Metodar og tekniske innretningar
Som verksemd skal de sikre god fiskevelferd ved bruk av metodar og utstyr som er dokumenterte, utprøvde og eigna. Regelverket stiller krav til internkontroll og dokumentasjon, særleg ved bruk av nytt utstyr og ved slakteri.
Internkontroll
De skal sikre dyrevelferda når de bruker aktuelle metodar og tekniske innretningar.
Dette gjer dykk gjennom styringssystemet for verksemda. De må blant anna gjere risikovurderingar og etablere rutinar for å avdekke, rette opp og førebygge svikt, med heimel i IK-akva § 5.
Dokumentasjon om velferdskravet og nytt utstyr som er i bruk, skal også inngå i internkontrollen.
Generelt om krav til metoder og utstyr med mer
Det er ikke noen godkjenningsordning for metoder og utstyrs egnethet etter dyrevelferdsloven. Men det er entydige krav i akvakulturdriftsforskriften § 20 og slakteriforskriften § 12 om at metoder, utstyr med mer skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Regelverket tilsier videre at man skal kjenne velferdskonsekvenser gjennom utprøving og dokumentasjon før man tar i bruk nye metoder og utstyr. Grunnen til dette er at man skal kunne avgjøre om metoden eller utstyret er egnet og vil fungere velferdsmessig forsvarlig.
Forsøk og utprøving av metoder og utstyr som brukes på slakteri, innebærer stor risiko for å påføre fisk påkjenninger. Dette er derfor søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket.
Mattilsynet kan etterspørre dokumentasjon.
Ved søknad om godkjenning av slakteri eller av endring av drift ved slakteri er det dessuten krav om at søknad skal inneholde opplysninger om hvilke metoder og innretninger som er valgt for sedering, bedøving og avliving av fisken og dokumentasjon på at disse er utprøvd og funnet egnede (slakteriforskriften § 5).
Forskriftsbestemmelsene knyttet til metoder og utstyr er hjemlet i tilsvarende bestemmelser i dyrevelferdslovens § 8. Dyrevelferdsloven retter seg også mot den som omsetter og markedsfører metoder og utstyr.
Kravet til metoder og utstyrs egnethet er todelt. Det skal være vist/dokumentert egnet, og det skal fungere i praksis.
Nedenfor omtales de generelle kravene overfladisk. Vi har laget en veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur. Denne gjelder også for slakterier.
Krav til etablerte metodar og utstyr med meir
Metodar og utstyr skal vere eigna ut frå omsynet til fiskevelferd.
Dette betyr at det er forbode å bruke metodar, utstyr og så vidare som ein veit, eller burde vite, ikkje er eigna ut frå omsynet til dyrevelferd.
Metodar eller utstyrs konsekvens for velferda til fisken skal vere utprøvd og viste eigna ut frå omsynet til velferda til fisken. Dette skal vere dokumentert.
Dersom utstyr eller metode er utdatert, slik at fisken blir utsett for unødvendige påkjenningar, vil det vere forbode å bruke.
Mattilsynet kan gjere vedtak om forbod mot bruk, eller krav om utbetring av, metodar og utstyr som dei reknar som uforsvarleg ut frå omsynet til fiskevelferd.
Dersom det ikkje finst godt eigna metodar/utstyr til nødvendige operasjonar, og det blir nytta ueigna metodar/utstyr, er drifta ulovleg. Vi kan da gjere vedtak om stans i produksjonen eller gi tidsfrist for å finne eigna løysingar. Det er forventa det at næringa på eige initiativ arbeider aktivt for å utvikle metodar/utstyr som er eigna ut frå omsynet til god fiskevelferd.
Nye metodar og nytt utstyr med meir skal vere utprøvd og dokumentert
Dei som marknadsfører eller omset nye driftsformer, metodar, utstyr og tekniske innretningar til bruk på dyr eller dyrehald skal etter dyrevelferdslova § 8 sjå til at desse er prøvde ut og funne eigna ut frå omsynet til dyrevelferd.
Slakteriet har sjølvstendig plikt til å sikre at dette kravet er oppfylt. Dette følger av slakteriforskrifta § 12 og akvakulturdriftsforskrifta § 20. Dette betyr at velferdskonsekvensane for metodar og utstyr som blir brukte på slakteriet skal dokumenterast. De bør også ha gode brukarmanualar som gir tilvisingar for korleis utstyret skal brukast, slik at det er velferdsmessig forsvarleg.
Som slakteri må de derfor etterspørje både dokumentasjon og brukarmanual når de installerer nytt utstyr på slakteriet. Ut frå ei risikovurdering blir det rekna som særleg viktig at metodar og utstyr for bedøving og avliving, og dessutan for sedering dersom dette blir nytta, er godt dokumentert. Dette gjeld også for reinsefisk og villfisk som kjem inn saman med matfisk.
Dokumentasjon aleine ikkje er nok, metoden må også fungere i praksis ved kvar enkelt verksemd.
I dei tilfella der etablerte metodar/tekniske løysingar allereie ligg føre, bør nye metodar/tekniske løysingar til same formål vere minst like godt eigna eller betre eigna ut frå omsynet til velferda til fisken som dei gamle.
Spesielt om dokumentasjon av metode for bedøving
Sidan det i praksis er umogleg å skilje bevisstlaus fisk frå immobilisert fisk, krevst det at grunnlagsdokumentasjonen inkluderer bruk av EEG på artsnivå for å verifisere at metoden heilt sikkert er eigna til å gi bevisstheitstap (sjå krav til bedøving nedanfor).
EFSA gir god og detaljert rettleiing for kva som bør inngå i vitskapleg dokumentasjon av nye og modifiserte bedøvingsmetodar for dyr:
Sjølv om denne først og fremst er utarbeidd med omsyn til landdyr, gir den relevante rettleiinga også for dokumentasjon av bedøvingsmetodar og bedøvingsutstyr for fisk.
Sjekkpunkt
Internkontroll
- Kva rutinar/prosedyrar etablerte for å følge opp kravet til dokumentasjon?
- Blir det gjort risikovurderingar før nytt utstyr/nye metodar blir tatte i bruk?
- Er det etablert rutinar/prosedyrar som skal bidra til at bruk av utstyr og metodar i praksis ikkje går utover velferda?
Dokumentasjonskontroll
- Finst det dokumentasjon på at utstyr er utprøvd og funne velferdsmessig forsvarleg?
- Er EEG-målingar av bedøvingseffekt av alle artar som bedøvaren blir brukte på inkludert i metode-dokumentasjonen?
Kontroll av praktisk bruk
- Blir brukt utstyret som føresett i dokumentasjonen?
- Er det gjort tilpassingar av utstyr som ikkje er dokumentert?
- Fungerer metodar og utstyr i praksis?