Merking av naturlig mineralvann og kildevann brukt i andre drikker

Publisert

27.01.2023

Matinformasjonsforskriften stiller krav til hvilken informasjon som skal være tilgjengelig for forbrukeren ved omsetning av varen, og den gir bestemmelser om innhold og utforming av merkingen. Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann gir tilleggsbestemmelser for merking og markedsføring av naturlig mineralvann og kildevann.

Merking og markedsføring skal ikke være villedende

Matinformasjonsforskriften § 1, artikkel 7 stiller krav til god opplysningspraksis. Merkingen skal ikke villede kjøperen med hensyn til næringsmiddelets egenskaper, som for eksempel sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelse eller opphavssted, fremstillings- eller produksjonsmåte.

Det er ikke tillatt å tillegge varen virkninger eller egenskaper produktet ikke har, eller å gi inntrykk av at det har spesielle egenskaper når liknende produkter har de samme egenskapene. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også reklame og presentasjon.

Beskyttede varebetegnelser

Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann § 12 inneholder egne bestemmelser om villedende merking og markedsføring. Her fremgår det blant annet at naturlig mineralvann ikke kan markedsføres på en måte som kan føre til sammenblanding mellom emballert vann som ikke oppfyller kravene til naturlig mineralvann, særlig når det gjelder betegnelsen ”mineralvann”. En tilsvarende begrensning vil i henhold til Matinformasjonsforskriften  § 1, artikkel 7 gjelde for bruk av betegnelsen kildevann når vannet har mistet sine karakteristiske og definerte egenskaper ved for eksempel uttynning, tilsetning av sukker, smak etc. Betegnelser som ”kildevann tilsatt smak” er derfor ikke i overensstemmelse med regelverket.

Skjønnsmessig vurdering

Handelsnavnet eller varenavnet for naturlig mineralvann eller kildevann inngår i enkelte tilfeller som en del av virksomhetens varemerke. Å bruke et slikt varemerke på andre produkter enn naturlig mineralvann eller kildevann, kan i noen tilfeller være villedende. For å avgjøre dette, må det foretas en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, basert på varemerkets tekst, utforming og størrelse. Det forutsettes blant annet at betegnelsene «kildevann» eller «naturlig mineralvann» ikke inngår i eller er nært knyttet til varemerket. Illustrasjoner av fjell, isbre eller utvinningsstedets karakteristiske egenskaper må også utgå.

Det er virksomheten som har ansvar for at produktet er merket i samsvar med regelverket.

Handelsnavn og navn på kilde

I §§ 10 og 11 i forskrift om naturlig mineralvann og kildevann står det at handelsnavnet skal være knyttet til stedet vannet kommer fra. Hvis handelsnavnet er forskjellig fra navnet på kilden, skal navnet på kilden være 1,5 ganger så stort som handelsnavnet.

Ved valg av navn tar Mattilsynet utgangspunkt i Sentralt Stedsnavnregister (SSR), Lov om stadnamn (lovdata.no) og tilhørende forskrift og Rettleiing til forskrift om skrivemåten m.m. av stadnamn (regjeringen.no). Dersom det ikke foreligger noe navn på kilden eller stedet, kan det anvendes et nytt navn, så lenge dette er godkjent etter de saksbehandlingsregler som gjelder i henhold til lov om stadnamn med tilhørende forskrift. Registret vedlikeholdes av Statens kartverk.

Tabellen nedenfor forklarer hvilke merkeregler som gjelder for ulike typer flaskevann.

NB! Begrepet kilde/utvinningssted er bare aktuelt for naturlig mineralvann og kildevann. Begrepet omfatter ikke navn på overflatevann eller grunnvannsforekomst som gir vanlig drikkevann.