Er det et teknisk hjelpestoff eller et tilsetningsstoff?
Her kan du lese om tekniske hjelpestoffer og tilsetningsstoffer, og hvorfor det er viktig å vite forskjellen mellom disse.
Under enkelte produksjonsprosesser kan det være behov for å bruke tekniske hjelpestoffer for å oppfylle et bestemt teknisk behov i et trinn i prosessen. Vilkårene for at et stoff kan anses som et teknisk hjelpestoff går frem av definisjonen i tilsetningsstofforskriften, og er at
- stoffet ikke kan inntas som et næringsmiddel i seg selv
- stoffet brukes ved bearbeiding av råvarer, næringsmidler eller ingredienser i disse
- stoffet brukes med hensikt for å oppfylle et bestemt teknisk formål under behandlingen eller bearbeidingen
- eventuelle rester av stoffet eller derivater av det i det ferdige produktet, er utilsiktet eller teknisk uunngåelig
- restmengdene ikke utgjør noen helserisiko eller virker teknisk inn på det ferdige produktet
Alle disse vilkårene skal være oppfylt.
Tekniske hjelpestoffer skal oppfylle generelle krav til mattrygghet, og det skal dokumenteres at bruken ikke utgjør noen helserisiko. Bruken skal være beskrevet i virksomhetens rutiner.
I motsetning til tilsetningsstoffer er det ikke krav om at tekniske hjelpestoffer skal være godkjent, og bruken er ikke avgrenset til bestemte produkter. I dagens regelverk er det heller ikke krav om at tekniske hjelpestoffer skal gå frem av ingredienslisten.
Hvorfor har forskjellen betydning?
Regelverket for tilsetningsstoffer gjelder ikke for tekniske hjelpestoffer. Det følger av artikkel 2 nr. 2 bokstav a i forordningen. Om stoffet er et teknisk hjelpestoff eller et tilsetningsstoff får derfor betydning for hvilke regler som gjelder. Tilsetningsstoffer skal følge kravene i regelverket for tilsetningsstoffer, blant annet at stoffet skal være godkjent i næringsmiddelet og merkes. For tekniske hjelpestoffer gjelder ingen særlige krav om godkjenning eller merking, bare de generelle reglene om at næringsmiddelet skal være trygt.
Tilsetningsstoffer er definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav a og tekniske hjelpestoffer er definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b i forordningen. For å finne forskjellen mellom stoffene, må vi sammenligne definisjonene. Som det følger av definisjonene brukes stoffene til ulike formål ved produksjonen av næringsmidler. Begge stoffene er definert som stoffer som normalt ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv.
Hva er hensikten med bruken? Teknisk funksjon i prosess eller sluttproduktet?
Et teknisk hjelpestoff er et stoff som brukes ved bearbeiding av råvarer og næringsmidler for å oppfylle et bestemt teknisk behov under produksjonsprosessen. Av vilkårene i definisjonen følger det at teknisk hjelpestoff ikke skal virke teknisk inn på det ferdige produktet, men ha en teknisk funksjon på et trinn i prosessen. Dette betyr for eksempel at et stoff som gir økt vannbindingsevne i produktet, ikke defineres som et teknisk hjelpestoff. Økt vannbindingsevne, bedre holdbarhet og fastere konsistens i produktet er effekter som kan oppnås ved bruk av tilsetningsstoffer.
Ser vi på definisjonen av et tilsetningsstoff, ser vi at dette er definert som ethvert stoff som bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål. Definisjonen av tilsetningsstoffer dekker dermed stoffer når de brukes for å oppfylle et teknisk behov i næringsmiddelet.
To eksempler på bruk av teknisk hjelpestoff
Et eksempel på bruk av enzymer som teknisk hjelpestoff, er ved produksjon av pillede reker. Her kan det være aktuelt å bruke enzymer ved fjerning av skall. Enzymene blir inaktivert etter bruk.
Et eksempel på et annet teknisk hjelpestoff kan være bruk av lut i produksjon av tran. Luten erstatter en mekanisk prosess med hensikt å frigjøre olje fra fiskeleveren, og luten fjernes aktivt i etterkant.
Et stoff kan være både tilsetningsstoff og teknisk hjelpestoff, avhengig av hensikten med bruken. Når dere skal bestemme hva stoffet defineres som, må dere gjøre en individuell vurdering av hva som er formålet med bruken i det aktuelle produktet. Dette skal dokumenteres. Det er altså ikke stoffet i seg selv som er avgjørende for om det vurderes som et teknisk hjelpestoff eller ikke. Dette gjør at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å vurdere hva stoffet defineres som. Som en del av helhetsvurderingen vil det være relevant å vektlegge hensynet til redelighet overfor forbruker.
Eksempel på bruk av et tilsetningsstoff som et teknisk hjelpestoff
Bruk av fosforsyre i ølbrygging for å fremskynde gjæringsprosessen er et eksempel på når et tilsetningsstoff blir benyttet som teknisk hjelpestoff. Fosforsyren virker bare på gjæren, og ikke i det ferdige ølet. Det er rester både av fosforsyre og derivater av fosforsyre i ølet. Det er ikke mulig å fjerne fosforsyren fra ølet, dvs. fosforsyre i ferdig øl er utilsiktet og teknisk uunngåelig.
Eksempler på vurdering: tekniske hjelpestoffer eller tilsetningsstoffer?
Produksjon av potetprodukt med skumdempende middel
- Du starter med poteter som råvare.
- Potetene skrelles og vaskes. Skumdempende middel tilsettes for å forenkle vask. Vaskevannet fjernes.
- Potetene kuttes, tørkes og pakkes.
- Potetproduktet er nå ferdig. Det er bare en rest igjen av det skumdempende middelet. Dette er ikke til å unngå, og det har ingen teknisk funksjon.
Det skumdempende middelet hindrer skumming under vask av poteter. Potetene skal bli til potetprodukter. Vaskevannet blir ikke videre med i prosessen når potetene blir kuttet, tørket og pakket. Det vil være en uunngåelig rest igjen i det ferdige produktet, men det skumdempende middelet vil ikke ha noen teknisk funksjon i det ferdige produktet.
Produksjon av potetprodukt med antioksidant
- Du starter med poteter som råvare.
- Potetene skrelles og vaskes. Antioksidant tilsettes for å forhindre bruning. Vaskevannet fjernes, men effekten består.
- Potetene kuttes, tørkes og pakkes.
- Potetproduktet er nå ferdig. Poteten er ikke brun, det betyr at antioksidanten har effekt i sluttproduktet.
Antioksidanten hindrer enzymatisk brunfarging i potet under skrelle- og vaskeprosessen. Denne effekten vil bestå, selv om vaskevannet blir fjernet. Det vil være en uunngåelig rest igjen i det ferdige produktet. Men i motsetning til det skumdempende middelet vil antioksidanten oppfylle et teknisk behov i det ferdige produktet.
Finnes det restmengder i næringsmiddelet?
I det ferdige produktet kan det være uunngåelige restmengder, som ikke utgjør en helserisiko eller virker teknisk inn på det ferdige produktet. At det ikke er rester igjen i næringsmiddelet, kan ikke alene brukes som argumentasjon for at et stoff er et teknisk hjelpestoff.
Eksempel på stoff uten restmengder som likevel er et tilsetningsstoff
Askorbinsyre blir tilsatt mel som melbehandlingsmiddel. Når askorbinsyren blir overført fra melet til deigen, vil det gjøre at brødet blir luftigere og får en sprøere stekeskorpe. Altså vil askorbinsyren forbedre deigens bakeegenskaper. Under steking vil askorbinsyren brytes ned, men det har virket som et tilsetningsstoff og skal derfor merkes på det ferdige produktet.
Definisjonen av melbehandlingsmiddel er andre stoffer enn emulgatorer som, når de tilsettes mel eller deig, forbedrer melet eller deigens bakeegenskaper.