Aromastoffer med bruksbegrensninger
For enkelte aromastoffer er det innført begrensninger. Grunnen til dette er at man mener at det kan være knyttet helserisiko til inntak i større mengder av disse aromastoffene.
Aromastoffene med begrensninger kan man bare bruke til bestemte matvarekategorier og i bestemte mengder. De mest kjente av disse aromastoffer er listet opp i tabellen nedenfor.
FL-nummer | Produkt | Finnes bl.a. i |
---|---|---|
16.016 | Koffein | Kaffe |
16.032 | Teobromin | Te |
16.048 | Ammoniumklorid | Salte lakrisprodukter |
07.215 | D-kamfer | Kamperdrops |
14.011 | Kininhydroklorid | Ikke-alkoholholdige drikker og alkoholholdige drikker |
14.152 | Kininsulfat | Ikke-alkoholholdige drikker og alkoholholdige drikker |
14.155 | Kininmonohydrokloriddihydrat | Ikke-alkoholholdige drikker og alkoholholdige drikker |
16.012 | Glycyrrhizinsyre | Lakris |
16.060 | Ammoniumssalter av glycyrrhizinsyre | Lakris |
16.113 | Steviolglykosid | Søtstoff |
Generelt gjelder prinsippet om god produksjonspraksis, som betyr at man ikke skal tilsette mer aromastoff enn nødvendig i maten. Dette gjelder også om det er begrensninger for aromastoffet.
Spørsmål til sammensatte varer hvor det er tilsatt aromastoffer med begrensninger
Et aromastoff er tillatt i en sammensatt matvare, hvis aromastoffet er tillatt i en av ingrediensene. Et eksempel er is sammensatt av is og lakrisbiter. Det er ikke tillatt å tilsette ammoniumklorid til konsumis. Men det er tillatt å tilsette ammoniumklorid til lakrisbiter. Det vil derfor være lovlig med ammoniumklorid i det sammensatte isproduktet.
Et annet eksempel er koffein som aromastoff. Koffein er ikke tillatt i alkoholholdige drikkevarer, men i cola. Blander man disse to varene til et salgsprodukt, som rom med cola, vil det være tillatt.