Generelt om pumping, rørsystemer, avsiling og transport

Pumping er stressende for fisk og risiko for skade er stor dersom utstyr og rutiner ikke fungerer optimalt.

Publisert

Slakteriforskriftens krav er at fisk skal håndteres på en skånsom måte og føres gjennom anlegget fram til avliving uten unødige opphold.

Pumpingen må derfor observeres nøye, og dere må se etter skader og andre tegn som kan indikere at fisken har hatt dårlig velferd under pumping. Fishwellhåndboka side 220 - 224 (Nobel, C. et al 2018) beskriver hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere velferden til fisk under og etter pumping.

Det er god praksis å plassere pumpen nær innløpet til pumpen, slik at løftehøyden blir minst mulig.

Fisken skal ikke være i rørene lengre enn nødvendig

Ved pumping bør fisk føres i en jevn strøm i passelig hastighet gjennom rørgater.

Pumper og rørgater må være dimensjonert til mengde og størrelse på fisk for å oppnå jevn flyt. Spesielt viktig er at man har et godt styringssystem for jevn innmating til bedøver.

Gode rutiner med hensyn til arbeidsflyt og kommunikasjon langs hele slaktelinja (fra fisken trenges til den er avlivet) vil kunne bidra til at fisk ikke hoper seg opp inne i rørgatene. Dette er også viktig for å unngå unødig lang eksponeringstid for luft før bedøving.

Beredskap ved driftsstans

Dersom pumpingen stopper opp og fisken blir stående i rørsystemet, vil oksygeninnholdet i vannet forbrukes slik at fisken etter relativt kort tid begynner å dø. Virksomheten må ha beregnet hvor lang tid det tar før fisk dør ved driftsstans. Antall meter rør og rørdimensjon har betydning for tilgjengelig oksygen i vannet. En tommelfingerregel er at laksefisk forbruker oksygenet i 0,5 liter vann pr kg fisk pr minutt. Dette innebærer at dersom rørgaten eller pumpen har 5 l vann per kg fisk, vil oksygenet være brukt opp i løpet av 10 min stopp.

Som virksomhet må dere ha beredskap og gode backup-løsninger for å hinder at fisk dør i pumpe og rørsystem.

Det skal ikke tas pauser uten at rørene er tømt for fisk.

Utforming av rørgater

Pumpe- og rørdimensjoner må være tilpasset mengde og størrelse på fisk som slaktes. Dere må være kjent med hvilke velferskonsekvenser pumpe og rørgater kan påføre fisken, og hvordan dere reduserer slike konsekvenser til et minimum.

Plassering av pumpen og rørgatens utforming skal være hensiktsmessig ut fra hensynet til fiskens velferd og slik at det er minst mulig risiko for å skade fisken.

Det er en fordel om det er montert inspeksjonsvindu i rørgaten så fisk og fiskestrøm kan observeres.

Det er viktig at rørgangene er glatte innvendig. Dere bør være særlig oppmerksomme på utforming av skjøter. Det skal ikke være skarpe kanter i rørgatene som fisken kan skade seg på.

Bendene på rør bør ha stor vinkel slik at fisken ikke slås mot rørveggen der rørene bøyes.

Ved rørsystemets utløp er det viktig å sørge for at fisken ikke får for stor fallhøyde eller at fisken går i stor fart rett inn i veggen i atferdskaret eller liknende.

Andre rutiner for å avdekke og forebygge svikt

Dersom fisken er utmattet eller det observeres skader, må virksomheten finner årsaken til dette og iverksette tiltak for å rette opp feilen. Skader kan for eksempel være ferske oppflisede finner på fisken, sår på snute, slagskader ("blåmerker") i muskulatur, klemskader med mer etter pumping.

Jevnlig vedlikehold, service og opplæring av personell er viktig for å oppnå best mulig fiskevelferd ved pumping av fisk.

Eksponering for luft

Enhver eksponering for luft er en påkjenning for fisken og er ikke i samsvar med god fiskevelferd. Tiden fisken er eksponert for luft skal være så kort som det er praktisk mulig. Havforskningsinstituttet antyder at laks ikke bør eksponeres for luft mer enn cirka 30 sekunder, men også dette er lenge sett fra et velferdsperspektiv.

Sjekkpunkter

Pumping og avsiling av fisk

  • Plassering av pumpe (løftehøyde på henholdsvis vakuum- og trykksiden)?
  • Er pumpedimensjoner tilpasset mengde og størrelse på fisk som slaktes?
  • Føres fisken i en jevn strøm gjennom rørgatene?
  • Har fisken kort oppholdstid i rørsystem?
  • Er det kommunikasjon mellom personell som styrer trenging/pumping på kai og inntak slakteri?
  • Er systemet tomt for fisk når pumpene stanses og ved pauser?
  • Hvordan sikres kortest mulig lufteksponering?
  • Slås fisk mot kanter, vegger eller andre hindringer før bedøving?
  • Er det ferske finneskader, ferske sår, bloduttredelser eller andre skader på fisken?
  • Er fisken stresset eller utmattet før bedøving?

Rørgaten

  • Er rør glatte på innsiden og skjøter lagt riktig i forhold til fiskens bevegelsesretning?
  • Er det krappe vinkler i rørgaten som gir økt risiko for at fisken får slagskader?

Internkontroll

  • Risikovurderinger, beredskapsplaner og backup-løsninger for å hinder at fisk dør i pumpe og rørsystem.
  • Brukes tilbakemeldinger fra filetavdeling, kunder med mer om skader/blødning på slaktet fisk, i forbedringsarbeidet knyttet til håndtering av levende fisk på slakteriet?

Siden er en del av denne veiledningen: