Til hovedinnhold
  1. The page is not available in English
    English homepage
  • Drikkevannsforsyning
  • Dyr
  • Alt om dyr og dyrehold
  • Dyrehelsepersonell
  • Dyrevelferd
  • Kjæledyr, konkurransedyr og hobbydyr
  • Produksjonsdyr
  • Dyrehelse og dyresykdommer
  • Forsøksdyr
  • Jakt og vilt
  • Fisk og akvakultur
  • Alt om fisk og akvakultur
  • Brønnbåt og annan transport
  • Fiskehelse og fiskesykdommer
  • Oppdrettsanlegg
  • Rensefisk
  • Slakting av fisk
  • Eksport av levende fisk med mer
  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter
  • Mat og drikke
  • Alt om mat og drikke
  • Eksport av mat og drikke
  • Smitte frå mat og drikke
  • Matproduksjon
  • Merking av mat
  • Salg og servering av mat
  • Råd og advarsler til forbrukere
  • Startpakke for nye matbedrifter
  • Planter og dyrking
  • Alt om planter og dyrking
  • Tømmer, trelast og treemballasje
  • Plantevernmidler
  • Produksjon og omsetning
  • Økologisk landbruk
  • Planteskadegjørere
  • Gjødsel, jord og dyrkingsmedier
  • Plantesortar
  • Genmodifiserte produkter
  • Frø, såkorn og annet planteformeringsmateriale
  • Meld fra til Mattilsynet
  • Om Mattilsynet
  • Jobbe i Mattilsynet
  • Kontakt oss
  • Skjema
  • Regelverk
  • Godkjente virksomheter
  • Veiledere
    1. The page is not available in English
      English homepage
    1. Hjem
    2. Mat og drikke
    3. Matproduksjon
    4. Melk og meieriprodukter
    5. Merking og kvalitetskrav til melk og meieriprodukter
    6. Kvalitetskrav

    Kvalitetskrav til melk og melkeprodukter

    For å kunne bruke betegnelser knyttet til melk og melkeprodukt er det krav til råvarer, fremstillingsmetoder og det ferdige produktet.

    Publisert
    27.01.2023

    Melk skal komme fra pattedyr. Melk uten annen angivelse oppfattes som kumelk. Dersom melken kommer fra et annet pattedyr enn ku, angis det hvilket pattedyr melken kommer fra, for eksempel geitemelk, sauemelk og hoppemelk.

    I melk og melkeprodukter kan det tilsettes ingredienser dersom disse råvarene ikke har til hensikt å erstatte melkeandelen helt eller delvis. Melkeråvaren kan derfor ikke byttes ut med analoge råvarer av vegetabilsk opphav som for eksempel soya, ris og havre.

    Hovedformålet med det kvalitetsregelverket er å bidra til redelig omsetning av melk og melkeprodukter, hindre at forbrukerne blir villedet og sikre like konkurransevilkår i markedet. Det er utarbeidet en veileder for melk og melkeprodukter og en for spiseis:

    • Veileder om forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter
    • Veiledning om bruk av betegnelser på ulike typer spiseis

    Fremstillingsmetoden for melk og melkeprodukter er beskrevet i internasjonale standarder. Disse beskriver krav om hva som ligger til grunn for at du kan benytte for eksempel betegnelsen ost eller yoghurt. Norske matmyndigheter forholder seg til slike retningslinjer, fordi de gir en internasjonal felles forståelse av blant annet bruk av råvare, fremstillingsprosess og det ferdige produktet. 

    En oversikt over Codex Allimentarius sine retningslinjer for melkeprodukter finner dere under «Related Standards» (fao.org). 

    Beskyttede betegnelser 

    Beskyttede betegnelser gir mulighet til å beskytte produktbetegnelser på mat og drikke. Informasjon om dette finner du på beskyttedebetegnelser.no (beskyttedebetegnelser.no).

    Liste over beskyttede betegnelser innenfor melk og melkeprodukter

    EU har også en ordning for beskytta betegnelser: 

    eAmbrosia, the EU geographical indications register (ec.europa.eu)

    Siden er en del av denne veiledningen:

    • Merking og kvalitetskrav til melk og meieriprodukter

    Fant du det du lette etter?

    Om nettstedet

    Nyhetsbrev

    Personvern og informasjonskapsler

    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)

    Åpne data (API)

    Om Mattilsynet

    Kontakt oss

    Ledige stillinger

    Om oss

    Varsle oss