Kjemiske stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper

Matemballasje og kjøkkenredskaper kan være laget av materialer som inneholder kjemiske stoffer. Når mat kommer i kontakt med slike materialer, kan det føre til at stoffer havner i maten. Eksempler på dette er mykgjørere i plast og formaldehyd fra melaminplast.

Faglig gjennomgått: 22.06.2026

Vis endring

Oppdatert tekst om ftalater og ny tekst om formaldehyd og malamin Endret 22.06.2026
Saken er oppdatert med utdypende informasjon om ftalater, og ny informasjon om formaldehyd og malamin.

Når stoffer fra emballasje og kjøkkenredskaper havner i maten, kalles det migrasjon. Det omtales også som at stoffer avgis.

Materialer og gjenstander som kommer i direkte eller indirekte berøring med mat, skal ikke avgi stoffer til maten i en slik mengde at de utgjør en helsefare eller fører til en uakseptabel endring i matens sammensetning, eller forringelse av smak eller lukt.

Emballasje og redskaper må derfor kun brukes til det de er beregnet for. Følg produktets bruksanvisning for å sikre at stoffer ikke avgis på grunn av feil bruk.

For plastmaterialer er det detaljerte krav til hvilke plaststoffer og tilsetningsstoffer som er lov å bruke, blant annet grenseverdier for hvor mye av et plaststoff som kan avgis til maten. Disse grenseverdiene gjelder også for emballasje som er ment å brukes ved høye temperaturer. Det betyr at produsenten skal ha testet emballasjen for å kontrollere at grenseverdiene overholdes.

Enkelte matvarer er ment å varmes opp i emballasjen de er pakket i. Produsenten har ansvaret for å sikre at emballasjen er egnet til slik bruk.

Det er produsent, importør og forhandler som er ansvarlig for å levere trygge produkter samt å sikre sporbarhet for produktene som omsettes.

Ftalater

Ftalater kan brukes som mykgjørere i plastpakningene i skrulokk som brukes til matvarer emballert i glass. De bidrar på denne måten til at forseglingen blir tett og forhindrer mikrobiologiske eller andre forurensninger.

De kan også brukes i utstyr til matproduksjon, for eksempel transportbånd, eller i myk plast, for eksempel engangshansker. Det er størst sannsynlighet for å finne migrasjon av ftalater i fet mat og oljebaserte næringsmidler.

Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutvikling og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI).

Vi får også i oss ftalater fra andre kilder, for eksempel forbrukerartikler og byggematerialer. Det er vanskelig å estimere eksponeringen fra matkontaktmaterialer, men den totale eksponering fra mat er estimert å være langt under TDI (Regulation - 2023/1442 (eur-lex.europa.eu)).

EU og Norge strammet i 2023 inn regelverket for bruk av ftalater i matkontaktmaterialer.

PAA (primære aromatiske aminer) i kjøkkenredskap av polyamider (nylon)

Med jevne mellomrom blir det på det norske markedet funnet røreredskaper av polyamid (nylon) som avgir de helseskadelige stoffene primære aromatiske aminer (PAA). Disse stoffene kan være kreftfremkallende, men innebærer ingen akutt helsefare. Funn blir gjort i Mattilsynets kontroller og på bakgrunn av advarselsmeldinger i EU, såkalte RASFF-meldinger. Særlig produkter importert fra Kina har vært et problem.

Fra 2011 ble kontrollen med slike produkter intensivert i hele EU/EØS. Myndighetene er pålagt å føre importkontroll med produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.

Formaldehyd og melamin

Restmonomerer av melamin og formaldehyd kan avgis til mat fra redskaper og servise i melaminplast. Det er grenseverdier for hvor mye av disse stoffene som kan avgis til maten.

Formaldehyd kan være kreftfremkallende ved gjentatt eksponering, og det kan gi negative helseeffekter for mage-tarm-systemet. Melamin kan gi negative helseeffekter for nyrene. Stoffene innebærer ingen akutt helsefare.

Importerte melaminartikler fra Kina og Hong Kong kan ha høyere migrasjon av melamin og formaldehyd til maten enn det som er tillatt i EU/EØS. Fra 2011 ble kontrollen med slike produkter derfor intensivert i hele EU/EØS. Myndighetene er pålagt å føre importkontroll med produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.

Melaminplast som er tilsatt bambus og andre plantefiber, er ikke lovlig å bruke i matkontkaktmaterialer i EU/EØS.

Bisfenol A

Bisfenol A (BPA) er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Polykarbonat benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, drikkeflasker og oppbevaringsbokser. BPA brukes også i lakken på innsiden og utsiden av hermetikk og i utstyr i matindustrien. Når mat kommer i kontakt med slike materialer, kan det føre til at BPA havner i maten. Dette kalles migrasjon.

BPA er ikke akutt helsefarlig, men kan over tid øke risikoen for skadelige effekter. Derfor har det i mange år vært grenseverdier for hvor mye BPA som emballasjen kan avgi til maten. BPA er forbudt i tåteflasker, tutekopper og matemballasje til barn under tre år.

I 2023 vurderte den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) hvor mye BPA vi tåler før det oppstår helserisiko. Vurderingen for et slikt tolerabelt daglig inntak (TDI) var da ca. 20 000 ganger lavere enn den forrige tålegrensen, som ble fastsatt i 2015. EFSA konkluderte i 2023 med at gjennomsnittsforbrukere i alle aldersgrupper daglig får i seg så mye BPA at det utgjør en helserisiko.

Det er vedtatt et forbud i EU mot BPA og andre bisfenoler som klassifiseres som helsefarlige i matemballasje. Norge har det samme regelverket på området som EU. Reglene tredde i kraft i EU i januar 2025 og i Norge 16. juni 2025, men siden det tar tid å finne trygge alternativer, er det gitt ulike overgangstider.

Hvis du som forbruker vil være ekstra forsiktig, kan du velge emballasje uten BPA. Det er noen virksomheter som reklamerer med at produktene er uten BPA. Dersom det ikke står noe om det på produktet/merkingen, kan man kontakte leverandøren eller utsalgsstedet. Du kan også finne hermetikk uten BPA. Det er for eksempel mulig å kjøpe hermetiske tomater i kartong med plastlag som ikke inneholder BPA.

Fakta om bisfenol A og helserisiko (fhi.no)

Bisfenol A i mat er en helserisiko (vkm.no)

Sjekk om emballasjen er egnet

Spørsmål og svar om stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper

Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovn?

Det er viktig å bruke riktige beholdere/emballasje i mikrobølgeovnen. De må ikke være laget av materialer som hindrer mikrobølgene i å varme opp maten. De må heller ikke avgi skadelige stoffer til maten.

Følgende materialer kan normalt benyttes i mikrobølgeovn forutsatt at de er merket fra produsent:

varmebestandig glass, keramikk, porselen og stentøy
polyetylentereftalat (PET). PET er ofte merket PET eller et ett-tall inne i en trekant.
plastbokser, stekeposer av PET og plastbelagte pappbokser belagt med PET inn mot næringsmiddelet
plastbeholdere som er spesielt beregnet til bruk i mikrobølgeovn, kan være framstilt av polypropylen; - ev. merket med PP eller et fem-tall, eller high density polyethyen - ev. merket med HDPE eller et to-tall
Beholdere av PP og HDPE bør kun anvendes til retter med lavt fett- og sukkerinnhold (se forklaring under).
lave aluminiumsbakker kun i mikrobølgeovner produsert etter 1980, sjekk ovnens bruksanvisning
plastfilm som er beregnet til mikrobølgeovn. Les merkingen på emballasjen.

Små stykker aluminiumsfolie kan brukes til for eksempel å dekke til bein på fjærkre og halen på fisk for å unngå at de blir overkokt/-stekt. Det er viktig at aluminiumsfolien er minst to centimeter fra ovnsiden, ellers kan det dannes gnister som skader ovnen.

Grunnen til at vi sier man ikke bør varme opp fet mat i denne typen beholdere, er at fett- og sukkerholdig mat blir svært varm i mikrobølgeovn. Den kan da reagere med plasten slik at det frigis stoffer fra plasten til maten som varmes opp.

Kan glass med skrulokk fra kjøpte matvarer gjenbrukes?

Kan glass med skrulokk fra kjøpte matvarer kokes og brukes til syltetøy, hermetisering med mer, eller kan plasten i skrulokkene avgi helsefarlige stoffer (for eksempel ftalater, ESBO og 2-EHA) til maten?

Det er vanskelig for Mattilsynet å konkret si om slik gjenbruk er greit. Vi vet ikke hvilken type mat produsenten av disse glassene har laget dem for, og om de tåler gjenbruk.

En tommelfingerregel når man vil gjenbruke emballasje, er å bruke den til samme type mat som opprinnelig var i den. Syltetøy i syltetøyglass og så videre.

Du kan også spørre produsenten av produktet. De skal kjenne til hvilke bruksbegrensninger emballasjen kan ha.

Bør jeg unngå å bruke aluminiumsgryter til syrlig mat?

Jeg har lest at matlaging i aluminiumsgryter frarådes fordi slike gryter avgir aluminium til maten, spesielt dersom maten er sur, for eksempel tomatbasert?

Det stemmer at aluminiumsgryter ikke uten videre egner seg for direkte kontakt med sure næringsmidler, slik som for eksempel bær-/saftkoking og surkål. Disse vil kunne reagere med kjelen og gjøre at man får økte mengder aluminium i maten.

Produsenten av kjelen har imidlertid plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. De skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av den. Er du usikker på bruk av aluminiumsgrytene dine, bør du ta kontakt med produsenten.

Ut fra hva vi vet om aluminiums giftighet, er det lite sannsynlig at det er helsefarlig å spise mat med små mengder aluminium. Aluminium tas i liten grad opp i tarmen (under 1 prosent) og vil av den grunn være lite giftig for mennesker.

Hvilke beholdere skal jeg velge når jeg skal lagre drikkevann?

Merkingen skal opplyse om hvorvidt beholderen er ment for kontakt med næringsmidler, inkludert drikkevann. Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer. Symbolet illustrerer at beholderen er egnet til kontakt med mat og drikke. Beholderen kan også ha en karakteriserende varebetegnelse, for eksempel "vannbeholder" eller "vannflaske".

For produkter der det er begrensninger knyttet til bruken, som for eksempel type næringsmiddel, temperaturer, oppbevaring, skal det følge med en bruksanvisning. Sjekk derfor også om det er en bruksanvisning for beholderen. I så fall må du følge den for å sikre at beholderen ikke avgir uønskede stoffer til drikkevannet.

I vann som er tappet fra krana og blir lagret lenge i beholdere, kan det vokse mikroorganismer. Det er viktig å skylle beholderne godt før bruk, og i tillegg er det lurt å skifte ut vannet årlig. Vann som er kjøpt på flaske eller annen beholder, har ikke denne utfordringen.

Kan det avgis giftige fluorerte stoffer fra teflonbelegning i panner?

Det er ved normale steketemperaturer (200 °C) ingen risiko for avgivelse av fluorerte stoffer fra teflonbelegninger. Først ved 350 °C frigis fluorerte stoffer. Ved denne temperaturen er maten dog uspiselig og belegningen ødelegges gjerne.

Kan jeg fortsette å bruke en kjele som er oppskrapet i bunnen?

Jeg har en kjele som er oppskrapet i bunnen, og en stekepanne som "svetter" olje på undersiden. Kan jeg fortsette å bruke disse? Kan noen kjeletyper/stekepanner anbefales framfor andre?

Produsenten av kjelen/stekepannen har plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. Produsenten skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av det. Mattilsynet ser det som naturlig at informasjon om bruk av spesielle redskaper i kontakt med overflatematerialet og råd for vask og vedlikehold er en del av bruksanvisningen. Produsenten kan med fordel også opplyse forbrukeren om produktet er uegnet for videre bruk dersom overflaten blir oppskrapet.

Generelt vil et oppskrapet produkt være vanskeligere å holde rent enn et produkt der overflaten er intakt. I tillegg vil maten i større grad brenne seg fast i pannen. Underliggende støpegods er dessuten ikke beregnet for direkte kontakt med maten, noe som kan påvirke matkvaliteten. Er du usikker på videre bruk av kjelene og stekepannene dine – ta kontakt med produsenten.

Det er generelt vanskelig å anbefale noen spesielle typer kjeler og panner framfor andre. Ulike type kjeler har ulike egenskaper og kvaliteter. Forskjellige materialtyper kan være egnet til ulikt bruk og kan kreve spesielt vedlikehold. Sjekk derfor alltid produsentens bruksanvisning for de ulike grytene og pannene. Hvis du følger bruksanvisningen, skal produktene verken utgjøre noen helsefare eller endre næringsmidlenes sammensetning på en uakseptabel måte.