1. The page is not available in English
    English homepage

Hva menes med ikke-ferdigpakkede matvarer?

Begrepet «ikke-ferdigpakket» eller «ikke-emballerte» matvarer dekker alle næringsmidler som ikke faller inn under definisjonen av ferdigpakket.

Publisert

Regelverket har ikke egen definisjon på ikke-ferdigpakkede næringsmidler. Med næringsmidler mener vi ethvert stoff eller produkt som er bestemt til, eller med rimelighet kan forventes, å inntas av mennesker. Dette omfatter også drikke og vann. Begrepet «ikke-ferdigpakket» eller «ikke-emballerte» matvarer dekker alle næringsmidler som ikke faller inn under definisjonen av ferdigpakket. Dette inkluderer: 

  • mat som selges eller serveres uten emballasje
  • mat som pakkes på stedet etter kundens ønske
  • mat pakket med sikte på umiddelbart salg (innen 24 timer)

Eksempler på ikke-ferdigpakkede matvarer:

  • smågodt og nøtter i løsvekt 
  • frukt og grønt i løsvekt 
  • ferskt kjøtt og fisk 
  • ferskt brød fra bakerier
  • ferdigsmurte rundstykker, middagsporsjoner, pizza og varmretter til takeaway som bestilles for så å pakkes og leveres kunden. 
  • mat i kantiner som legges inn i en boks med lokk
  • forhåndspakket beger med smoothie eller boks med sushi i en kjøledisk på et serveringssted
  • hjemleverte varme og kalde måltider fra kommunale kjøkken til personer i deres hjem, også når det leveres via et annet foretak som for eksempel hjemmetjenesten
  • uemballert overskuddsmat fra serveringssteder og bakerier som pakkes og tilbys via en app.
Croissanter i en kurv.
Ferske bakervarer fra bakerier er et eksempel på ikke-ferdigpakket mat.

 

Regelverk

Forordning (EU) 1169/2011 artikkel 44

Artikkel 44
Nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakket

1. For næringsmidler som frambys for salg til sluttforbruker eller til storhusholdninger uten å være ferdigpakket, eller for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg,
  1. a.
    er angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) obligatorisk,
  2. b.
    er angivelse av de øvrige opplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 ikke obligatorisk, med mindre medlemsstatene vedtar nasjonale tiltak som krever at noen av eller alle disse opplysningene eller deler av disse opplysningene skal angis.
2. Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysningene eller deler av opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige, herunder eventuelt hvilken uttrykks- eller presentasjonsform som skal anvendes.
3. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og i nr. 2.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Siden er en del av denne veiledningen: