Visuell undersøkelse for å sjekke fisk for parasitter

Det er svært vanlig med parasitter i all villfisk i sjøen. Du som produserer fiskerivarer av villfisk, må undersøke fisken visuelt og sikre at fisk som er tydelig angrepet av parasitter ikke går til konsum.

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Fakta om parasitter i fisk
  2. Regler for hvordan undersøkelsen skal gjennomføres
  3. Fiskerivarer skal ikke være tydelig angrepet av parasitter

Fakta om parasitter i fisk

Parasitter er svært vanlig i all villfisk fra sjøen.

Kveis er et samlebegrep på en type parasitter som ofte finnes i villfisk. Kveis lever for det meste i tarmsystemet til fisken, men kan også finnes i fiskekjøttet. Selv om kveis kan oppleves som uappetittlig, utgjør de kun en helsefare hvis mennesker får i seg levende kveis. Dette kan føre til akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner.

Parasitter dør ved varmebehandling som steking eller koking. De dør også ved frysing, sterk salting eller marinering i saltlake (NaCl) med konsentrasjon på mellom 6 og 14% over flere uker. Det er derfor viktig at fisken bearbeides tilstrekkelig for å unngå levende kveis.

Informasjon om parasitter på Havforskningsinstituttets nettsider (hi.no)


Regler for hvordan undersøkelsen skal gjennomføres

Du som produserer fiskerivarer, må undersøke varen visuelt for å påvise og fjerne synlige parasitter før den omsettes.

Med synlig parasitt menes en parasitt eller en gruppe parasitter som har en størrelse, farge eller tekstur som gjør det mulig å skjelne den klart fra fiskevev. Du må synligjøre gjennom i styringssystemet ditt hvordan du gjennomfører den visuelle undersøkelsen.  

En såkalt ikke-destruktiv undersøkelse skal gjøres på et representativt antall prøver. I praksis vil det si en visuell undersøkelse uten å ødelegge produktet, med eller uten optiske forstørrelsesmidler, og under gode lysforhold for det blotte (eller menneskelige) øye, eventuelt ved bruk av lysbord.

Antallet prøver og hvor ofte undersøkelsen skal gjøres, bestemmes ut fra fiskeart, geografisk opprinnelse og anvendelse. Når fisken blir sløyd, skal du sjekke fiskens bukhule, og lever og rogn som skal spises. Hvordan denne undersøkelsen gjøres, avhenger av sløyemetoden:

  • Manuell sløying: Personen som sløyer fisken, sjekker den fortløpende mens fisken sløyes og vaskes.
  • Mekanisk sløying: En stikkprøvekontroll gjøres på minst ti fisk per parti.

Siden parasitter hovedsakelig befinner seg i tarmsystemet, kan du fjerne de fleste av dem ved å følge gode rutiner for sløying og rengjøring.

Når det gjelder fiskefileter eller -skiver, skal du sjekke dem både under renskjæring og etter filetering eller oppskjæring. Hvis det ikke er mulig å sjekke hver filet individuelt, må det lages en prøvetakingsplan som du kan vise til. Hvis det er nødvendig å gjennomlyse filetene, skal dette også være med i planen.

For fiskearter som f.eks. pelagiske arter som ikke sløyes, omfatter den visuelle undersøkelsen fiskens overflate, for eksempel hud, øyne, munn og gjeller.

Regelverk


Fiskerivarer skal ikke være tydelig angrepet av parasitter

Hvis den visuelle kontrollen avdekker synlige parasitter, bør disse fjernes før fiskerivarene omsettes.

Fisk som går til konsum, skal ikke være tydelig angrepet av parasitter. Du som produserer fiskerivarer, har ansvar for å sikre at fisk som er tydelig angrepet ikke kommer på markedet. Det er ikke fastsatt grenser for hvor mange synlige parasitter det kan være, eller hva som menes med tydelig angrepet.

Når du skal vurdere om en fiskerivare er tydelig angrepet av parasitter og om den kan omsettes, er det viktig å skille mellom spiselige og ikke-spiselige deler av fisken. Hvis de spiselige delene er tydelig angrepet med synlige parasitter, må du sortere eller trimme bort de angrepne delene før fisken omsettes til forbruker. Synlige parasitter i deler som ikke skal spises, kan fjernes ved f.eks. sløying, rensing etc. Når de ikke spiselige delene med parasitter er fjernet, så regnes ikke fisken som tydelig angrepet.

Du som produserer fisk som skal eksporteres til land utenfor EU/ EØS, må være oppmerksom på at de kan ha særlige krav når det gjelder parasitter.  

Kommisjonens veiledning til animaliehygieneforordningen (se kapittel 5.20)

Regelverk