1. Artikkel 19 i kosmetikkforskriften: Merking

Dette gjelder for alle produkter. Det finnes unntak. Se art 19.1 i kosmetikkforskriften. Kravene i dette punktet skal oppgis på norsk eller språk som i stavemåte ligner norsk.

Et kosmetisk produkts holdbarhet angir hvor lenge det opprettholder sin funksjon under egnede lagringsforhold

Minste holdbarhetsdato:

Dersom produktet har en holdbarhet under 30 måneder, skal det på produktets emballasje merkes med et timeglass symbol som vist i vedlegg VII nr. 3 i kosmetikkforskriften eller teksten «Best før» etterfulgt av datoen (dd/mm/åååå eller mm/åååå). Dersom det er nødvendig skal dato suppleres med informasjon om vilkår som må være oppfylt for å sikre den angitte holdbarheten.

Holdbarhet ved åpnet emballasje (PAO, Period After Opening):

For produkter med en holdbarhet på mer enn 30 måneder er det ikke krav til minste holdbarhetsdato. I stedet angis på emballasjen hvor lenge produktet er trygt å bruke etter åpning. Dette merkes med et krukkesymbol som vist i vedlegg VII nr. 2 i kosmetikkforskriften etter fulgt av en angivelse av hvor lenge produktet er trygt etter åpning. Dette angis typisk i måneder (M), f.eks. 6M (6 måneder), 12 M (12 måneder).

Alle holdbarhetsopplysninger skal være på norsk eller språk med stavemåte som ligner norsk.

Noen kosmetiske produkter trenger ikke å ha PAO-merking eller holdbarhetsdato. Dette gjelder for eksempel engangsprodukter, og produkter som ikke forringes, som parfymer og aerosoler, da disse forventes å være stabile over tid ved normal bruk.

Det fremgår også fra regelverket at forholdsregler og advarsler som er relevante for yrkesmessig bruk av produktet, skal opplyses om. Opplysningene i dette punktet skal oppgis på norsk.

Dette er viktig for sporbarheten dersom det viser seg å være feil med et produkt. Dersom beholderen er for liten i størrelse til at den kan merkes med produksjonsnummer eller referanse for identifikasjon, kan slike opplysninger merkes kun på emballasje.

Når kosmetiske produkter merkes, gjøres tilgjengelig på markedet og annonseres, skal tekst, navn, varemerker, bilder og figurer eller andre tegn ikke brukes til å antyde at produkter har egenskaper eller funksjoner som de ikke har (se arttikkel 20 om produktpåstander under).

Opplysningene i dette punktet skal oppgis på norsk. Noen engelske ord er så «innarbeidet» i norsk språk at det kan stå på engelsk. Eksempler her er shampoo, bodylotion og mascara.

Med «bestanddel» menes ethvert stoff eller stoffblanding som er tilsiktet brukt i produktet under framstillingsprosessen. Følgende betraktes ikke som bestanddeler:

• Urenheter i de råstoffene som er brukt
• Sekundært teknisk materiale som er brukt i stoffblandingen, men som ikke fremkommer i det ferdige produktet

Alle ingredienser skal som hovedregel angis med INCI-navn (International Nomenclature of Cosmetic Ingredisents), som er fastsatt av EU-kommisjonen. Les mer om dette i artikkel 33 i kosmetikkforskriften. Alle kosmetiske produkter i EU/EØS-området skal i all hovedsak merkes etter INCI- systemet, slik at deklarasjonen blir lik i alle EU/EØS-land. Vær oppmerksom på at listen over bestanddeler på produkter som importeres inn i EU/EØS-området fra andre land, muligens må endres, siden ingrediensene kan være angitt med et annet navnesystem enn det europeiske.

INCI-navnene kan du lete opp i EU's database CosIng (europa.eu).

Listen over bestanddeler skal settes opp i synkende rekkefølge etter vekten på bestanddelene på det tidspunktet de tilsettes i produktet. Bestanddeler med konsentrasjon mindre enn 1 %, kan settes opp i vilkårlig rekkefølge etter bestanddeler med høyere konsentrasjon enn 1 %.

Alle bestanddeler som forekommer i nanoform, skal tydelig markeres med nano i parentes etter navnet på nanomaterialet.

Parfyme og aromatiske sammensetninger og deres råstoff skal vises til med begrepene «parfyme» eller «aroma». For noen parfyme- og aromastoffer skal stoffer også angis i ingredienselisten i tillegg til begrepet aroma eller parfyme (se vedlegg 3, kolonne «Andre»).