Til hovedinnhold
  1. The page is not available in English
    English homepage
  • Drikkevannsforsyning
  • Dyr
  • Alt om dyr og dyrehold
  • Dyrehelsepersonell
  • Dyrevelferd
  • Kjæledyr, konkurransedyr og hobbydyr
  • Produksjonsdyr
  • Dyrehelse og dyresykdommer
  • Forsøksdyr
  • Jakt og vilt
  • Fisk og akvakultur
  • Alt om fisk og akvakultur
  • Brønnbåt og annan transport
  • Fiskehelse og fiskesykdommer
  • Oppdrettsanlegg
  • Rensefisk
  • Slakting av fisk
  • Eksport av levende fisk med mer
  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter
  • Mat og drikke
  • Alt om mat og drikke
  • Eksport av mat og drikke
  • Smitte frå mat og drikke
  • Matproduksjon
  • Merking av mat
  • Salg og servering av mat
  • Råd og advarsler til forbrukere
  • Startpakke for nye matbedrifter
  • Planter og dyrking
  • Alt om planter og dyrking
  • Tømmer, trelast og treemballasje
  • Plantevernmidler
  • Produksjon og omsetning
  • Økologisk landbruk
  • Planteskadegjørere
  • Gjødsel, jord og dyrkingsmedier
  • Plantesortar
  • Genmodifiserte produkter
  • Frø, såkorn og annet planteformeringsmateriale
  • Meld fra til Mattilsynet
  • Om Mattilsynet
  • Jobbe i Mattilsynet
  • Kontakt oss
  • Skjema
  • Regelverk
  • Godkjente virksomheter
  • Veiledere
    1. The page is not available in English
      English homepage
    1. Hjem
    2. Mat og drikke
    3. Matproduksjon
    4. Frukt, bær, grønnsaker og korn
    5. Forurensende stoffer i frukt og grønnsaker
    6. Ulike kilder til forurensende stoffer

    Ulike kilder til forurensende stoffer

    Som primærprodusent av frukt og grønnsaker er det viktig å kjenne til hva som kan gjøre at dine produkter overskrider grenseverdiene og dermed ikke er trygge. 

    Publisert
    27.01.2023

    Du må vite om det er forhold i produksjonen din som kan føre til for høye nivåer av enkelte forurensende stoffer.

    Her er noen eksempler på kilder til forurensende stoffer.

    Geografiske forhold

    I Norge har vi områder med alunskifer i jorda. Oslo-feltet, som strekker seg fra Langesund til Brumunddal, er et eksempel på dette. Alunskifer kan ha et høyt innhold av kadmium, og det er kjent at spesielt høye verdier har vært funnet i deler av Stange, Hamar og Løten.

    Høye nivåer av kadmium i jord kan gi høyere nivåer av kadmium i korn og grønnsaker som dyrkes i disse områdene.

    Produsenter i slike områder må gjøre seg kjent med kadmiumnivåene og ta i bruk eventuelle reduserende tiltak for sikre at nivåene av kadmium er under grenseverdiene. Kadmium tas opp gjennom rotsystemet og finnes blant annet i hele den spiselige delen av rotgrønnsaker.

    Forurensningen kan ikke vaskes eller skrelles bort.

    Klimatiske forhold

    Muggsoppgifter (mykotoksiner) er naturlig forekommende giftstoffer fra muggsopp. Det er størst problemer med vegetabilske produkter, hvor muggsoppgiftene kommer inn i produksjonen gjennom for eksempel soppangrep på korn eller via jord som smitter over på produkter som nøtter og frukt.

    Noen giftproduserende muggsopparter forurenser plantene under vekst (feltstopp), mens andre dannes under lagring (lagersopp).

    De enkelte soppartene opptrer med forskjellig styrke fra år til år. Det er særlig temperatur og fuktighet som har betydning for soppens utvikling og produksjon av mykotoksiner, men også andre faktorer som jordbearbeiding, vekstskifte, valg av plantesort og bruk av plantevernmidler kan spille en viktig rolle.

    Gjødselvarer

    Ønsker du å bruke organiske gjødselvarer, for eksempel kompost eller biorest, kan det være bruksbegrensninger på grunn av produktets tungmetallinnhold. Bruksbegrensningene vil du finne i produktets varedeklarasjon. I områder med høyt innhold av tungmetaller i jorda, er det ikke tillatt å bruke denne typen gjødselvarer.

    Dersom du bruker avløpsslam, er det i tillegg restriksjoner på beiting og dyrking av frukt og grønnsaker. Hovedregelen er at det skal gå tre år fra spredning av avløpsslam til du kan dyrke denne typen vekster.

    Frukt og grønnsaker dyrket i veksthus/drivhus kan inneholde for høye nivåer av perklorat. Problemet ble oppdaget i 2013 og man mener at det stammer fra gjødsel (antagelig nitratgjødsel) forurenset med perklorat eller fra tidligere forurensning.

    Lokale forurensningskilder og avfallshåndtering

    Det finnes ikke et direkte forbud mot avgrensning eller produksjon av mat på forurensede arealer, men det er ditt ansvar å vurdere om det er forhold ved dyrkning på arealet som kan påvirke mattryggheten.

    Avrenning fra landbruk, industri, veier, eller gamle fyllinger kan være elementer som bør vurderes. Du må også passe på at avfall oppbevares og håndteres på en slik måte at det ikke forurenser maten.

    Dyrkingsforhold

    Hvis bladgrønnsaker som spinat og salat inneholder høye nivåer av nitrat kan det ha uheldige helseeffekter. Konsentrasjonen av nitrat i grønnsaker påvirkes hovedsakelig av lys, dyrkingsforhold, temperatur, jordsmonn, gjødsling og salatsort. Høyt nitratinnhold har særlig blitt knyttet til dyrking i perioder av året hvor sollyset er begrenset.

    Andre kilder

    Fremmedstoffer i vanningsvann, feil bruk av plantevernmidler og matkontaktmaterialer/emballasje kan også være en kilde til økt risiko for innhold helseskadelige stoffer og må også være en del av farevurderingen.

    Siden er en del av denne veiledningen:

    • Forurensende stoffer i frukt og grønnsaker

    Fant du det du lette etter?

    Om nettstedet

    Nyhetsbrev

    Personvern og informasjonskapsler

    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)

    Åpne data (API)

    Om Mattilsynet

    Kontakt oss

    Ledige stillinger

    Om oss

    Varsle oss