Fakta om tilsetningsstoffer i fôr
Stoffer, mikroorganismer eller preparater bortsett fra fôrmidler og premikser, som tilsettes bevisst i fôr eller vann.
Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer implementerer EU sitt regelverk på området – forordning (EF) nr. 1831/2003. Den norske forskriften er en henvisningsforskrift, med få paragrafer, men den viser til norsk oversettelse av forordningen, som er vårt gjeldende regelverk på området.
Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (lovdata.no)
Forordning (EF) nr. 1831/2003 (eur-lex.europa.eu)
Hva er et tilsetningsstoff?
Tilsetningstoff er stoffer, mikroorganismer eller preparater bortsett fra fôrmidler og premikser, som tilsettes bevisst i fôr eller vann for særlig å oppfylle én eller flere av følgende funksjoner:
- ha en positiv virkning på fôrvarenes egenskaper
- ha en positiv virkning på de animalske produktenes egenskaper
- ha en positiv virkning på fargen på akvariefisk eller prydfugler
- oppfylle dyrenes ernæringsmessige behov
- ha en positiv virkning på de miljømessige følgene av husdyrproduksjon
- ha en positiv virkning på husdyrproduksjon, husdyrs ytelse eller velferd, særlig ved at det påvirker mage- og tarmfloraen eller fordøyeligheten av fôrvarer
- ha en koksidiostatisk eller histomonostatisk virkning.
Godkjenning
Det er bare tillatt og benytte godkjente tilsetningsstoffer og listen over godkjente stoffer endres stadig, ved at nye tilsetningsstoffer godkjennes, godkjente stoffer re-godkjennes eller i noen tilfelle at godkjenningen trekkes tilbake. Endringene fastsettes som egne forordninger i EU, og de implementeres i den norske fôrtilsetningsstoff-forskriften uendret, så snart de blir tatt inn i EØS-avtalen.
Norge har imidlertid to unntak fra forordningen. Det gjelder antall godkjente koksidiostatika, der EU har godkjent elleve preparater, Norge bare fem av dem. Dessuten er grensen for største tillatte innhold av kopper i smågrisfôr som er betydelig lavere i Norge enn i EU.
Søknad om godkjenning
Forordning (EU) nr. 429/2008 gir detaljerte regler for godkjenningsprosessen og stiller krav til søker, søknad og vurdering av søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoff. Den er implementert i vår tilsetningsstoff-forskrift § 3a. Søknader leveres elektronisk til European Food Safety Authority, EFSA, som risikovurderer søknadene, og de gir sin vitenskapelige vurdering ut fra opplysninger i søknaden.
Forordning (EU) nr. 429/2008 (eur-lex.europa.eu)
Informasjon om elektronisk innlevering av søknader og annen informasjon fra EFSA (ec.europa.eu)
Innehaver av godkjenningen
Noen tilsetningsstoffer har en spesiell virksomhet som godkjenningsinnehaver, og godkjenningen omhandler da deres produkt og bare det. Det gjelder stoffer i kategorien zootekniske tilsetningsstoffer og kategorien koksidiostatika.
Andre tilsetningsstoffer er godkjent på generelt grunnlag. De kan produseres av alle godkjente virksomheter, dersom de oppfyller kravene i godkjenningen, etter at en søker har fått godkjent stoffet.
Godkjenningsperiode
For tilsetningsstoffene er den 10 år. En må søke re-godkjenning senest året før den nåværende utløper, om stoffet skal kunne brukes videre. EFSA er ikke ferdig med re-vurdering av "gamle tilsetningsstoff" ennå. Men er de søkt re-godkjent innen fristen, kan de fortsatt brukes, selv om den tidligere godkjenningsperioden er utløpt.
I godkjenningsperioden kan det søkes om endringer i godkjenningen eller utvidet godkjenning. Endringen kan være endringer i preparatet (f.eks. nytt bærestoff) eller i mengde tillatt til enkelte dyrearter, (f.eks. redusert minsteinnhold i slaktegrisfôr). Utvidelsen kan gjelde tilsetning av stoffet til drikkevann eller å utvide bruksområdet til flere dyrearter/produksjoner.
Det kreves mindre dokumentasjon ved søknad om re-godkjenning enn ved første godkjenning.
Tillatt største- og minsteinnhold
Tilsetningsstoffet i fôrvarer skal ikke
- ha noen skadevirkning på dyrs og menneskers helse eller på miljøet
- omsettes på en måte som kan være villedende for brukeren
- skade forbrukeren ved at de særlige kjennetegnene for animalske produkter endres eller ved at forbrukeren villedes med hensyn til de særlige kjennetegnene for animalske produkter.
For å oppfylle ulike funksjoner og ikke være til skade, er det nødvendig å vurdere og sette tillatte største- og minsteinnhold av ulike tilsetningsstoffer i fôr. Det er søker som skal dokumentere at stoffer og preparater er trygge og har effekt. Ut fra punkt c skal en heller ikke tilsette så store mengder av et stoff i fôret at næringsmidler (kjøtt, melk, egg) fra det matproduserende dyret blir beriket. Grensene kan gjelde ulike dyrearter og/eller ulike produksjoner innen en art.
Ingen grenser
Gjelder godkjente stoffer og preparater som vannløselige vitaminer, aminosyrer og mange teknologiske tilsetningsstoffer. For aminosyrer for eksempel, er det fôrmiddelvalg og dyras behov som er avgjørende for tilsatt mengde. En del aminosyrer er essensielle, og noen av dem er begrensende i vanlig husdyrfôring. Fôrrasjonen må dekke dyras totale aminosyrebehov. Overskudd skilles ut i urin.
Minste tillatte innhold
Gjelder ofte enzymer og mikroorganismer, og mengden er nødvendig å tilsette fôret for at de skal ha ønsket effekt.
Største tillatte innhold
Høyere innhold er ikke trygt, og det er beregnet gode sikkerhetsmarginer. Grensen kan også skyldes at stoffet skilles ut med urin/gjødsel og er en forurensningsfare, for eksempel kopper og sink. Eller det kan gjelde beriking av husdyrprodukter, eksempel vitaminer (vit D3) eller mikromineraler (jern).
Største og minste tillatte innhold
Lik verdi, det er det som skal til, hverken mer eller mindre. Ved ulik verdi, må en forholde seg til grensene, men kan variere avhengig av hva fôrblandingen ellers inneholder.
Vær oppmerksom på
Det brukes ulike måleenheter for ulike tilsetningsstoff, alltid beregnet i fullfôr med 12 % vann eller per liter drikkevann.
Dersom en tilsetter et tilsetningsstoff i fôr gjelder grensen for innhold av stoffet summen av det som finnes naturlig og tilsatt mengde.
Tilsetningsstoffer tilsatt drikkevann
Stadig flere tilsetningsstoffer blir godkjent for tilsetning i drikkevann. Det går fram av godkjenningen. Det betyr drikkevann, og gjelder for eksempel ikke tilskuddsfôr eller at de kan strøs i merdene til fisk. Ofte er det stoffer uten grenser for innhold som kan tilsettes drikkevannet, men også andre er godkjent. For stoffer med grenser for største og minste tillatte innhold er grensene satt ut fra tillatt mengde i fullfôr og så beregnet ut fra normalt vannopptak hos dyra i forhold til fôropptak. For griser regner en ca. 2,5 l drikkevann per kg tørt fôr. Er tillatt innhold av tilsetningsstoffet 25 mg/kg fullfôr, vil drikkevann kunne inneholde 10 mg/l. I slike tilfeller må en være oppmerksom på innhold av tilsetningsstoffet, det kan komme fra både fôr + vann.
Ingen mikromineraler er godkjent for tilsetning til drikkevann, men mange aminosyrer og vannløselige vitaminer. Det er strenge krav til stoffene om at de skal være stabile, gi homogen innblanding og ikke tape effekt.
EUs tilsetningsstoffregister
Når en forordning om fôrtilsetningsstoffer blir fastsatt i EU, blir den kunngjort på Official Journal (OJ), samtidig som EUs fôrtilsetningsstoffregister blir oppdatert.
Registeret er en database hvor du finner alle opplysninger du trenger om tilsetningsstoffet, blant annet om bruk. Du finner også referanse til forordningen som godkjenner stoffet.
Official Journal – OJ (eurlex.europa.eu)
EUs fôrtilsetningsstoffregister (food.ec.europa.eu)
Er tilsetningsstoffet godkjent eller ikke i Norge?
Tidligere var det i forskriften inkludert to tabeller over godkjente tilsetningsstoffer. Tabellene var ikke en del av forskriften, bare et hjelpemiddel for raskt å finne godkjente tilsetningsstoffer. Disse tabellene er nå fjernet fra forskriften.
Man må nå gå via EUs fôrtilsetningsstoffregister for å finne ut om et tilsetningsstoff er godkjent. Det er et etterslep i fastsettelse av tilsetningsstoff-rettsakter mellom EU og Norge. Årsaken er at rettsaktene skal tas inn i EØS-avtalen før de kan fastsettes hos oss. Det betyr at stoffet kan være godkjent i EU, men ennå ikke i Norge. Det er derfor ikke tilstrekkelig å bare søke det opp i registeret. Dette kan en undersøke ved å søke opp det aktuelle stoffet i registeret og finne hvilken forordning som gir godkjenningen. Hvis nummeret på denne er nevnt i paragraf 3 i fôrtilsetningsstoff-forskriften, er det også godkjent i Norge.
Eksempel:
- Søker opp tilsetningsstoffet 3b815 L-selenomethionine i tilsettingsstoff-registeret
- Der står det at stoffet ble godkjent ved «Commission Implementing Regulation (EU) No 121/2014 of 7 February 2014»
- Gå til fôrtilsetningsstoff-forskriftens paragraf 3 (lovdata.no)
- Søk opp forordning (EU) nr. 121/2014 (trykk Ctrl+F/Cmd+F, og du får opp en søkerboks)
- Stoffet er dermed godkjent i Norge også. Finner vi ikke forordningsnummeret i paragraf 3 i vår forskrift, er ikke tilsetningsstoffet den omhandler godkjent ennå.
Ved bruk av registeret er det viktig å være klar over at Norge i EØS-avtalen har unntak for antall godkjente koksidiostatika og tilsatt mengde kopper til smågris.
Dispensasjon
I de tilfellene et tilsetningsstoff er godkjent i EU, men ennå ikke tatt inn i norsk forskrift, kan virksomheten søke Mattilsynet om dispensasjon for å kunne ta det i bruk. Dispensasjons-søknaden sendes til Mattilsynets regionskontor, i den regionen virksomheten er lokalisert eller for konsern, har sitt hovedkontor.
I noen tilfeller kan det vurderes om virksomheten kan bruke et tilsetningsstoff som er godkjent i EU, men fortsatt ikke er tatt inn i norsk forskrift, uten å søke Mattilsynet om dispensasjon først. Dette gjelder tilsetningsstoffer som er re-godkjent iht. (EU) 1831/2003 art. 10 eller har fått fornyet godkjenning iht. (EU) 1831/2003 art 14, og skal brukes innen overgangsperioden beskrevet i EU godkjenningen. Det er virksomhetens ansvar å sørge for at tilsetningsstoffet merkes og brukes i henhold til bestemmelsene beskrevet i EU godkjenningen frem til tilsetningsstoffet er tatt inn i norsk forskrift.
Tilsetningsstoffer til re-godkjenning
Tilsetningsstoffer skal søkes re-godkjent hvert tiende år. I noen tilfeller er godkjennings-perioden utløpt før stoffet er re-godkjent. Stoffet kan imidlertid brukes dersom det er søkt re-godkjent, men vurderingen ikke er avsluttet. I de tilfelle det ikke er søkt re-godkjenning eller stoffet skal trekkes fra markedet av andre årsaker, blir det fastsatt ved en egen forordning. Stoffer som ikke lenger er godkjent går fram av tilsetningsstoff-registeret.
Tilsetningsstoff eller fôrmiddel
Er en i tvil om klassifiseringen og ikke finner stoffet i tilsetningsstoff-registeret, kan en sjekke om det er oppført i fôrmiddelkatalogen som er en del av forordningen til Forskrift om merking og omsetning av fôrvarer.
EU kommisjonen har også laget en retningslinje som prøver å klargjøre forskjellen på et fôrtilsetningsstoff og et fôrmiddel:
Den europeiske bransjeorganisasjonen for fôrtilsetningsstoffer (FEFANA) har også et online hjelpemiddel for klassifisering av tilsetningsstoffer.
Hjelpemiddel for klassifisering av tilsetningsstoffer (fefana.org)
Bruk av ikke-godkjente fôrtilsetningsstoffer i vitenskapelige forsøk
Hvis du ønsker å benytte ikke-godkjente fôrtilsetningsstoff i vitenskapelige forsøk må du ha en tillatelse fra Mattilsynet (forordning 1831/2003, artikkel 3, punkt 2). En slik søknad skal sendes til postmottak@mattilsynet.no, men det er hovedkontoret som vil behandle søknaden.
Send søknad på e-post til Mattilsynet
Du kan få tillatelse til å benytte dyrene som har inngått i forsøkene til næringsmiddelproduksjon, men da må du kunne legge fram dokumentasjon som fastslår at dette ikke vil ha noen skadevirkning på dyrs og menneskers helse eller på miljøet. Typiske tilfeller hvor dette kan være aktuelt er når
- tilsetningsstoffet er godkjent til noen dyreslag, men ikke det dyreslaget det skal forskes på
- tilsetningsstoffet er godkjent til en bruk, og hvor det forskes på annen bruk
- tilsetningsstoffet er godkjent med et minste eller størsteinnhold, hvor det forskes på en annen dose