Generelt om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr
Frå eit risikoperspektiv er det gode sjansar for dårleg velferd når fisk blir slakta.
På eit slakteri kan fisk bli utsett for fleire ubehagelege, smertefulle og stressande arbeidsoperasjonar. Føresegnene i forskrifta skal sikre at påkjenningane blir minst mogleg.
Å drifte eit fiskeslakteri i tråd med velferdsregelverket inneber at arbeidsprosessar, metodar, utstyr og teknologi er tilrettelagd for god fiskevelferd gjennom heile slakteprosessen. Det skal sikrast lågast mogleg stressnivå og anna påkjenning, frå fisken trengast til den er effektivt og smertefritt bedøvd og avliva. God kunnskap om fiskevelferd både hos leiing og tilsette, og dessutan haldningar som inneber at slik kunnskap blir omsett i praksis, er nødvendig for å oppnå dette. Gode styringssystem og god forbetringskultur i verksemda er også ein føresetnad for å lykkast.
Mattilsynet vil bruke nødvendige verkemiddel for å bidra til at dyrevelferda på slakteri blir god nok når vi avdekker svikt. Verkemiddelbruken vil tilpassast alvorsgrada.
Dersom vi ved tilsyn observerer alvorlege svikt knytt til effekt og varigheit av bedøving, eller at fisk ikkje er død før vidare prosessering, vil vi normalt gjere hastevedtak om stans i slakting. Andre sanksjonar vil vurderast, avhengig av omfang og alvor.