Generelt om krav om trengning

Trenging er en påkjenning for fisk. Trenging skal skje på en skånsom måte for å unngå panikkreaksjoner, unødvendig stress og utmatting.

Publisert

Slakteriet må ha rutiner for å sikre at fisk som allerede er trengt faktisk tas inn på slakteriet, og ikke trenges flere ganger.

Fiskens atferd må observeres under trenging. Overflateobservasjoner er ikke nok. Det er nødvendig å observere fisken med undervannskamera også. I tillegg bør dere se etter skader og andre tegn på dårlig velferd på fisk som har vært trengt.

Fishwellhåndboka side 213 - 219 (Nobel, C. et al 2018) beskriver også hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere konsekvensen av den enkelte trengeoperasjonen.

Det er viktig at virksomheten bruker sitt internkontrollsystem aktivt i forbindelse med trenging, og har et bevisst forhold til avvikshåndtering. Det må være utarbeidet prosedyrer som angir konkrete tiltak og innslagspunkt for å iverksette disse.

Trenging skal være velferdsmessig forsvarlig uavhengig av teknologi. Nye metoder for trening, for eksempel fra lukket enhet med skyveskott, stiller krav til velferdsdokumentasjon og gode brukermanualer (se Akvakulturdriftforskriften § 20).

Tetthet og trengetid

Påkjenningen for fisken øker med økende tetthet og varighet av trengning.

Tetthet og trengetid må ses i sammenheng. Det er viktig å ta hensyn til fiskens helsetilstand, vannmiljø på lokaliteten samt variasjoner med vær og årstider ved planlegging av trenging.

Trengingen må tilpasses fiskens atferd. Det må derfor være personell til stede som overvåker trengt fisk kontinuerlig, og som er i stand til å iverksette eventuelle i tiltak ved behov.

Mengde fisk som trenges, må tilpasses slakteriets evne til å ta unna slaktefisken slik at trengetiden blir kortest mulig.

Hva som er nødvendig tetthet, kan variere med trengningsmetode. Plassering av og utforming av innløp til pumpe, har også betydning for hvor mye det er nødvendig å trenge fisken for å få den ut.

Langvarig stress kan føre til slimtap og deretter skjelltap. Fargeendring på laksen er en indikasjon på slikt stress.

Eksempel

Nofima-rapport 6/2012 (nofima.no) er det beskrevet forsøk der styrke og varighet av fysiologisk stress ved ulik tetthet (200 og 400 kg/m3) og trengetid (1 og 3 timer) er undersøkt. Forsøkene viser tydelige tegn på stress, som øker med tettet og trengetid. Det ble observert store skjelltap etter en trenging både i 1 og 3 timer med en tetthet på 300 kg/m3.

Vannkvalitet

Ved trengning øker fiskens aktivitet og dermed oksygenforbruk. Oksygennivået skal derfor overvåkes ved trenging.

Overvåking av oksygennivået er nødvendig for å sikre at fisken ikke utsettes for kritisk lave oksygennivå. Internkontrollen skal vise når og hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå dette.

Opplining av not

Opplining skal skje på en skånsom måte. Nedenfor finner dere veiledning om hvordan dere kan overvåke trengingsintensitet basert på overflateobservasjoner.

Merdbilde fra overflateobservasjon vil ikke alltid gi et korrekt bilde av hva som skjer under vann. Under opplining er det risiko for at det dannes lommer i nota der fisken kan gå seg fast, eller at fisken kan komme i klem på andre måter. Om dette skjer må treningen avbrytes. For å kontrollere at dette ikke skjer er det nødvendig å overvåke trengingen med undervannskamera.

Det er viktig å merke seg at det kan være store artsforskjeller i måten fisken reagerer på opplining og trenging. Innenfor samme art vil faktorer som lagdeling i vannmassene og fiskens helsetilstand kunne gi svært ulike responser til trenging.

Vurdering av adferd ved trengning av laks

Nedenfor gis en beskrivelse av ulike nivåer av trengingsintensitet, basert på overflateovervåking med basis i illustrasjon i Fishwellhåndboka side 219 (Nobel, C. et al 2018):

Nivå 1:
Lavt stressnivå, ingen panikkaktivitet. Isolert fisk som svømmer sakte. Fisken svømmer rolig, ikke nødvendigvis i samme retning. Ingen ryggfinner bryter vannflaten, ingen hvite sider å se.

Nivå 2:
Få ryggfinner bryter overflaten, ingen hvite sider å se. Normal svømmeaktivitet ved inntak til pumpen. Lavt nivå av stress.

Nivå 3:
Oppjaget adferd med hektisk svømming i forskjellig retning. Mer enn 20 ryggfinner bryter overflaten, noen hvite sider synlig mesteparten av tiden.

Nivå 4:
Svært høy aktivitet med svømming i alle retninger og noen fiske med nedsatt aktivitet. Ikke mulig å holde en jevn pumperate. Mye fisk fast i treningsnota.. Mange ryggfinner og hvite sider å se i overflaten. Noen få veldig «sløve» fisker.

Nivå 5:
Ekstrem trening og panikk i populasjonen, fisken er utmattet. Fisken vil dø fort hvis ikke trengingen opphører umiddelbart. Mange fisk flyter på siden.

Tilleggsobservasjon:
Er det forskjell i farge på fisken i begynnelsen og slutten av trengning?

Nivå 4 og 5 anses som uforsvarlig praksis og ikke i tråd med regelverkskrav. Slik trenging må avbrytes.

Undervannsobservasjoner kan avdekke uforsvarlig trening også ved de andre nivåene i overflateobservasjoner. Trening bør derfor i tillegg overvåkes med undervannskamera.

Spesielt for trengning av fisk med lukket svømmeblære

For torskefisk, leppefisk og andre arter med lukket svømmeblære, vil trykkreduksjon ved for rask opplining av dype nøter føre til at fisken får oppblåst eller sprengt svømmeblære. Dette er en påkjenning som fisk skal vernes mot. Om fiskearter med lukket svømmeblære skal oppbevares i slaktemerd, må utstyr og metode for opplining være tilpasset slik at dette ikke skjer.

Anbefalingen fra Havforskningsinstituttet mht opplining av torsk, er at heving av notbunn må gi mindre enn 40 % trykkreduksjon fra startdyp til stoppdyp, og i tillegg må det gå mer enn 6 timer til neste heving, og gjerne 8 timer ved kaldere sjøtemperaturer enn 8. Prosent trykkreduksjon beregnes med følgende formel: % trykkreduksjon = 100*[(10+sluttdyp)/(10+startdyp)]

Sjekkpunkter

  • Overvåkes fisken under trengning (personell på brygga)?
  • Brukes det undervannskamera ved trening?
  • Er det god koordinering mellom trening/pumping og videre håndtering av fisken, slik at både trengetid og den videre håndteringen av fisken blir forsvarlig?
  • Hvor lenge holdes fisk trengt?
  • Tas det pauser der fisk ikke overvåkes mens den er trengt?
  • Kan fisk bli trengt flere ganger?
  • Finnes utstyr for måling av oksygenmetning?
  • Overvåkes oksygennivået i nota ved trenging?
  • Finnes utstyr for oksygenering?
  • Hvilke kriterier benyttes for å iverksette oksygenering?
  • Er metode/utstyr som brukes til trengning av fisken forsvarlig (f.eks. dannes det områder med grunt vann eller lommer i nettet der fisk kan gå seg fast?)
  • Vurder treningsgrad jf. beskrivelse i kap. 4.2.4 Vurdering av adferd ved trengning av laks
  • Slakteriets kontrollrutiner knyttet til trening av fisk jf. IK-Akvakultur

Siden er en del av denne veiledningen: