Veileder om tilsetningsstoffer i mat og drikke

I veilederen finner dere informasjon om hva tilsetningsstoffer er og hvordan de skal brukes i tråd med regelverket.

Det er dere som virksomhet som har ansvaret for å følge regelverket for tilsetningsstoffer. Dere skal ha kjennskap til relevante regler for bruk og merking av tilsetningsstoffer, og dere skal selv kontrollere og dokumentere at reglene er overholdt. Ifølge forordning (EF) 178/2002 (matlovsforordningen) har alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon ansvar.

Mattilsynet fører tilsyn med at dere etterlever regelverket for tilsetningsstoffer.

Kravet til sporbarhet av næringsmidler gjelder også for tilsetningsstoffer. 

Hva er tilsetningsstoffer?

Tilsetningsstoffer er stoffer som normalt ikke inntas som næringsmidler i seg selv, men som bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål, som for eksempel å opprettholde konsistensen eller gi en farge. Tilsetningsstoffer må være godkjente og listet opp i vedlegg II, del B i forordning (EF) 1333/2008 før de kan benyttes i næringsmidler.

Tilsetningsstoffene deles inn i grupper etter hva som er hensikten (funksjonen) med å bruke dem. De vanligste gruppene er:

• konserveringsmidler
• antioksidanter
• konsistensmidler
• søtstoffer
• fargestoffer

Ingredienser som salt, sukker og krydder er ikke tilsetningsstoffer.

Grensegangen "vanlig ingrediens" og tilsetningsstoff

Det kan være vanskelig å vurdere om et stoff er en "vanlig ingrediens" eller et tilsetningsstoff.

Dere som virksomhet må kunne forklare hva som er hensikten med alle ingrediensene dere bruker i maten dere produserer. Dette inkluderer tilsetningsstoffer, enzymer og aroma.

Eksempel på forskjellen mellom en "vanlig ingrediens" og et tilsetningsstoff

Rødbeter vil gi farge hvis det brukes i en rett. Dette kan da vurderes som en ingrediens som sådan i resepten, selv om denne ingrediensen også er fargegivende og dermed har en slags teknisk funksjon. Bruk av rødbeter skal merkes i ingredienslisten som en ingrediens i henhold til regelverket for merking av matvarer. 

E 162 er tilsetningsstoffet rødbetfarge. Dette er et konsentrert stoff, der fargen er ekstrahert fra råvaren. Stoffet har krav om flere spesifikasjoner, blant annet renhet. E 162 skal brukes og merkes i henhold til regelverket for tilsetningsstoffer og regelverket for merking av matvarer.

Tilsetningsstoffer skal være godkjent

Hovedkravet for bruk av et tilsetningsstoff er at det er godkjent. Det betyr at det er forbudt å omsette et næringsmiddel med et tilsetningsstoff som ikke er godkjent for det næringsmiddelet.

Alle tilsetningsstoffer som er godkjent for bruk i næringsmidler har et E-nummer. Det betyr at stoffene blant annet er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren. I tillegg er det krav til hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes i hvilke næringsmidler og hvilken mengde som er lov å bruke.

Tilsetningsstoffer skal oppfylle et teknisk behov

Alle tilsetningsstoffer skal oppfylle et teknisk behov i næringsmiddelet. For eksempel kan et teknisk behov være å opprettholde konsistensen eller gi en farge. Det finnes 27 godkjente tekniske funksjonsgrupper. Vedlegg I i forordning (EF) 1333/2008 beskriver i mer detalj de ulike tekniske funksjonene et tilsetningsstoff kan ha.

Dere kan finne mer informasjon om teknisk funksjon og tips om hvilke tilsetningsstoffer som kan bli brukt for å oppfylle de tekniske behovene i Codex sin database for tilsetningsstoffer. I databasen er det mulig å søke både per funksjonsgruppe, per næringsmiddelkategori og per tilsetningsstoff (se lenkene nederst på siden). Legg merke til at funksjonsgruppene i Codex standarden ikke nødvendigvis samsvarer med de som gjelder i Norge etter forordning (EF) 1333/2008. 

Codex General Standard for Food Additives (GSFA) Online Database

Se kapittel 3 Hvordan er regelverket for tilsetningsstoffer bygd opp? for mer om Codex,

Tilsetningsstoffer skal ikke føre til helserisiko

Bruk av tilsetningsstoffer skal ikke føre til en helserisiko. Godkjenning og fastsettelse av grenseverdier for hvert tilsetningsstoff gjøres på grunnlag av risikovurderinger fra den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Som en del av risikovurderingen fastsetter EFSA akseptabelt daglig inntak (ADI) for stoffet, som er den mengden man trygt kan spise hver dag uten at det medfører en helserisiko.

Bruk av tilsetningsstoffer skal ikke villede forbruker

Tilsetningsstoffer skal ikke brukes for å skjule dårlig råvarekvalitet, mangler ved produksjonen eller for å oppnå fordeler produktet ellers ikke ville ha hatt. Bruken av tilsetningsstoffene skal ikke gi inntrykk av at maten har bedre kvalitet enn den har eller gi økonomisk vinning. Det er derfor regler for hvilke tilsetningsstoffer som er lovlige i ulike produkter og hvordan de kan brukes.

Mengdebegrensning for bruk av tilsetningsstoffer

Som nevnt over skal tilsetningsstoffene ikke gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren, derfor er det satt grenseverdier.

Grenseverdiene gjelder som hovedregel næringsmiddelet slik det omsettes. Dersom det er unntak, står det spesifikt i regelverket i fotnotene til den enkelte grenseverdien.

For næringsmidler som er tørket eller konsentrert og tilsettes væske, gjelder grenseverdien for det ferdige utblandete næringsmiddelet.

Grenseverdiene er alltid oppgitt i mg/kg, mg/l eller quantum satis, ofte forkortet q.s.

Krav til spesifikasjoner for renhet og identitet

For alle godkjente tilsetningsstoffer finnes det spesifikasjoner som gjelder renhet og identitet. Reglene finnes i forordning (EU) 231/2012 og skal sikre at tilsetningsstoffer i seg selv ikke inneholder helseskadelige stoffer i uakseptable mengder. Dere har selv ansvar for å sjekke ut om tilsetningsstoffene dere skal bruke tilfredsstiller renhetskriteriene og spesifikasjonene.

Krav til dokumentasjon

Tilsetningsstoffene selges ofte som blandinger til bruk i bestemte produkter. Det skal følge med bruksanvisninger som skal sikre at det ikke tilsettes for mye. Dere må likevel sette dere inn i sammensetningen av tilsetningsstoffblandingen og hvilken funksjon hvert enkelt stoff har på produktet og om det skal merkes. Om en slik blanding også inneholder bærere skal dette ikke merkes på det endelige sluttproduktet. Bærere er definert i vedlegg I til forordningen. Hvilke tilsetningsstoffer som kan bli benyttet som bærere er regulert i vedlegg III.

Mattilsynet kan kreve dokumentasjon for korrekt bruk av tilsetningsstoffer. Dette kan for eksempel være mengdeberegning og analyseresultater. Det kan også kreves dokumentasjon for at tilsetningsstoffene dere har brukt overholder spesifikasjonene i forordning (EU) 231/2012.

Her er eksempler på dokumentasjon:

• vise til korrekt innplassering av næringsmiddelet i riktig kategori i vedlegg II del D 
• resepter/oppskrifter/datablad
• beregninger på riktig tilsatt mengde av tilsetningsstoffet og opplysning om teknisk behov
• analyseresultater for faktisk innhold av tilsetningsstoffer
• overholdelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer (analyseresultater, sertifikater)
• korrekt oppbevaring av tilsetningsstoffer, herunder holdbarhet av tilsetningsstoffene
• korrekt dosering, kalibrering av vekt. Hvordan sikrer dere at det blir tilsatt riktig mengde?

For sammensatte næringsmidler kan det være overført tilsetningsstoffer fra ingrediensene i produktet. Her skal dere kunne gjøre rede for om de overførte tilsetningsstoffene har en funksjon i det ferdige næringsmiddelet. Har de det, skal de merkes.

Er tilsetningsstoffet merket riktig? Er betegnelsen for navn og funksjon riktig? Og er merkingen på norsk eller et lignende språk?

Norge har samme regelverk som EU for tilsetningsstoffer. Gjeldende lover og forskrifter finner dere på Lovdata.

Lovdata.no (lovdata.no)

På EUs hjemmesider får dere en oppdatert oversikt over siste endringer i regelverket. Informasjon finnes her på alle EU-språk.

EU Rules - food additives (food.ec.europa.eu)

Dere som importerer næringsmidler eller tilsetningsstoffer fra land utenfor EU/EØS, må sørge for at produktene dere importerer overholder gjeldende regelverk:

Kommersiell import av av mat

Oversikt over regelverket for tilsetningsstoffer

Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) er det overordnede regelverket for tilsetningsstoffer.

Under matloven ligger disse forskriftene om tilsetningsstoffer:

• Forskrift om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler (forskrift om godkjenning av enzymer mm. i næringsmidler) (lovdata.no)
• Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no)

Under forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler ligger tre relevante forordninger:

• Forordning (EF) 1333/2008 – tilsetningsstoffer i næringsmidler (lovdata.no.)
• Forordning (EU) 257/2010 – reevalueringsprogrammet (lovdata.no)
• Forordning (EU) 231/2012 – spesifikasjoner (lovdata.no)

Her får du først og fremst veiledning til  forordning (EF) 1333/2008 og de ulike delene (A-E) i vedlegg II. Vi henviser til andre deler av regelverket der det er relevant.

Se større versjon av illustrasjonen av regelverket (åpnes i ny fane)

Forordning (EF) 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler

Her får dere en oversikt over innholdet i forordning (EF) 1333/2008, og detaljer om forordningens vedlegg II. Dette vedlegget inneholder de spesifikke reglene om hvilke tilsetningsstoffer dere kan benytte i hvilke næringsmidler og hvordan. Det er viktig å forstå oppbygningen av vedlegg II for å kunne følge kravene i regelverket. Denne oversikten følger kronologien i regelverket. Mer praktisk rettet veiledning og hjelp til å navigere i vedlegg II får dere i  i kapittel 4,  Er tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke tillatt i produktet deres?

Forordning (EF) 1333/2008 inneholder regler for tilsetningsstoffer som brukes i næringsmidler. Den skal sikre vern av menneskers helse gjennom trygg mat, hensynet til forbrukerne og redelig handel.

Forordningen gjelder for alle tilsetningsstoffer i næringsmidler. Tilsetningsstoffer er definert i artikkel 3. Forordningen beskriver tilsetningsstoffene og de betingelsene som gjelder for bruk av tilsetningsstoffer. Det er bare tillatt å bruke godkjente tilsetningsstoffer, se særlig artikkel 4 og 5.

Forordning (EF) 1333/2008 (lovdata.no)

Oversikt over vedlegg I til VV

Forordningen har fem vedlegg, vedlegg I til V. Under ser du en oversikt over hva vedleggene inneholder, mens du kan lese mer om vedlegg II lenger ned.

Vedlegg I: godkjente funksjonsgrupper for tilsetningsstoffer

Alle tilsetningsstoffer skal kunne plasseres i minst en av de 27 funksjonsgruppene. Funksjonsgruppen skal angis ved merking av tilsetningsstoffer. Ser mer om merking i kapittel 7. Dersom et tilsetningsstoff har  flere funksjoner, skal den primære funksjonen angis. 

Vedlegg I (lovdata.no)

Vedlegg II: unionsliste over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk i definerte næringsmiddelkategorier

Vedlegg II (lovdata.no)

Les mer om vedlegg II og delene A til E lenger ned.

Vedlegg III: unionsliste over tilsetningsstoffer til tilsetningsstoffer, m.v.

Vedlegget inneholder unionslisten over tilsetningsstoffer til tilsetningsstoffer, enzymer, aromaer og næringsstoffer i næringsmidler, og vilkårene for bruken av dem. Den består av seks deler:

• Del 1: bærere i tilsetningsstoffer (lovdata.no)
• Del 2: andre tilsetningsstoffer enn bærere i tilsetningsstoffer (lovdata.no)
• Del 3: tilsetningsstoffer, herunder bærere, i næringsmiddelenzymer (lovdata.no)
• Del 4: tilsetningsstoffer, herunder bærere, i aromaer (lovdata.no)
• Del 5: bærere i næringsstoffer og andre stoffer som er tilsatt av ernæringsmessige og/eller andre fysiologiske grunner (lovdata.no)
• Del 6: definisjoner av grupper av tilsetningsstoffer i næringsmidler for del 1 til 5 (lovdata.no)

Vedlegg III (lovdata.no)

Vedlegg IV: tradisjonelle næringsmidler der ulike land kan forby bruken av noen tilsetningsstoffer

Vedlegg IV (lovdata.no)

Vedlegg V: fargestoffene som krever advarselsmerking

Vedlegg V (lovdata.no)

Mer om vedlegg II: unionslisten over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk

Vedlegg II inneholder unionslisten over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk. I kapittel 4 finner dere praktisk veiledning til hvordan dere bruker listene for å finne ut hvilke tilsetningsstoffer og hvilken mengde som er tillatt å bruke i deres produkt.

Bare tilsetningsstoffer som er oppført på unionslisten i vedlegg II kan omsettes og brukes i næringsmidler etter vilkårene fastsatt i vedlegget.

Vedlegg II (lovdata.no)

Del A – alminnelige bestemmelser for de godkjente tilsetningsstoffene

Del A inneholder bestemmelser om tilsetningsstoffer og vilkårene for bruk, for eksempel:

• Hvilke fargestoffer som ikke kan selges direkte til forbruker (pkt. 2.5)
• Hvilke næringsmidler der overføringsprinsippet ikke gjelder generelt (tabell 1). Dere kan lese mer om overføringsprinsippet i kapittel 5, Hva er overføringsprinsippet (carry over) og omvendt overføring?
• Hvilke næringsmidler der overføringsprinsippet ikke gjelder for fargestoffer (tabell 2). Dere kan lese mer om overføringsprinsippet i kapittel 5, Hva er overføringsprinsippet (carry over) og omvendt overføring?
• Hvilke fargestoffer som kan benyttes i form av lakker (tabell 3). 

Del A (lovdata.no)

Del B – godkjente tilsetningsstoffer med E-nummer

I del B finner dere listen over samtlige godkjente tilsetningsstoffer. Den består av tre tabeller som grupperer stoffene etter funksjon: 

• Tabell 1: fargestoffer
• Tabell 2: søtstoffer
• Tabell 3: andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Del B (lovdata.no)

Det er bare de tilsetningsstoffene som er oppført i del B som er godkjente og kan omsettes og brukes i næringsmidler. Merk at det finnes begrensinger og unntak for bruken, som beskrevet under del E. 

Del C – beskrivelse av grupper av tilsetningsstoffer

Del C beskriver de forskjellige gruppene av tilsetningsstoffer. Stoffene er gruppert for å gjøre positivlisten (del E) mer oversiktlig og lesbar. Positivlisten grupperer tilsetningsstoffene i samsvar med del C, og på grunnlag av definisjonene i del C blir mengdebegrensningene satt. Flere tilsetningsstoffer er samlet som grupper, og gruppen kan ha felles grenseverdi. 

Del C (lovdata.no)

Del C består av fem grupper:

• Gruppe I: tilsetningsstoffer som reguleres quantum satis 
• Gruppe II: Fargestoffer som reguleres quantum satis 
• Gruppe III: Fargestoffer med kombinert grenseverdi 
• Gruppe IV: Polyoler (sukkeralkoholer) 
• Gruppe V: Andre tilsetningsstoffer som kan reguleres sammen  

Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige og det er summen av mengden som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt på et eller flere av stoffene. Da må dere regne om og regne sammen, se  Vedlegg: Hvordan beregne mengde

Merk at

Praktisk veiledning for bruk av tilsetningsstoffer

Hvordan dere kan bruke tilsetningsstoffer, vil alltid være avhengig av hvorfor dere trenger å bruke det (teknisk behov), og i hvilket produkt. For å finne frem til dette må produktet plasseres i riktig kategori, dere må ta utgangspunkt i det tekniske behovet og finne tillatt mengde.

Når dere jobber med dette, kan dere merke dere følgende: Utgangspunktet er alltid næringsmiddelkategorien som tilsvarer deres produkt i vedlegg II del E. Fra det utgangspunktet kan dere ta «utflukter» til for eksempel teknisk funksjon (vedlegg I), grupper (vedlegg II del C), korrekte navn (vedlegg II del B) og så videre. 

Det er nyttig å notere ned underveis hvordan dere kommer frem til hvilke tilsetningsstoffer dere kan bruke og hvor mye.

Hva slags produkt har dere?

Det første dere må gjøre er å plassere produktet deres i riktig næringsmiddelkategori. Den finner dere i vedlegg II del D som er en liste over samtlige næringsmiddelkategorier:

Forordning (EF) 1333/200, vedlegg II del D

Se også kapittel 3,  Hvordan er regelverket for tilsetningsstoffer bygd opp?

Husk at:

• Erstatningsprodukter (for eksempel enkelte vegetar-/veganprodukter) plasseres i ulike kategorier, ofte avhengig av råvare, og dermed ikke nødvendigvis i samme kategori som produktet det erstatter.
• Pulver (for eksempel suppepose) og konsentrater (for eksempel saft) plasseres i samme kategori som det ferdig tilberedte produktet.
• Sammensatte produkter, som for eksempel pizza, består av flere matvarer og må splittes opp i de enkelte gruppene: bunn (7.1 brød og rundstykker), ost (for eksempel 1.7.2 modnet ost), tomatsaus (12.6 sauser) osv.

Se EU sitt veiledningsdokument som beskriver næringsmiddelkategoriene i tilsetningsstofforskriften: 

Guidance document describing the food categories in Part E of Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 on Food Additives

Hvilke tilsetningsstoffer kan dere bruke, og hvor mye kan dere bruke av det?

Når dere har funnet riktig kategori, kan dere gå til vedlegg II del E (positivlisten) eller i EUs database for å finne tilsvarende kategori.

Forordning (EF) 1333/200, vedlegg II del E

Food and Feed Information Portal Database (ec.europa.eu)

Der finner dere mer informasjon om hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes, og vilkårene for bruk. Husk at dere må lese alle kolonnene, og legg spesielt merke til kolonnen ytterst til høyre med begrensninger og unntak. Det er dere som har ansvaret for å ta stilling til det tekniske behovet i produktet. Se mer om dette i kapittel 2,  Hva er tilsetningsstoffer og kravene for bruk?

Vedlegg I beskriver de forskjellige tekniske funksjonene som tilsetningsstoffene kan benyttes til for å oppnå det tekniske behovet.

Hvis dere ikke finner tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke se lenger ned under Finner dere ikke tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke?

Når dere har funnet hvilke tilsetningsstoffer dere kan bruke, må dere også vurdere mengde. Tilsetningsstoffer skal bare brukes i den mengden som er nødvendig for å oppfylle det tekniske behovet. Dette gjelder for alle tilsetningsstoffer. Med andre ord skal dere aldri bruke mer enn dere har bruk for. Samtidig skal dere aldri overskride grenseverdiene som er satt i vedlegg II del E:

Forordning (EF) 1333/200, vedlegg II del E 

Se mer informasjon om grenseverdier i kapittel 2,  Hva er tilsetningsstoffer og kravene for bruk?

Grenseverdiene kan oppgis for enkeltstoffer og for grupper av tilsetningsstoffer. Slik går dere frem:

• Finn tilsetningsstoffet i den kategorien produktet tilhører i vedlegg II del E.
• Sjekk grenseverdien i fjerde kolonne i vedlegg II del E. Husk at det kan være begrensninger og unntak i siste kolonne.
• Dersom dere har et stoff som inngår i en gruppe som har en egen grenseverdi, må dere også ta hensyn til grenseverdien for gruppen, se kapittel 3,  Hvordan er regelverket for tilsetningsstoffer bygd opp?
• Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige og da er det summen av mengdene som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt for mengden av ett eller flere av stoffene. Da må dere regne om og legge sammen, se vedlegget «Hvordan beregne mengde».
• Fotnotene gir informasjon om hvilken aktiv forbindelse grenseverdiene er satt på.

Praktisk eksempel på å finne lovlig tilsetningsstoff og mengde i et produkt

For et eksempel på hvordan dere kan regne fra salt til syre, se "Slik regner dere mellom syre og salt" i  Vedlegg: Hvordan beregne mengde

Dual use additives (DUA)

Noen tilsetningsstoffer som brukes i matkontaktmaterialer (for eksempel produksjonsutstyr og emballasje, særlig plastmaterialer) kan være de samme som brukes som tilsetningsstoffer i mat. Slike stoffer kalles gjerne for "dual use additives (DUA)".

Alle matkontaktmaterialer skal ha en samsvarserklæring, og her skal det være opplysninger om dual use additives. Matprodusenter må ta hensyn til disse stoffene for å sikre at regelverket for tilsetningsstoffer og aromastoffer overholdes.

Dual use additives må ikke avgis fra matkontaktmaterialet

Dual use additives må ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder over migrasjonsgrenseverdien for plast til matvarer, hvor stoffene ikke er tillatt som tilsetningsstoff eller aromastoff.

DUA må heller ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder som overskrider den laveste grense for innhold i matvaren i regelverket for tilsetningsstoffer og aromastoffer. For eksempel om du skal tilsette antioksidanten butylhydroksyanisol (BHA) til matvaren, og du bruker plastemballasje som inneholder dette stoffet, må du ta hensyn til migrasjonen fra plasten til maten. I tillegg skal stoffet ikke avgis fra plasten i mengder som overskrider grenseverdien for migrasjon fra plast på 30 mg/kg matvare, gitt i regelverket for plastmaterialer.

DUA må ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder som kan ha en teknisk effekt i maten. Hvis stoffet er tilsatt plasten for at det skal ha en teknisk effekt i maten, er det snakk om en "aktiv eller intelligent emballasje" som skal oppfylle kravene i matkontaktforskriften § 2b forordning (EU) 450/2009 om aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.

Matkontaktmaterialer

Finner dere ikke tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke?

Ulovlig bruk av ekstrakter som tilsetningsstoffer

Planteekstrakter som blir brukt for å oppfylle et teknisk behov, vil være ulovlig bruk hvis ekstraktene ikke er godkjent som et tilsetningsstoff. Paprikaekstrakt og rosmarinekstrakt er eksempler på tilsetningsstoffer som er tillatt brukt. 

Det er en tendens i enkelte bransjer å fremby produktene sine så "rene" som mulig ("clean label"), og for å unngå å merke at det er brukt tilsetningsstoffer. Flere bruker ekstrakter (for eksempel av frukt, krydder og gjær) istedenfor de godkjente tilsetningsstoffene. 

En rekke planteekstrakter kan være både aromagivende og/eller fargegivende ingredienser som også kan benyttes i produksjon av næringsmidler, men de kan ikke bli benyttet som alternativ til tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer er stoffer som er godkjente i regelverket, og skal kunne oppfylle spesifikke tekniske behov i næringsmidler. Planteekstrakter som kan oppfylle et tekniske behov, følger ikke de vanlige reglene for godkjenning, bruk og merking av tilsetningsstoffer, og kan derfor ikke bli brukt som tilsetningsstoffer.

Det er dere som produsenter som må avgjøre hva som er hensikten med bruken av ingrediensene. Dersom dere for eksempel tilsetter et sitrusekstrakt som konserveringsmiddel, og dette ikke er et godkjent tilsetningsstoff, så blir det ulovlig bruk. 

Eksempel på ulovlig bruk av ekstrakt: 

• spinatekstrakt som inneholder høye nivåer av nitrat brukt i pølser
• gjæret vegetabilsk buljong, med innhold av nitritt

I begge disse tilfellene har EU-komiteen for planter, dyr, mat og fôr valgt å si at disse to planteekstraktene er bruk av ikke godkjent tilsetningsstoff. Her er det benyttet nitrittkilde som ikke er i samsvar med renhetskriteriene og spesifikasjonene til tilsetningsstoffene E 249 (kaliumnitritt) og E 250 (natriumnitritt). 

Les tolkningsuttalelsen fra EU-komiteen for planter, dyr, mat og fôr:

Use of plant extracts rich in constituents performing a technological function

Overføringsprinsippet og omvendt overføring er unntak fra de vanlige reglene for tilsetningsstoffer ved at noe som ellers er ulovlig, blir lovlig.

Det er mulig i tre tilfeller:

1. Bruken av tilsetningsstoffet er tillatt i en av ingrediensene i det sammensatte næringsmiddelet (artikkel 18 nr. 1 bokstav a)
2. Tilsetningsstoffet er tilstede som et resultat av godkjent bruk i tilsetningsstoff, enzym, aroma eller næringsstoffer og har ingen teknisk funksjon i det ferdige næringsmiddelet (artikkel 18 nr. 1 bokstav b)
3. Tilsetningsstoffet brukes i en ingrediens (ofte kalt mellomprodukt) der slik bruk ellers ikke er tillatt, men det er tillatt i det sammensatte næringsmiddelet hvor ingrediensen inngår (omvendt overføring) (artikkel 18 nr. 1 bokstav c)

Felles for det første og det tredje punktet er at overføringsprinsippet og omvendt overføring bare gjelder ved produksjon av sammensatte næringsmidler. Et sammensatt næringsmiddel er et næringsmiddel som er satt sammen av flere enn en ingrediens. Disse ingrediensene kan tilhøre forskjellige næringsmiddelkategorier. Ingrediensene kan blandes fullstendig sammen eller være til stede i det sammensatte næringsmiddelet som «separate lag».

Overføringsprinsippet i næringsmidler

Når et tilsetningsstoff blir tilsatt lovlig i en ingrediens, og denne ingrediensen inngår i et sammensatt næringsmiddel, vil tilsetningsstoffet kunne bli overført til det sammensatte næringsmiddelet via ingrediensen. Tilsetningsstoffet som er tillatt i ingrediensen vil da også være tillatt i det sammensatte næringsmiddelet, selv om tilsetningsstoffet ikke er godkjent for bruk direkte i det sammensatte næringsmiddelet. Dette kalles for overføringsprinsippet eller «carry over».

 Artikkel 18 nr. 1 bokstav a i forordningen sier at

Tilsetningsstoffer i næringsmidler er tillatt i andre sammensatte næringsmidler enn dem som er omhandlet i vedlegg II, dersom tilsetningsstoffet er tillatt i en av ingrediensene i det sammensatte næringsmiddelet.

Dette innebærer at et tilsetningsstoff lovlig kan finnes i et produkt der det ellers ikke er lov, dersom det har blitt overført til produktet gjennom en ingrediens der det var lov å tilsette.

Se mer om merking ved  overføringsprinsippet i  kapittel 7, Hvordan skal tilsetningsstoffer merkes?

Eksempelet over bygger på en avgjort klagesak. Dere kan be om innsyn i klagesaken ved å søke innsyn, bruk saksnummer 2018/121627:

Offentlig journal og innsyn

Overføringsprinsippet i tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer

Overføringsprinsippet gjelder også når det er brukt et tilsetningsstoff i et annet tilsetningsstoff, enzym eller aroma. Tilsetningsstoffet som er brukt blir med stoffet det er tilsatt i over i næringsmiddelet. Da vil tilsetningsstoffet være til stede i dette produktet som et resultat av godkjent bruk i et tilsetningsstoff, enzym eller aroma og dette er tillatt hvis tilsetningsstoffet ikke har noen teknisk funksjon i det ferdige næringsmiddelet. Vedlegg III til forordningen (EF) 1333/2008 inneholder en liste over tilsetningsstoffer som kan brukes i tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer.

 Artikkel 18. nr. 1 bokstav b i forordningen sier at

Tilsetningsstoffer i næringsmidler er tillatt i et næringsmiddel som er tilsatt et tilsetningsstoff, enzym eller aroma, og der tilsetningsstoffet er tillatt i tilsetningsstoffet, enzymet eller aromaen i samsvar med denne forordning, og er overført til næringsmiddelet via tilsetningsstoffet, enzymet eller aromaen, og ikke har noen teknisk funksjon i det ferdige næringsmiddelet.

Omvendt overføring

Omvendt overføring er når tilsetningsstoffet brukes i en ingrediens (ofte kalt mellomprodukt) der slik bruk ikke er godkjent, men godkjent i det sammensatte næringsmiddelet (sluttproduktet) hvor ingrediensen inngår.

Artikkel 18 nr. 1 bokstav c i forordningen sier at

Tilsetningsstoffer er tillatt i et næringsmiddel som skal brukes bare til framstilling av et sammensatte næringsmiddel, forutsatt at det sammensatte næringsmiddelet overholder denne forordning.

Det er viktig å merke seg at omvendt overføring ikke gjelder for sammensatte næringsmidler med «separate lag». Det er et krav at ingrediensene er blandet fullstendig sammen. Se eksemplene nedenfor.

Som det fremgår av de to første eksemplene, er omvendt overføring mest aktuelt for produkter som selges mellom produksjonsvirksomheter (business to business, B2B).

Unntak fra overføringsprinsippet

I enkelte næringsmidler gjelder ikke overføringsprinsippet. Disse finner dere i:

• Vedlegg II del A tabell 1 er en liste over næringsmidler hvor overføringsprinsippet ikke kan anvendes. Det gjelder alle tilsetningsstoffer.
• Vedlegg II del A tabell 2 er en liste over næringsmidler der overføring av fargestoffer ikke er tillatt.
• Artikkel 18 nr. 2 der næringsmidler til barn er unntatt fra overføringsprinsippet.
• Artikkel 18 nr. 3 gir unntak for overføringsprinsippet der tilsetningsstoffer i aroma, tilsetningsstoff eller enzym i næringsmidler har en teknisk funksjon i næringsmiddelet det overføres til.
• Artikkel 18 nr. 4 gir unntak/tilleggsregler for overføringsprinsippet ved overføring av søtstoff.

Under enkelte produksjonsprosesser kan det være behov for å bruke tekniske hjelpestoffer for å oppfylle et bestemt teknisk behov i et trinn i prosessen. Vilkårene for at et stoff kan anses som et teknisk hjelpestoff går frem av definisjonen i tilsetningsstofforskriften, og er at

1. stoffet ikke kan inntas som et næringsmiddel i seg selv
2. stoffet brukes ved bearbeiding av råvarer, næringsmidler eller ingredienser i disse
3. stoffet brukes med hensikt for å oppfylle et bestemt teknisk formål under behandlingen eller bearbeidingen
4. eventuelle rester av stoffet eller derivater av det i det ferdige produktet, er utilsiktet eller teknisk uunngåelig
5. restmengdene ikke utgjør noen helserisiko eller virker teknisk inn på det ferdige produktet

Alle disse vilkårene skal være oppfylt.

Tekniske hjelpestoffer skal oppfylle generelle krav til mattrygghet, og det skal dokumenteres at bruken ikke utgjør noen helserisiko. Bruken skal være beskrevet i virksomhetens rutiner.

I motsetning til tilsetningsstoffer er det ikke krav om at tekniske hjelpestoffer skal være godkjent, og bruken er ikke avgrenset til bestemte produkter. I dagens regelverk er det heller ikke krav om at tekniske hjelpestoffer skal gå frem av ingredienslisten.

Hvorfor har forskjellen betydning?

Regelverket for tilsetningsstoffer gjelder ikke for tekniske hjelpestoffer. Det følger av artikkel 2 nr. 2 bokstav a i forordningen. Om stoffet er et teknisk hjelpestoff eller et tilsetningsstoff får derfor betydning for hvilke regler som gjelder. Tilsetningsstoffer skal følge kravene i regelverket for tilsetningsstoffer, blant annet at stoffet skal være godkjent i næringsmiddelet og merkes. For tekniske hjelpestoffer gjelder ingen særlige krav om godkjenning eller merking, bare de generelle reglene om at næringsmiddelet skal være trygt.

Tilsetningsstoffer er definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav a og tekniske hjelpestoffer er definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b i forordningen. For å finne forskjellen mellom stoffene, må vi sammenligne definisjonene. Som det følger av definisjonene brukes stoffene til ulike formål ved produksjonen av næringsmidler. Begge stoffene er definert som stoffer som normalt ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv.

Hva er hensikten med bruken? Teknisk funksjon i prosess eller sluttproduktet?

Et teknisk hjelpestoff er et stoff som brukes ved bearbeiding av råvarer og næringsmidler for å oppfylle et bestemt teknisk behov under produksjonsprosessen. Av vilkårene i definisjonen følger det at teknisk hjelpestoff ikke skal virke teknisk inn på det ferdige produktet, men ha en teknisk funksjon på et trinn i prosessen. Dette betyr for eksempel at et stoff som gir økt vannbindingsevne i produktet, ikke defineres som et teknisk hjelpestoff. Økt vannbindingsevne, bedre holdbarhet og fastere konsistens i produktet er effekter som kan oppnås ved bruk av tilsetningsstoffer.

Ser vi på definisjonen av et tilsetningsstoff, ser vi at dette er definert som ethvert stoff som bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål. Definisjonen av tilsetningsstoffer dekker dermed stoffer når de brukes for å oppfylle et teknisk behov i næringsmiddelet.

Et stoff kan være både tilsetningsstoff og teknisk hjelpestoff, avhengig av hensikten med bruken. Når dere skal bestemme hva stoffet defineres som, må  dere gjøre en individuell vurdering av hva som er formålet med bruken i det aktuelle produktet. Dette skal dokumenteres.  Det er altså ikke stoffet i seg selv som er avgjørende for om det vurderes som et teknisk hjelpestoff eller ikke. Dette gjør at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å vurdere hva stoffet defineres som. Som en del av helhetsvurderingen vil det være relevant å vektlegge hensynet til redelighet overfor forbruker.

Finnes det restmengder i næringsmiddelet?

I det ferdige produktet kan det være uunngåelige restmengder, som ikke utgjør en helserisiko eller virker teknisk inn på det ferdige produktet. At det ikke er rester igjen i næringsmiddelet, kan ikke alene brukes som argumentasjon for at et stoff er et teknisk hjelpestoff.

Kravene gjelder for det ferdigpakkede

• næringsmiddelet som selges til forbruker
• tilsetningsstoffet/premiksen/blandingen som selges mellom virksomheter 
• tilsetningsstoffet/premiksen som selges direkte til forbruker

Hvordan merke tilsetningsstoffer på det ferdigpakkede næringsmiddelet?

Tilsetningsstoffer, aroma og enzymer defineres som ingredienser i matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav f. De generelle reglene i matinformasjonsforordningen artikkel 18 og vedlegg VII for merking av ingredienser i næringsmidler til forbruker gjelder derfor også for tilsetningsstoffer.

Matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav f (lovdata.no)

Matinformasjonsforordningen artikkel 18 (lovdata.no)

Matinformasjonsforordningen vedlegg VII (lovdata.no)

Ferdigpakkede næringsmidler skal ha en ingrediensliste. Alle tilsetningsstoffer dere har brukt skal føres opp i ingredienslisten med funksjon (kategoribetegnelse) og spesifikt navn eller E-nummer.

Med funksjon menes for eksempel antioksidant, konserveringsmiddel, fargestoff etc. De funksjonene som skal brukes i merkingen er listet i matinformasjonsforskriftens vedlegg VII del C. Legg merke til at det som omtales som «kategoribetegnelse» i matinformasjonsforskriften, er det samme som «funksjonsgrupper» i tilsetningsstofforskriftens vedlegg I. Dersom tilsetningsstoffet har flere funksjoner, skal den funksjonen som oppfyller det tekniske behovet i produktet deres føres opp i ingredienslisten.

Matinformasjonsforskriftens vedlegg VII del C (lovdata.no).

Alle godkjente tilsetningsstoffer skal oppgis med det navnet som står i vedlegg II, del B i tilsetningsstofforordningen. Som alternativ til det spesifikke navnet kan E-nummeret benyttes. Andre navn, som synonymer, forkortelser eller handelsnavn, skal ikke brukes.

Unntak og andre krav til merking

Det er unntak fra kravet om merking av tilsetningsstoffer på ingredienslisten i matinformasjonsforskriftens artikkel 20. Unntaket går ut på at dersom et tilsetningsstoff er til stede i sluttproduktet som et resultat av overføring fra en av ingrediensene, og det ikke har noen teknisk funksjon i sluttproduktet, kan det utelates fra merkingen. Se ellers kapittel 5 om overføringsprinsippet.

Matinformasjonsforskriftens artikkel 20 (lovdata.no)

Dersom tilsetningsstoffet har en annen funksjon i det ferdige produktet enn i ingrediensen det blir overført fra, så skal det merkes med denne funksjonen.

Det er også gitt egne krav i tilsetningsstofforordningen artikkel 24 for merking av næringsmidler som inneholder visse fargestoffer (azofargestoffer). Dere skal merke azofargestoffer (liste i vedlegg V) med «fargestoffets/fargestoffenes navn og E-nummer» og «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».

Næringsmidler som inneholder søtstoff, skal ha opplysning om for eksempel:

• «Inneholder søtstoff(er)»
• «Inneholder sukker og søtstoff(er)»
• «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)»
• «Overdrevet inntak kan ha avførende virkning»

Tilleggsinformasjon om allergener

Hvis et tilsetningsstoff er fremstilt fra allergene ingredienser, skal det merkes med stoffets navn sammen med kilden, for eksempel Emulgator (E 322 – fra soya).

Ved modifisert stivelse må det må angis hvilket kornslag det er fremstilt fra dersom den modifiserte stivelsen kan inneholde gluten. For eksempel modifisert stivelse (fra hvete).

Hvordan merke tilsetningsstoffer som ikke er beregnet på salg til forbruker?

I forordning (EF) 1333/2008 artikkel 21 og 22 er det merkebestemmelser for tilsetningsstoffer som ikke selges til forbruker. Dette kan være tilsetningsstoffer som selges som enkeltstoffer, i en blanding eller er blandet med næringsmiddelingredienser og selges mellom bedrifter, som for eksempel fra en leverandør til en produsent.

Forordning (EF) 1333/2008 artikkel 21

Dere må føre opp alle opplysningene som kreves i forordning (EF) 1333/2008 artikkel 22 på produktets emballasje. Merk dere spesielt artikkel 22 nr. 1 bokstav g som sier at leverandøren av tilsetningsstoffer kan velge en av to måter å merke tilsetningsstoffene på:

1. oppgi informasjon om mengden av hvert enkelt tilsetningsstoff i blandingen i ingredienslisten, eller
2. legg ved et datablad som informerer om hvordan premiksen skal benyttes for at produsenten skal kunne overholde regelverket.

Opplysningene må være på et språk som er lett å forstå for kjøperen.

Aluminiumsinnholdet skal enten stå på emballasjen til aluminiumslakken, eller i handelsdokumentet som følger med lakken. På den måten har dere mulighet til å beregne innholdet i det endelige produktet som selges til forbruker.

Forordning (EF) 1333/2008 artikkel 22

Eksempelet bygger på en avgjort klagesak om mengdeangivelse i blandinger og forståelsen av artikkel 22 nr. 1 g. Dere kan be om innsyn i klagesaken ved å søke innsyn, bruk saksnummer 2017/121905:

Offentlig journal og innsyn

Hvordan merke tilsetningsstoffer som er beregnet på salg til forbruker?

For tilsetningsstoffer som er beregnet på salg til forbruker gjelder de generelle kravene om merking i matinformasjonsforskriften. I tillegg er det satt spesielle krav for disse i forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23. Disse kravene er satt for å identifisere tilsetningsstoffer som selges hver for seg, blandet med hverandre eller blandet med andre næringsmiddelingredienser.

Disse tilsetningsstoffene eller blandingene kan bare omsettes dersom følgende tilleggsopplysninger angis på emballasjen:

• både navnet og E-nummeret for hvert tilsetningsstoff
• opplysningen «for næringsmidler» eller «begrenset bruk i næringsmidler» eller en mer detaljert henvisning til stoffets beregnede bruk i næringsmidler

Bordsøtningsmidler, næringsmiddelkategori 11.4 (11.4.1-11.4.3), har etter forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23 nr. 2 krav om at betegnelsen skal inneholde angivelsen «bordsøtningsmiddel basert på ...» fulgt av navnet eller navnene på de søtstoffer som er brukt i sammensetningen.

Merkingen av bordsøtningsmidler som inneholder polyoler og/eller aspartam og/eller salt av aspartam og acesulfam, skal inneholde følgende advarsler:

• polyoler: «overdreven bruk kan virke avførende»
• aspartam/salt av aspartam og acesulfam: «inneholder en fenylalanin-kilde»

Dere som produserer bordsøtningsmidler, skal enten ha en bruksanvisning på produktet eller ha en henvisning til en nettside, slik at forbrukerne kan bruke produktene på en trygg måte.

Forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23

Målet med disse tolkningsuttalelsene er å hjelpe nasjonale myndigheter med å tolke lovgivningen og dermed oppnå harmonisert gjennomføring av EU-lovgivningen på tilsetningsstoffområdet , forordning (EF) 1333/2008. Tolkningene er aktuelle for alle som jobber med tilsetningsstoffer.

Tolkningene kan lastes ned fra denne databasen:

Food and Feed Information Portal Database (ec.europa.eu)

For å finne tolkningsuttalelsene i databasen, må dere søke på det nøyaktige filnavnet, slik det er gjengitt på engelsk i tabellen under. Uttalelsene har dokumenttype «information». Databasen oppdateres fortløpende. Denne tabellen over tolkninger er oppdatert 1. mai 2025:

Forskrift om godkjenningsprosedyrer

For å få godkjent et nytt tilsetningsstoff eller utvide bruken av et allerede godkjent tilsetningsstoff må det sendes en søknad til EU-kommisjonen. Forordning (EF) 1331/2008 beskriver hvordan EU-kommisjonen behandler søknader etter en felles fremgangsmåte. Denne forskriften er felles for godkjenning av aroma, enzymer og tilsetningsstoffer:

Forordning (EF) 1331/2008

Forordning (EU) 234/2011 gir utfyllende bestemmelser om hvordan søknader om godkjenning av nye stoffer eller utvidet bruk, skal utformes, og om hvilken dokumentasjon som skal vedlegges søknadene:

Forordning (EU) 234/2011

En søknad skal inneholde:

• Et brev etter en mal angitt i vedlegg I til forordningen
• Et teknisk dossier etter en mal angitt i vedlegg II til forordningen. Skal inneholde administrative data som er beskrevet i detalj i artikkel 3, samt nødvendige data for risikovurdering, beskrevet i artikkel 4. Det er videre gjort rede for hvilke spesifikke data som skal vedlegges dersom det gjelder henholdsvis et tilsetningsstoff, en aroma eller et enzym.
• Et sammendrag av det tekniske dossieret inkludert en bekreftelse om at stoffet er i samsvar med den relevante sektorforordningen.

Søknaden skal sendes direkte til Kommisjonen, som snarest mulig skal sjekke at søknaden tilfredsstiller kravene. Kommisjonen sender så søknaden til EFSA, som innen 30 dager skal informere Kommisjonen om søknaden er egnet for risikovurdering. EFSA vil så evaluere stoffet i henhold til bestemmelsene i forordning (EF) 1331/2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler.

Endringer i godkjente stoffer tas fortløpende inn i regelverket.

For mer informasjon om søknadsprosessen og en praktisk veiledning, se informasjon på EU-kommisjonens hjemmesider: 

Common Authorisation Procedure (food.ec.europa.eu)

Program for reevaluering av tilsetningsstoffer

Kommisjonen har opprettet et program som går ut på at EFSA skal gjøre nye vurderinger av tryggheten ved tilsetningsstoffer som var godkjent før 20. januar 2009. Forordning (EU) 257/2010 om opprettelse av et program for ny vurdering av godkjente tilsetningsstoffer i næringsmidler beskriver hvordan og i hvilken rekkefølge EFSA vurderer tilsetningsstoffene.

Forordning (EU) 257/2010

Regelverk om tilsetningsstoffer til næringsmidler

Forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler som gjennomfører:

• forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler
• forordning EU) nr. 231/2012 om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer i næringsmidler oppført i vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008
• forordning (EU) nr. 257/2010 om opprettelse av et program for ny vurdering av godkjente tilsetningsstoffer i næringsmidler i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008

Forskrift 6. juni 2011 nr. 666 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler som gjennomfører:

• forordning (EF) nr. 1331/2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler
• forordning (EU) nr. 234/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1331/2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler

Generelt regelverk for næringsmidler

• Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
• Forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften) som gjennomfører forordning (EF) nr. 178/2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforordningen) 
• Forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) som blant annet gjennomfører forordning (EU) nr. 1169/2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne (matinformasjonsforordningen)

Dersom det er unntak, står det spesifikt under bruksbetingelsene. Ett unntak er matvarer som er tørket eller konsentrert, og som skal tilsettes væske. Da gjelder grenseverdien for det ferdige utblandete næringsmiddelet slik bruksanvisningen sier. Er det flere mulige mengder med væske som kan tilsettes, skal grenseverdien beregnes for den laveste mengden med væske som angis.

Reglene for grenseverdier er gitt i artikkel 11 i forordning (EF) 1333/2008.

Grenseverdier for grupper

Flere tilsetningsstoffer er samlet som grupper, og gruppen kan ha felles grenseverdi. Vedlegg II del C i forordning (EF) 1333/2008 har en oversikt over grupper av tilsetningsstoffer som kan ha felles grenseverdi. Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige, og det er kun summen av mengden som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt for ett eller flere av stoffene. Da må dere regne om og legge sammen slik at grenseverdien for gruppen ikke overskrides. 

Merk at en individuell grenseverdi gjelder også i tilfeller der det er satt en grenseverdi for en gruppe dersom den individuelle grenseverdien er lavere. 

Eksempel på grenseverdi for gruppe

I næringsmiddelkategori 12.6 er grenseverdiene for sorbinsyre og benzosyre slik:

Individuell grenseverdi for benzosyre er 500 mg/kg. Det betyr at en majones med fettinnhold over 60 % ikke kan inneholde mer enn 500 mg benzosyre per kg, selv om mengden av benzoater og sorbater er under den felles grenseverdien for disse stoffene på 1000 mg/kg. 

Hensikten med samlegrenseverdi her er å sikre at summen ikke blir for høy og ta hensyn til at sorbater og benzoater kompletterer hverandre. 

Tall og benevning

Vær oppmerksom på at mengder ofte oppgis med forskjellige benevninger. Grenseverdiene i tilsetningsstofforskriften er alltid oppgitt i mg/kg, mg/l eller quantum satis. 

Her er en kort oversikt over hva forskjellige benevninger betyr:

1 % = 10 g/kg = 10 000 mg/kg = 10 000 ppm

0,1 % = 1 g/kg = 1000 mg/kg = 1000 ppm

0,01 % = 0,1 g/kg = 100 mg/kg = 100 ppm

Quantum satis betyr at ingen numerisk grenseverdi er fastsatt og at tilsetningsstoffer skal brukes i samsvar med god framstillingspraksis, i en mengde som ikke er større enn det som er nødvendig for å oppnå den ønskede virkning, og på en slik måte at forbrukeren ikke villedes. 

Vi forventer at dere som bruker et tilsetningsstoff quantum satis, må kunne begrunne og dokumentere hvorfor den mengden som brukes er riktig for å oppnå tiltenkt effekt. 

Omregningstabeller for tilsetningsstoffer med eksempler 

Grenseverdien i en gruppe er, som tidligere nevnt ofte uttrykt på ett av stoffene. Dersom dere bruker et eller flere stoff i gruppen, må dere regne om og legge sammen mengdene. Det er fotnotene i bruksbetingelsene (vedlegg II del E) som viser om det skal regnes om. 

I flere grupper er grenseverdien oppgitt på den frie syren, og så er det tillatt flere salter av syren. Da regner dere om mellom syre og salt ved å regne ut forholdet mellom disse ut ifra molekylvekt (Mw). På den måten finner dere omregningsfaktoren.  Molekylvekten finner dere i renhetskriteriene i forordning (EU) 231/2012

Under finner dere tabeller med oversikt over omregningsfaktorer med eksempler. 

Benzosyre og benzoater

Tilsetningsstoffgruppen benzosyre og benzoater består av tilsetningsstoffene E 210, E 211, E 212 og E 213. Grenseverdiene er gitt ut i fra benzosyre. Molekylvekten for de enkelte stoffene er oppgitt i forordning (EU) 231/2012.

*Beregnet vannfritt, er det ett eller flere vannmolekyler, må disse regnes inn i molekylvekten. 

Sorbinsyre og sorbater 

Tilsetningsstoffgruppen sorbinsyre og sorbater består av tilsetningsstoffene E 200, E 202 og E 203. Grenseverdiene er gitt ut i fra sorbinsyre. Molekylvekten for de enkelte stoffene er oppgitt i forordning (EU) 231/2012.

Summen av benzoater og sorbater tilsvarende 1181 mg benzosyre og sorbinsyre pr. kg majones er over grenseverdien på 1000 mg/kg, og er ikke tillatt. Her må mengdene reduseres for å være innenfor grenseverdien i forskriften.

Nitritt og nitrat

Tilsetningsstoffgruppen nitritt og nitrat består av tilsetningsstoffene E 249–250 og E 251–252. Grenseverdien kan uttrykkes som natriumnitritt (NaNO₂) eller natriumnitrat (NaNO₃). 

I vedlegg II del A pkt. 7 så står det at når nitritt er merket «til bruk i næringsmidler» kan det bare selges i en blanding med salt eller salterstatning. Nitritt tilsettes nesten alltid sammen med salt.

Når dere skal vurdere om dere tilsetter lovlige mengder nitritt, må dere vurdere hva som er samlet mengde produkt ved nitritt-tilsetningen. Dere skal ikke ta hensyn til vanntapet som skjer i forbindelse med videre bearbeiding som eksempelvis varmebehandling eller røyking. Når dere lakesalter, må dere beregne lakens konsentrasjon av nitritt. 

• Ved lake- eller karsalting betyr det at beregning gjøres på kjøttstykkets samlede vekt etter saltingen. Når dere setter opp resepten må dere ha veid produktet før og etter. 
• Ved stikksalting skal dere beregne ut i fra total vekt på produktet etter tilsetning av vann/lake.
• Ved tørrsalting må dere beregne ut i fra total samlet resept/mengde produkt ved nitrittilsetningen. 
• Ved direkte tilsetning skal beregning av mengde nitritt gjøres ut i fra den totale mengde produkt ut i fra resepten.

Det betyr at for å regne om fra:

• • natriumnitritt til kaliumnitritt må dere gange med 1,23
  • natriumnitrat til kaliumnitrat må dere gange med 1,19

Svoveldioksid og sulfitt

Tilsetningsstoffgruppen svoveldioksid og sulfitter består av tilsetningsstoffene E 220 til 228. Grenseverdien er gitt ut i fra svoveldioksid. Mengdebegrensningen gjelder fra alle kilder. Merk at mengder under 10 mg/kg regnes for å ikke være til stede.

Salt av aspartam og acesulfam

Salt av aspartam og acesulfam (E 962) er en kombinasjon av to enkeltstoffer, aspartam (E 950) og acesulfam K (E 951). Ved bruk av dette tilsetningsstoffet er det flere fotnoter i regelverket.

Bruksnivåene er hentet fra hvor mye det er tillatt å bruke av enten aspartam eller av acesulfam K. De sier at grenseverdiene er uttrykt som enten aspartamekvivalenter, eller som acesulfam K-ekvivalenter. Salt av aspartam og acesulfam kan brukes alene, eller sammen med enten aspartam eller acesulfam K. Det er uansett en forutsetning at den totale mengden ikke overstiger grenseverdien for aspartam eller acesulfam K. 

Dette er en omregningstabell for å regne ut ekvivalente mengder ved bruk av salt av aspartam-acesulfam. 

Fosforsyre og fosfater

Tilsetningsstoffgruppen fosforsyre og fosfater består av E 338–341, E 343 og E450–452.

Grenseverdien er basert på mengde fosforpentoksid (P₂O₅).