pre-rigor) kan være en indikasjon for totale belastinger og stress fisken utsettes for i slakteprosessen. Forsøk viser at dødsstivhet hos fisk som er behandlet meget skånsomt før bedøving med elektrisitet og slag (det vil si på forhånd helt ustresset fisk), inntrer etter 24- 30 timer (Bjørlykke et al 2011).

Behandling av annen fisk

All fisk skal bedøves og avlives forskriftsmessig, også rensefisk og villfisk som har kommet til slakteriet sammen med slaktefisken.

I utgangspunktet skal rensefisk ikke komme inn til slakteriet, siden disse skal være sortert ut på akvakulturanlegget før produksjonsenheten tømmes, etter akvakulturdriftsforskriften § 28. Det er likevel sannsynlig at det er noe gjenværende rensefisk som anlegget ikke har klart å sortere ut, og som må bedøves og avlives forsvarlig på slakteriet. Dersom det ankommer store mengder rensefisk til slakteriet, må dere ta dette opp med akvakulturanlegget.

Krav om rask avliving etter ankomst til slakteri

Slakteriforskriftens § 10 har krav om at "fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet."

Når fisk slaktes direkte fra brønnbåt, innebærer dette at slakteriet må planlegge inntransporten slik at fisken ikke blir stående i transportrommet, rørsystemer eller kar lenger enn det som er forsvarlig og nødvendig. Mengde fisk i brønnbåt må stå i forhold til kapasiteten på slakteriet. Matfiskanlegg, transportør og slakteri må samarbeide om dette. Ved lukket transport og lossing må man være særskilt oppmerksom på tidsaspektet og vannkvalitet i brønnen.

Oppbevaring i slaktemerd er regulert gjennom akvakulturdriftforskriftens § 54, som blant annet sier at "Fisk kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd".

Sjekkpunkter

• Er slakteprosessen preget av ro og god flyt?
• Er det god koordinering/kommunikasjon mellom ulike «arbeidsstasjoner» fra og med trenging og pumping av fisken?
• Er det opphopning av fisk ved ulike knutepunkt (for eksempel i rettvender, bedøver, bløggebord før bløgging)?
• Er fisken rolig, stresset eller utmattet ved ulike knutepunkt?
• Har fisken skjellavskrapninger, slagskader eller sår (snute, finner, kropp) som har oppstått i trenging, innpumping eller videre håndtering før avliving?
• Er det overensstemmelse mellom dimensjonering av utstyr og mengde fisk?
• Er det tegn på liv i utblødningstank eller ved påbegynt prosessering?
• Hvilke rutiner er det ved pauser? Er rørgater, bløggebord etc tømt for fisk?
• Hvor lang tid tar det før dødsstivhet inntreffer? Brukes informasjon om pre-rigor-tid aktivt i internkontroll som mål for stress i slakteprosessen?
• Nedgradering pga ytre (sår, kjevebrudd) og indre (ryggbrudd, blødninger) skader?
• Reklamasjoner fra kunder pga skader (blødninger og lignende)?
• Hvordan behandles annen fisk (rensefisk og villfisk)?

Spesielle bestemmelser for fisk i slaktemerd følger av § 54.
Slakteriet har ansvar for å sørge for at dere røkter fisken i tråd med disse bestemmelsene og at dere har kompetanse i tråd med akvakulturforskriftens § 6 (jf. pkt 3.3).

Blant plikter som følger av regelverket, er journalføring av dødelighet og varsling knyttet til hendelser.

Varslingsplikt for sykdom på oppdrettsfisk og andre akvatiske dyr.
Varslingsplikt for hendelser som gir dårlig velferd for oppdrettsfisk.

Kravene som er satt til slaktemerd er funksjonsbaserte og gjelder like fullt for nye teknologiske løsninger for lukkete slaktemerder som for tradisjonell åpen merdteknologi.

Maksimal tid for oppbevaring av fisk i slaktemerd

Fisk som transporteres til slakteri, skal være transportdyktig. Fisk skal ikke oppbevares i slaktemerd mer enn maksimalt 6 døgn.

Det er krav om at syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Dette medfører at syk eller skadet fisk må tas direkte til slakting uten først å plasseres i slaktemerd, der dette er mulig.

Levemiljø i slaktemerd

Fisk skal ikke plasseres i slaktemerd med miljøforhold som er særlig belastende for fisken.

I praksis innebærer dette at fisken må slaktes direkte fra brønnbåt i perioder med fare for at temperatur, vannkvalitet eller andre miljøforhold i slaktemerdene overskrider fiskens toleransegrenser.

Tetthet i slaktemerd

Fisketetthet skal være forsvarlig og bl.a. tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus og driftsform.

Andre forhold som er viktig for velferd i slaktemerd

Eksempler på andre forhold som har betydning for velferd i slaktemerd, er at det er personell til stede ved lossing av fisk, uttak av svimere/dødfisk, rengjøring av nøter og så videre.

Sjekkpunkter

• Er det personell fra slakteriet til stede ved lossing?
• Er forholdene i slaktemerd i overensstemmelse med god praksis i oppdrett? For eksempel
  • oksygenmetning
  • temperatur
  • tetthet
  • dødfiskhåndtering, inkludert opptak av svimere
• Hvordan er fiskens atferd i merden? Svømmer fisken rolig? Andre observasjoner?
• Er det mye sår og/eller skader på fisken?
• Er det forhøyet dødelighet?
• Journalføring av dødelighet?
• Gjennomføres det daglig uttak av svimere og dødfisk?
• Overskrider holdetiden den forskriftsfestede maksimalgrensen på 6 døgn?

Slakteriet må ha rutiner for å sikre at fisk som allerede er trengt faktisk tas inn på slakteriet, og ikke trenges flere ganger.

Fiskens atferd må observeres under trenging. Overflateobservasjoner er ikke nok. Det er nødvendig å observere fisken med undervannskamera også. I tillegg bør dere se etter skader og andre tegn på dårlig velferd på fisk som har vært trengt.

Fishwellhåndboka side 213 - 219 (Nobel, C. et al 2018) beskriver også hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere konsekvensen av den enkelte trengeoperasjonen.

Det er viktig at virksomheten bruker sitt internkontrollsystem aktivt i forbindelse med trenging, og har et bevisst forhold til avvikshåndtering. Det må være utarbeidet prosedyrer som angir konkrete tiltak og innslagspunkt for å iverksette disse.

Trenging skal være velferdsmessig forsvarlig uavhengig av teknologi. Nye metoder for trening, for eksempel fra lukket enhet med skyveskott, stiller krav til velferdsdokumentasjon og gode brukermanualer (se Akvakulturdriftforskriften § 20).

Tetthet og trengetid

Påkjenningen for fisken øker med økende tetthet og varighet av trengning.

Tetthet og trengetid må ses i sammenheng. Det er viktig å ta hensyn til fiskens helsetilstand, vannmiljø på lokaliteten samt variasjoner med vær og årstider ved planlegging av trenging.

Trengingen må tilpasses fiskens atferd. Det må derfor være personell til stede som overvåker trengt fisk kontinuerlig, og som er i stand til å iverksette eventuelle i tiltak ved behov.

Mengde fisk som trenges, må tilpasses slakteriets evne til å ta unna slaktefisken slik at trengetiden blir kortest mulig.

Hva som er nødvendig tetthet, kan variere med trengningsmetode. Plassering av og utforming av innløp til pumpe, har også betydning for hvor mye det er nødvendig å trenge fisken for å få den ut.

Langvarig stress kan føre til slimtap og deretter skjelltap. Fargeendring på laksen er en indikasjon på slikt stress.

Vannkvalitet

Ved trengning øker fiskens aktivitet og dermed oksygenforbruk. Oksygennivået skal derfor overvåkes ved trenging.

Overvåking av oksygennivået er nødvendig for å sikre at fisken ikke utsettes for kritisk lave oksygennivå. Internkontrollen skal vise når og hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå dette.

Opplining av not

Opplining skal skje på en skånsom måte. Nedenfor finner dere veiledning om hvordan dere kan overvåke trengingsintensitet basert på overflateobservasjoner.

Merdbilde fra overflateobservasjon vil ikke alltid gi et korrekt bilde av hva som skjer under vann. Under opplining er det risiko for at det dannes lommer i nota der fisken kan gå seg fast, eller at fisken kan komme i klem på andre måter. Om dette skjer må treningen avbrytes. For å kontrollere at dette ikke skjer er det nødvendig å overvåke trengingen med undervannskamera.

Det er viktig å merke seg at det kan være store artsforskjeller i måten fisken reagerer på opplining og trenging. Innenfor samme art vil faktorer som lagdeling i vannmassene og fiskens helsetilstand kunne gi svært ulike responser til trenging.

Vurdering av adferd ved trengning av laks

Nedenfor gis en beskrivelse av ulike nivåer av trengingsintensitet, basert på overflateovervåking med basis i illustrasjon i Fishwellhåndboka side 219 (Nobel, C. et al 2018):

Nivå 1:
Lavt stressnivå, ingen panikkaktivitet. Isolert fisk som svømmer sakte. Fisken svømmer rolig, ikke nødvendigvis i samme retning. Ingen ryggfinner bryter vannflaten, ingen hvite sider å se.

Nivå 2:
Få ryggfinner bryter overflaten, ingen hvite sider å se. Normal svømmeaktivitet ved inntak til pumpen. Lavt nivå av stress.

Nivå 3:
Oppjaget adferd med hektisk svømming i forskjellig retning. Mer enn 20 ryggfinner bryter overflaten, noen hvite sider synlig mesteparten av tiden.

Nivå 4:
Svært høy aktivitet med svømming i alle retninger og noen fiske med nedsatt aktivitet. Ikke mulig å holde en jevn pumperate. Mye fisk fast i treningsnota.. Mange ryggfinner og hvite sider å se i overflaten. Noen få veldig «sløve» fisker.

Nivå 5:
Ekstrem trening og panikk i populasjonen, fisken er utmattet. Fisken vil dø fort hvis ikke trengingen opphører umiddelbart. Mange fisk flyter på siden.

Tilleggsobservasjon:
Er det forskjell i farge på fisken i begynnelsen og slutten av trengning?

Nivå 4 og 5 anses som uforsvarlig praksis og ikke i tråd med regelverkskrav. Slik trenging må avbrytes.

Undervannsobservasjoner kan avdekke uforsvarlig trening også ved de andre nivåene i overflateobservasjoner. Trening bør derfor i tillegg overvåkes med undervannskamera.

Spesielt for trengning av fisk med lukket svømmeblære

For torskefisk, leppefisk og andre arter med lukket svømmeblære, vil trykkreduksjon ved for rask opplining av dype nøter føre til at fisken får oppblåst eller sprengt svømmeblære. Dette er en påkjenning som fisk skal vernes mot. Om fiskearter med lukket svømmeblære skal oppbevares i slaktemerd, må utstyr og metode for opplining være tilpasset slik at dette ikke skjer.

Anbefalingen fra Havforskningsinstituttet mht opplining av torsk, er at heving av notbunn må gi mindre enn 40 % trykkreduksjon fra startdyp til stoppdyp, og i tillegg må det gå mer enn 6 timer til neste heving, og gjerne 8 timer ved kaldere sjøtemperaturer enn 8. Prosent trykkreduksjon beregnes med følgende formel: % trykkreduksjon = 100*[(10+sluttdyp)/(10+startdyp)]

Sjekkpunkter

• Overvåkes fisken under trengning (personell på brygga)?
• Brukes det undervannskamera ved trening?
• Er det god koordinering mellom trening/pumping og videre håndtering av fisken, slik at både trengetid og den videre håndteringen av fisken blir forsvarlig?
• Hvor lenge holdes fisk trengt?
• Tas det pauser der fisk ikke overvåkes mens den er trengt?
• Kan fisk bli trengt flere ganger?
• Finnes utstyr for måling av oksygenmetning?
• Overvåkes oksygennivået i nota ved trenging?
• Finnes utstyr for oksygenering?
• Hvilke kriterier benyttes for å iverksette oksygenering?
• Er metode/utstyr som brukes til trengning av fisken forsvarlig (f.eks. dannes det områder med grunt vann eller lommer i nettet der fisk kan gå seg fast?)
• Vurder treningsgrad jf. beskrivelse i kap. 4.2.4 Vurdering av adferd ved trengning av laks
• Slakteriets kontrollrutiner knyttet til trening av fisk jf. IK-Akvakultur

Slakteriforskriftens krav er at fisk skal håndteres på en skånsom måte og føres gjennom anlegget fram til avliving uten unødige opphold.

Pumpingen må derfor observeres nøye, og dere må se etter skader og andre tegn som kan indikere at fisken har hatt dårlig velferd under pumping. Fishwellhåndboka side 220 - 224 (Nobel, C. et al 2018) beskriver hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere velferden til fisk under og etter pumping.

Det er god praksis å plassere pumpen nær innløpet til pumpen, slik at løftehøyden blir minst mulig.

Fisken skal ikke være i rørene lengre enn nødvendig

Ved pumping bør fisk føres i en jevn strøm i passelig hastighet gjennom rørgater.

Pumper og rørgater må være dimensjonert til mengde og størrelse på fisk for å oppnå jevn flyt. Spesielt viktig er at man har et godt styringssystem for jevn innmating til bedøver.

Gode rutiner med hensyn til arbeidsflyt og kommunikasjon langs hele slaktelinja (fra fisken trenges til den er avlivet) vil kunne bidra til at fisk ikke hoper seg opp inne i rørgatene. Dette er også viktig for å unngå unødig lang eksponeringstid for luft før bedøving.

Beredskap ved driftsstans

Dersom pumpingen stopper opp og fisken blir stående i rørsystemet, vil oksygeninnholdet i vannet forbrukes slik at fisken etter relativt kort tid begynner å dø. Virksomheten må ha beregnet hvor lang tid det tar før fisk dør ved driftsstans. Antall meter rør og rørdimensjon har betydning for tilgjengelig oksygen i vannet. En tommelfingerregel er at laksefisk forbruker oksygenet i 0,5 liter vann pr kg fisk pr minutt. Dette innebærer at dersom rørgaten eller pumpen har 5 l vann per kg fisk, vil oksygenet være brukt opp i løpet av 10 min stopp.

Som virksomhet må dere ha beredskap og gode backup-løsninger for å hinder at fisk dør i pumpe og rørsystem.

Det skal ikke tas pauser uten at rørene er tømt for fisk.

Utforming av rørgater

Pumpe- og rørdimensjoner må være tilpasset mengde og størrelse på fisk som slaktes. Dere må være kjent med hvilke velferskonsekvenser pumpe og rørgater kan påføre fisken, og hvordan dere reduserer slike konsekvenser til et minimum.

Plassering av pumpen og rørgatens utforming skal være hensiktsmessig ut fra hensynet til fiskens velferd og slik at det er minst mulig risiko for å skade fisken.

Det er en fordel om det er montert inspeksjonsvindu i rørgaten så fisk og fiskestrøm kan observeres.

Det er viktig at rørgangene er glatte innvendig. Dere bør være særlig oppmerksomme på utforming av skjøter. Det skal ikke være skarpe kanter i rørgatene som fisken kan skade seg på.

Bendene på rør bør ha stor vinkel slik at fisken ikke slås mot rørveggen der rørene bøyes.

Ved rørsystemets utløp er det viktig å sørge for at fisken ikke får for stor fallhøyde eller at fisken går i stor fart rett inn i veggen i atferdskaret eller liknende.

Andre rutiner for å avdekke og forebygge svikt

Dersom fisken er utmattet eller det observeres skader, må virksomheten finner årsaken til dette og iverksette tiltak for å rette opp feilen. Skader kan for eksempel være ferske oppflisede finner på fisken, sår på snute, slagskader ("blåmerker") i muskulatur, klemskader med mer etter pumping.

Jevnlig vedlikehold, service og opplæring av personell er viktig for å oppnå best mulig fiskevelferd ved pumping av fisk.

Eksponering for luft

Enhver eksponering for luft er en påkjenning for fisken og er ikke i samsvar med god fiskevelferd. Tiden fisken er eksponert for luft skal være så kort som det er praktisk mulig. Havforskningsinstituttet antyder at laks ikke bør eksponeres for luft mer enn cirka 30 sekunder, men også dette er lenge sett fra et velferdsperspektiv.

Sjekkpunkter

Pumping og avsiling av fisk

• Plassering av pumpe (løftehøyde på henholdsvis vakuum- og trykksiden)?
• Er pumpedimensjoner tilpasset mengde og størrelse på fisk som slaktes?
• Føres fisken i en jevn strøm gjennom rørgatene?
• Har fisken kort oppholdstid i rørsystem?
• Er det kommunikasjon mellom personell som styrer trenging/pumping på kai og inntak slakteri?
• Er systemet tomt for fisk når pumpene stanses og ved pauser?
• Hvordan sikres kortest mulig lufteksponering?
• Slås fisk mot kanter, vegger eller andre hindringer før bedøving?
• Er det ferske finneskader, ferske sår, bloduttredelser eller andre skader på fisken?
• Er fisken stresset eller utmattet før bedøving?

Rørgaten

• Er rør glatte på innsiden og skjøter lagt riktig i forhold til fiskens bevegelsesretning?
• Er det krappe vinkler i rørgaten som gir økt risiko for at fisken får slagskader?

Internkontroll

• Risikovurderinger, beredskapsplaner og backup-løsninger for å hinder at fisk dør i pumpe og rørsystem.
• Brukes tilbakemeldinger fra filetavdeling, kunder med mer om skader/blødning på slaktet fisk, i forbedringsarbeidet knyttet til håndtering av levende fisk på slakteriet?

Metoder for sedering og levendekjøling krever dokumentasjon på at metoden som benyttes er egnet ut fra hensynet til fiskens velferd på artsnivå.

Mattilsynet vil både vurdere dokumentasjonen og om metoden ser ut til å fungere i praksis. Eventuell stressatferd ved overføring til levendekjøling/sedering vil blant annet være ett vurderingskriterium

Sedering med karbondioksid (CO2)

I henhold til slakteriforskriften kan karbondioksid tilsettes i forbindelse med sedering, forutsatt at god fiskevelferd kan dokumenteres gjennom hele prosessen.

Ifølge Havforskningsinstituttet, viser forskingsresultater at laks viser kraftig stressrespons/- unnvikelsesrespons ved tilsetning av CO2 allerede ved pH < 7. CO2 konsentrasjoner som gir sederingseffekt gir langt lavere pH enn dette. CO2 er derfor uegnet til sedering av laks.

Dersom CO2 skal brukes til sedering på andre arter, må det framlegges vitenskapelig dokumentasjon som viser at det er velferdsmessig forsvarlig.

Levendekjøling

Eventuell levendekjøling skal utføres uten for rask temperaturendring eller for lav temperatur. Dyrevelferden ved metoden skal være dokumentert og vise at fisken raskt gjenopptar vanlig atferd etter temperaturendring. Fluktrespons, endret svømmeatferd, tap av likevekt/balanse og dødelighet skal ikke forekomme.

Dersom levendekjøling skal benyttes må det dokumenteres at vannkvaliteten ivaretar den aktuelle artens krav til god vannkvalitet.

Siden høye CO2-konsentrasjoner gir lav pH og dermed uakseptabel velferd for laks, har det i praksis vist seg å være umulig å ivareta krav til god dyrevelferd ved levendekjøling av laks i tradisjonelle resirkuleringssystemer på slakteriet.

Mer informasjon om vannkvalitet i resirkuleringssystemer finnes i VKM risikoanalyse datert 10.01.12 Risk Assessment of Recirculation Systems in Salmonid Hatcheries (vkm.no).

Sjekkpunkter

• Finnes det dokumentasjon på at metoden er velferdsmessig forsvarlig?

Dette bør være mulig om slaktehastighet tilpasses og det er nok personell til stede.

Dere skal ha back-up systemer som sikrer at fisk som eventuelt ikke blir tilstrekkelig bedøvd ved hjelp av automatisk utstyr, blir bedøvet på annen forsvarlig måte. Feilmargin ved første forsøk må være lav, hvis ikke må slakting stoppes umiddelbart. Dette er fordi det er svært smertefullt for fisk å gå gjennom elektro- eller slagbedøver dersom dette ikke gir umiddelbart bevissthetstap.

Bedøvelsesmetoden skal være dokumentert forsvarlig. Den skal ikke påføre fisken vesentlig stress eller smerte.

Brukermanualen skal vise hvilke arter og fiskestørrelser bedøvingsutstyret kan brukes til og hvordan det skal brukes (jf. dokumentasjon) for å gi forsvarlig bedøvelse. I tillegg skal brukermanualen vise hvordan utstyret skal monteres og vedlikeholdes for å virke som forutsatt. Bedøvelsesutstyret skal brukes og vedlikeholdes i samsvar med brukermanualens anvisning. Dersom det til tross for dette oppstår dårlig velferd eller annen svikt, må bruken justeres eller opphøre for å sikre at velferden er innenfor forsvarlige og dermed lovlige rammer. I slike tilfeller bør svikten også meldes inn til forhandler av utstyret.

Målkravet om at 100% av individene bedøves korrekt, innebærer en forventning om at det drives et kontinuerlig forbedringsarbeid både på det enkelte slakteri og i bransjen som helhet. Mattilsynet vil føre tilsyn med dette forbedringsarbeidet på slakteriene.

Ved inspeksjon må dere kunne legge fram dokumentasjon på at metode og utstyr som benyttes er egnet til å gi rask nok og sikker bedøvelse av lang nok varighet for den aktuelle arten. Fisken må i tillegg vise alle synlige tegn til at den blir effektivt bedøvet i tråd med kravene.

Kveite og andre arter med avvikende anatomi og fysiologi

Anatomien til blant annet. kveite gjør at bruk av tradisjonell slagmaskin er vanskelig og det kreves også stor slagstyrke for å oppnå effektiv bedøvelse. Elektrisk bedøving av kveite og andre arter som har høy toleranse for oksygenmangel, kan resultere i oppvåkning etter bløgging.

Bedøvelse av rensefisk

Tradisjonelle bedøvere til laks er ikke egnet for rensefisk. Rensefisk må ha tilpassete metoder og utstyr for bedøvelse, der det er vist gjennom EEG-målinger at metoden er egnet til å gi umiddelbart bevissthetstap. Artstilpasset medikamentell bedøving og avliving kan være et alternativ.

Enkelte systemer baseres på at fisken selv ledes til å svømme inn i bedøveren. Fisken skal være i en sånn kondisjon at den klarer å rettvende seg og svømme inn i bedøveren. Slike systemer må likevel ha backup-løsninger, siden det alltid vil være en fare for at enkeltindiver trenger hjelp for å komme inn i bedøveren rett vei.

Fisken skal være størrelsessortert om dette er nødvendig for at bedøveren skal fungere forsvarlig.

Bedøveren må ikke overbelastes. Overbelastning øker sannsynligheten for at fisk ikke bedøves korrekt. Det må derfor være rutiner for å hindre dette

Med umiddelbart bevissthetstap regnes 0,5 sek eller mindre. Dokumentasjonen av metoden skal vise at bevissthetstap inntreffer så raskt. EEG på arts- og størrelsesnivå er nødvendig for å kunne dokumentere dette.

Test av elektrobedøverens momentaneffekt

Momentaneffekt av elektro-bedøvelse må gjennomføres med jevne mellomrom. Test av momentaneffekt bør være beskrevet i brukermanual. Om dette ikke er beskrevet, foreslår vi at elektrobedøveren kjøres med bare én rekke lameller. De andre lamellene heves slik at fisken ikke kommer i kontakt med disse. På den måten blir fisken kun eksponert for strøm når den er i kontakt med den første lamellen på det strømførende båndet. Fiskens bevissthetsnivå vurderes umiddelbart etterpå. Varighet av bedøvelse er avhengig av hvor lenge fisken har vært utsatt for strøm, og den vil derfor våkne opp raskt etter momentantesten.

Fisk har hjerneaktivitet lenge etter at blodtilførsel til hjernen har stoppet opp, og lengden av dette er artsavhengig. Dette setter krav til lang varighet og helst irreversibel effekt av bedøvelse. Kveite er et eksempel på en art som tåler lang tid uten blodtilførsel til hjernen.

Test av bedøvelseseffekt og varighet

Varighet av bedøvelsen testes på minimum ti vilkårlige bedøvete, men ubløgget, fisk. Disse overføres til et kar som inneholder vann med samme temperatur som det en har i utblødningstanken.

Dere må sette en tidsramme for varighet som bygger på dokumentasjon for en spesifikk art. Denne dokumentasjonen skal vise hvor lang tid som er nødvendig for å unngå oppvåkning under utblødning.

For laks er den generelle føringen at ingen fisk skal vise tegn til bevissthet, slik som øyerulling eller bevegelse av gjellelokk og så videre etter 10 minutter.

Sikker måling av bevissthetsnivå gjøres ved hjelp av EEG. Dette gjøres ikke på slakteri. Der brukes vurdering av ulike reflekser for å bedømme om fisken er bevisstløst. Det er nødvendig å ta høyde for individuelle variasjoner og artsforskjeller.

Hos fisk er fravær av regelmessige gjellelokkbevegelser og øyerullerefleks, tegn på bevisstløs tilstand. Øyerulling er en refleks der fisken forsøker å opprettholde balanse ved å orientere øynene etter horisontalplanet når man vender på fisken (figur 1). En skal være oppmerksom på at fisk i svært kaldt vann vil ha langsomme responser og spesielt øyereflekser (vestibulooklær refleks) kan være trege og vanskelig å vurdere, når bedøvelsesgrad skal bedømmes.

Andre åpenbare tegn på at en fisk er bevisst er svømmebevegelser, fluktrespons om man griper om sporden (gjelder ikke for rognkjeks), respons på stimuli som klyp leppen og så videre.
 
Slagbedøving kan utløse kramper, observert som sprelling. Noen sekunder etter slagbedøving forventer man at laks er uten vedvarende egenbevegelse og at den ikke reagerer når den håndteres eller bløgges.

Ved elektrisk bedøving vil bruk av feil strømparametere (for lav strømstyrke, feil frekvens og så videre) kunne forårsake fysisk immobilisering uten bevissthetstap. Tilstanden kan være meget vanskelig å skille klinisk fra et bedøvd dyr. Immobilisering kan også forekomme ved slagbedøving.

Dette innebærer kontinuerlig kontroll av fisk som kommer ut av bedøveren for å sikre at disse er forsvarlig bedøvet. Dette kan gjøres ved å se etter tegn på bevegelse, og hyppig kontroll av enkeltindivider for bedømmelse av bevisstløshet (kap. 4.5.7).

I tillegg må momentaneffekt og varighet av bedøvelsen testes med jevne mellomrom (kap 4.5.5 og 4.5.6).

Dere må ha et back-up system for å bedøve fisk som viser tegn på bevissthet når den kommer ut av bedøveren.

Dere skal iverksette tiltak dersom det oppdages svikt, både for å rette opp feil umiddelbart, og for å forhindre at det samme skjer igjen.

Mattilsynet kan etterspørre prosedyrer for kontroll av effektiv bedøvelsen av alle individer, varighet av bedøvelse, momentaneffekt, back-up systemer samt prosedyrer for tiltak ved svikt.

Rett utført gir slaget en kraftig hjernerystelse med øyeblikkelig bevissthetstap, samt blødninger i vitale hjernesentra som resulterer i fiskens død.

Metode og utstyr for slagbedøving

Effektiv slagedøving oppnås ved å tilføre maksimal mengde energi på riktig plass mot dyrets hjerne i løpet av kortes mulig tid. På laks plasseres slaget på toppen av hodet, i midtlinjen og litt bak øynene.

Boltens hastighet når den treffer hodet har større betydning enn boltens masse for denne slagenergien.

Slaget skal være hardt nok til å gi rystelser i hjernen slik at fisken mister bevisstheten. Slaget skal ikke være så hardt at det blir brudd i hodeskallen. Ved brudd i hodeskallen absorberes en del av slagenergien i stedet for å sette hjernen i bevegelse med påfølgende ødeleggelser av hjernevev, og man risikerer at fisken ikke mister bevisstheten.

Faktorer som treffsted, vinkel, utforming av slagbolt og hvordan fisken er fiksert når slaget treffer har også betydning for bedøvingseffektivitet.

Ulike slagmaskiner har ulik utforming og funksjon. Tekniske data for hva som skal til for å oppnå effektiv bedøvelse er derfor ikke direkte sammenlignbare mellom ulike slagmaskiner. Dette betyr at det er behov for å dokumentere hver enkelt modell med hensyn til om den er egnet til å utløse umiddelbart bevissthetstap på de aktuelle fiskegruppene (art/størrelse) som den skal brukes på.

I forsøk er det vist at noen fisk som ut fra klinisk vurdering av atferd ble vurdert som bevisstløse, hadde EEG mønster forenelig med bevissthet. Dette betyr at det ikke er nok å gjøre visuelle observasjoner i dokumentasjonen, men at det er nødvendig å verifisere gjennom EEG. Se for øvrig kapittelet om dokumentasjon av bedøvelsesmetoder.

Slagstyrke og presisjon er mindre presist ved manuelle slag, særlig ved bedøving av større antall fisk. Selv om manuelle slag kan være egnet til back-up av enkeltfisk som ikke er korrekt bedøvet i bedøvelsesenheten, er dette ikke en egnet metode for å bedøve et større antall fisk.

Bruken av slagbedøver

Slagmaskinen innstilles etter fiskens størrelse. God størrelsessortering er helt nødvendig for at slaget skal treffe rett og bedøveren fungere forsvarlig.. Fisken må komme enkeltvis inn i slagmaskinen rett vei for at slaget skal treffe riktig. Rettvending av fisken slik at den kommer inn med hodet først og hodet opp er derfor også helt nødvendig. For å oppnå dette er det viktig at fiskeflyten inn mot bedøver er jevn. For liten fisk kan snu seg over på siden i kanalen inn mot slagbolten slik at slaget treffer på siden av fisken i stedet for på toppen av hodet.

Dere må ha backup systemer for å fange opp fisk som ikke er bedøvet. De fleste slagmaskiner gjennomfører også bløggesnitt. I slike tilfeller må det gjennomføres etterkontroll og backup av både på bedøvelse og bløggesnitt samtidig.
 
Det er viktig at dere har rutiner for justering av maskinen og oppfølging ved teknisk svikt, jf. beskrivelse i brukermanual.

Dokumentasjon basert på EEG-målinger skal vise at den aktuelle fiskearten blir umiddelbart bedøvet (innen 0,5 sekunder) og at den ikke gjenvinner bevisstheten før den dør. Det skal foreligge brukermanual som viser hvordan dette kan oppnås under praktisk bruk av bedøveren.

Det kan være vanskelig å skille elektrobedøving fra elektroimmobilisering (det vil si lammet, men bevisst fisk). Det er derfor viktig at bruken, inkludert også innstillinger og betjening, av el-bedøveren er i tråd med leverandørens anbefalinger.

Vær oppmerksom på at fiskens reflekser blir langsommere i kaldt vann, og at det dermed blir vanskeligere å vurdere om fisken er bedøvet eller bare immobilisert.

Elektrobedøving er vanligvis reversibel, slik at fisken vil kunne våkne opp etter noen minutter om den ikke bløgges straks. Bløgging må derfor skje umiddelbart etter elektrobedøving, for at fisken skal være bedøvet inntil døden inntrer.

VKM-rapport 09/810 peker på at risiko for redusert dyrevelferd kan oppstå ved at

• strømstyrke, spenning, frekvens og eksponeringstid er feil innstilt (eller at utstyrets kapasitet ikke er tilstrekkelig), slik at fisken kun blir immobilisert og/eller ikke mister bevissthet straks og/eller varigheten av bedøvelsen blir for kort slik at fisken midlertidig våkner opp under utblødning
• fisken (som bedøves ute av vann) kommer med sporen først inn i bedøveren og utsettes for smertefullt elektrisk støt

Dersom dere mener at det ikke er behov for rettvending, må dere kunne fremlegge dokumentasjon basert på EEG på at fisken blir umiddelbart bedøvet likevel og at dette skjer ved første kontakt med strøm.

Spenning og strømstyrke

Fisken må eksponeres for nok strøm og eksponeringstiden må være lang nok for å oppnå umiddelbart bevissthetstap av lang nok varighet til at avlivingsprosessen er gjennomført og fisken har dødd som følge av blodtap.

Selv om fisk er bedøvet når den kommer ut av el-bedøver, betyr ikke dette nødvendigvis at den ble bedøvet momentant. Dokumentasjonen for metode og utstyr må vise at bedøvelsesutstyr og - metoden innfrir disse kravene. EEG målinger er nødvendig for å dokumentere dette vitenskapelig. At det skjer i praksis kontrolleres via test av elektronbedøverens momentaneffekt og test av bedøvelsens varighet.

Strømstyrken fisken utsettes for er et resultat (kvotient) av den spenningen som leveres og den motstanden som er i system og fisk, jf. Ohms lov: strømstyrke (ampere) = spenning (volt) / motstand (ohm).

Dominerende frekvens (Hz) på strømmen er også avgjørende både på bedøvelseseffekt og bedøvelsesskader. Normalt benyttes annen frekvens (opptil 400 Hz) enn i lysnettet (50 Hz).

Spenning oppgis i VRMS, også kalt effektivverdi.
 
Anbefalinger for minimum spenning (VRMS) og frekvensområde (Hz) er gitt under.

Måling av spenning

Motstanden i fisk og utstyr vil variere, og dette gjør at måling av den strømstyrken (ampere) fisken faktisk utsettes for blir usikker. Det vil derfor være sikrere å måle spenningen. Vi anbefaler at dere måle spenning (VRMS) mellom elektrode/sko og det strømførende båndet for å ha kontroll med at fisken utsettes for en tilstrekkelig stor strømgjennomgang.

Slakteriet må vise at måleutstyret som brukes, faktisk er egnet til måling av aktuelle parametere.

Motstand

En elektrobedøver er innstilt på et gitt spenningsnivå, det vil si hvor mange volt (VRMS) den leverer ut i systemet. Innstilt spenningsnivå i form av VRMS blir målt ubelastet, dert vil si uten fisk i systemet.

Under belastning, det vik si når det er fisk i systemet, vil den leverte spenningen møte elektrisk motstand både i strømførende ledningsnett, fisken på båndet og eventuelt belegg på utstyr. Under belastning vil man derfor få et spenningsfall som fører til at faktisk spenning som fisken blir utsatt for avviker fra den spenningen som elektrobedøveren er innstilt på, og dermed får man redusert strømgjennomgang i fisken.

For å ha kontroll med at fisken utsettes for høy nok og stabil strømstyrke er det derfor også viktig å ha kontroll med motstanden i systemet.

Dersom det er for mye fisk på båndet, slik at den kommer i flere lag vil den elektriske motstanden endres slik at den spenningen og strømstyrken fisken utsettes for, ikke blir tilstrekkelig til å kunne gi en effektiv bedøving. Derfor må dere sikresen jevn flyt med fisk gjennom elektrobedøveren, slik at systemet ikke blir overbelastet og spenningen synker til et uakseptabelt nivå. Virksomheten skal ikke bedøver mer fisk per tidsenhet enn hva elektrobedøveren er dimensjonert for.

Eventuelt belegg på dårlig rengjort utstyr vil øke den elektriske motstanden. Dere må derfor ha gode rengjørings- og kontrollrutiner.

Metall i strømførende ledninger og dimensjonering av disse, samt korrosjon i koblinger, kan skape ulik grad av spenningsfall frem til elektrobedøveren.

Dere må kunne framlegge dokumentasjon som viser at systemet leverer høy nok og stabil spenning under belastning.

Normer for forsvarlig elektrisk bedøving av laks

• Med basis i anbefalinger i Rapport fra Havforskningen nr. 15-2013 s 15 gis blant annet følgende føringer: Produsenter av utstyr til elektrobedøving av fisk må dokumentere at metode og teknisk løsning faktisk gir en bedøvelse av fisken. Montering, bruk og vedlikehold av utstyr skal være i hht slik dokumentasjon.
• Elektrisk strøm med en dominerende frekvens på opptil 400 Hz kan brukes til elektrobedøving, med mindre annet kan dokumenteres vitenskapelig (EEG).
• Innstilt spenningsnivå på utstyr for elektrobedøvelse av laks skal normalt være minimum 110V_RMS.
• Når elektrobedøver er i bruk vil spenningsnivå fluktuere og synke. Under drift bør spenningsnivå ikke synke under 90VRMS for bedøvelse av laks. Det bør være system som sørger for at elektrobedøveren stopper automatisk ved lavere spenning.
• Virksomheten skal ha kontroll på driftsspenning. Dette bør gjøres via daglige målinger av VRMS, innstilt spenningsnivå og elektrobedøverens driftsspenning. Målingene bør loggføres fortrinnsvis gjennom at utstyret logger data automatisk.
• Elektrobedøveren skal være utformet slik at den elektriske strømmen konsentreres omkring fiskens hode. Første elektriske kontakt mellom fisk og elektrobedøver skal skje via fiskens hode, og skal vedvare til bevisstløshet er oppnådd.

Kontroll og drift av elektrobedøver krever kompetent og kvalifisert fagpersonell.

Mer utfyllende informasjon om elektrobedøving finnes i Rapport fra havforskningen nr. 15-2013 side 7- 15.

Brukermanual

• Foreligger det brukermanual til bedøveren?
• Bygger denne på vitenskapelig dokumentasjon?
• Fremgår det av brukermanual hvilke art(er) og fiskestørrelser, inkludert tekniske spesifikasjoner og innstillinger, som bedøveren kan brukes til?
• Er det anvisninger for vedlikeholds- og kontrollrutiner i brukermanualen?

Kontroll av dokumentasjon

• Er dokumentasjon gjort i henhold til vitenskapelig metoder?
• Inkluder dokumentasjonen aktuelle arter og fiskestørrelser?
• Er det benyttet EEG for å dokumentere tap av bevissthet?
• Er momentaneffekt av bedøvelse dokumentert?
• Er varighet av bedøvelseseffekt dokumentert?
• Er varighet vurdert opp mot dokumentasjon av hvor lang tid det tar å dø av blodtap?

Rutiner teknisk kontroll

• Er det kompetent personell til å drifte utstyret, herunder stille inn, justere, vedlikeholde og betjene utstyret fortløpende, jf. brukermanual.
• Gjennomføres det regelmessig kalibrering som måling av tilstrekkelig strømstyrke, eksponeringstid, slagstyrke etc.
• Finnes det dokumentasjon av rutiner for teknisk kontroll?
• Kan det dokumenteres regelmessig service av systemene, jf. servicerapport?

Vedlikehold

• Gjennomføres vedlikeholds- og renholdsrutiner i henhold til brukermanual?
• Foreligger det dokumentasjon på dette?
• Se særlig på at det er rutiner for å vaske vekk korrosjon, fett, og slim og lignende som kan ha betydning for effekt av bedøving.

Rettvendingskar

• Er fiskeflyten (mengden fisk inn) til atferds-/rettvendingskar og bedøving jevn?
• Hvordan kontrolleres og styres fiskeflyten?
• Fisketetthet i atferds-/rettvendingskar?
• Andel fisk som er utmattet og/eller ikke har retningsorientering?
• Hvordan er vannstanden i atferds-/rettvendingskar?
• Hvordan ivaretas god nok vannkvalitet?
• Er det rutiner for manuell rettvending av fisk som ikke rettvender seg selv?

Automatisk slagbedøving

• Er fisken størrelsessortert?
• Er slagmaskinen innstilt på rett fiskestørrelse?
• Observeres det fisk som avviker i størrelse eller form, jf. grenseverdier i brukermanual?
• Svømmer eller mates all fisk inn i bedøver riktig vei?
• Kommer all fisk riktig vei ut på observasjonsbordet etter å ha passert slagenhet?
• Observeres det fisk uten slagmerke eller slagmerke på feil sted?
• Er bløggesnittene presise og rett plassert, obduksjon for sikker vurdering av enkeltindivider kan være aktuelt?

Elektrobedøving

• Er elektrodene fri for belegg (renhold)?
• Er de tekniske innstillingene korrekt for den aktuelle art/størrelse, jf. velferdsdokumentasjon og brukermanual?
• For laks: Er spenningen innstilt på minimum 110 Volt og kontrolleres det at den ikke synker til under 90 Volt ved belastning. Det må foreligge velferdsdokumentasjon dersom innstillingene avviker fra dette.
• Loggføres spenningen, og stopper elektrobedøver automatisk ved for lav spenning?
• Kontrolleres den faktiske spenningen på båndet (se kap. 4.5.10 om måling av spenning)
• Kommer all fisk inn i bedøver slik at strømmen passerer hodet først - er retningsstyringen god nok?
• Blir fisken straks bevisstløs i møte med strøm (jf. kap. 4.5.5)?
• Tid med strømeksponering på strømførende bånd?

Effekt av bedøvelse

• Er det kontrollrutiner for å påse at all fisk bedøves?
• Observeres det fisk som viser tegn på ikke å være bedøvet, anslå i så fall omfang? Se etter egenbevegelse, gjellelokkbevegelser, øyereflekser og/eller reaksjoner på håndtering.
• Er det effektive backup rutiner for å oppdage og bedøve eventuell ubedøvet fisk?
• Gjennomføres det rutinemessig kontroll av momentaneffekt (se kap. 4.5.5)?
• Gjennomføres det jevnlig kontroll av varighet av bedøvelse (se kap. 4.5.6)?
• Varer bedøvelsen lenge nok til at fisken dør av blodtap uten å våkne (se etter liv i utblødningskar)?
• Bløgges fisken straks etter bedøving?

Fisken skal dø som følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den er velferdsmessig forsvarlig.

Fisken dør ikke momentant ved utblødning, men kan leve i flere minutter etter at den er bløgget. Tiden det tar, er blant annet arts- og temperaturavhengig. Utblødningstiden avhenger også  av hvor bløggesnittet er plassert, inkludert hvilke blodårer og gjellebuer som kuttes.

Det må være dokumentert hvor lang tid det tar for fisken å dø som følge av det aktuelle bløggesnittet for den aktuelle art og temperatur. Effekt av bedøvelse må stå i forhold til dette, og vare lenge nok til at fisken ikke våkner opp før den dør.

Det er et grunnleggende krav at alle dyr, inkludert oppdrettsfisk, skal være avlivet før slakteprosessen fortsetter. Å sløye eller filetere levende oppdrettsfisk er et alvorlig brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser.

For å sikre at all fisk avlives forsvarlig må det gjennomføres kontinuerlig kontroll.

Kontroll må gjennomføres rett etter avliving, samt før fisken går til videre prosessering. I tillegg må dere se etter liv i utblødningstanken.

Det må være tilgjengelig redskap for bedøving og avliving av fisk som eventuelt ikke er korrekt bedøvet og avlivet.

• Finnes det dokumentasjon på metode og utstyr for avliving?
• Er all fisk stukket korrekt?
• Er avblødningstid lang nok til at all fisk helt sikkert er død før videre prosessering?
• Observeres det fisk med tegn til bevissthet i utblødningstanken, det vil si regelmessige gjellebevegelser, svømmeaktivitet etc?
• Er det tegn til liv som gjellelokkbevegelser, øyebevegelser etc, på transportbånd før videre prosessering?
• Har anlegget egne kontrollrutiner som sikrer at de fanger opp eventuell svikt i avlivning, slik at fisk blir avlivet rask og under ingen omstendigheter går levende inn i videre prosessering?
• Finnes utstyr for å eventuelt avlive fisk tilgjengelig for personell som styrer sløyemaskin?