Merking av ikke-ferdigpakket mat
Ikke-ferdigpakkede matvarer skal merkes skriftlig med tydelig varebetegnelse og allergener på norsk. Det er frivillig å merke med andre opplysninger, men disse må være korrekte og ikke villede forbrukeren.
Innhold på denne siden
- Hva menes med ikke-ferdigpakkede matvarer?
- Obligatoriske krav
- Frivillig merking
- Ansvaret for riktig merking
Hva menes med ikke-ferdigpakkede matvarer?
Begrepet «ikke-ferdigpakket» eller «ikke-emballerte» matvarer dekker alle næringsmidler som ikke faller inn under definisjonen av ferdigpakket.
Regelverket har ikke egen definisjon på ikke-ferdigpakkede næringsmidler. Med næringsmidler mener vi ethvert stoff eller produkt som er bestemt til, eller med rimelighet kan forventes, å inntas av mennesker. Dette omfatter også drikke og vann. Begrepet «ikke-ferdigpakket» eller «ikke-emballerte» matvarer dekker alle næringsmidler som ikke faller inn under definisjonen av ferdigpakket. Dette inkluderer:
- mat som selges eller serveres uten emballasje
- mat som pakkes på stedet etter kundens ønske
- mat pakket med sikte på umiddelbart salg (innen 24 timer)
Eksempler på ikke-ferdigpakkede matvarer:
- smågodt og nøtter i løsvekt
- frukt og grønt i løsvekt
- ferskt kjøtt og fisk
- ferskt brød fra bakerier
- ferdigsmurte rundstykker, middagsporsjoner, pizza og varmretter til takeaway som bestilles for så å pakkes og leveres kunden.
- mat i kantiner som legges inn i en boks med lokk
- forhåndspakket beger med smoothie eller boks med sushi i en kjøledisk på et serveringssted
- hjemleverte varme og kalde måltider fra kommunale kjøkken til personer i deres hjem, også når det leveres via et annet foretak som for eksempel hjemmetjenesten
- uemballert overskuddsmat fra serveringssteder og bakerier som pakkes og tilbys via en app
Obligatoriske krav
Ikke-ferdigpakkede matvarer skal merkes skriftlig med tydelig varebetegnelse og allergener på norsk. Muntlig informasjon og andre tekniske hjelpeverktøy kan brukes som tillegg, men ikke erstatte krav om synlig og lett tilgjengelig informasjon.
Det er egne obligatoriske krav til informasjon til forbruker om fisk og storfekjøtt som selges over disk:
Merking av matvarer som selges over disk
Allergener og betegnelse
For ikke-ferdigpakkede matvarer er det obligatorisk å gi skriftlig nøyaktig identifikasjon av maten og informasjon om ingredienser som kan forårsaket allergiske reaksjoner (allergener). Det er kun de 14 merkepliktige kategoriene av allergener som skal angis. Angivelse av allergener skal omfatte ordet «Inneholder» etterfulgt av navn på det stoffet eller produktet som kan forårsake allergiske reaksjoner. Les om de 14 merkepliktige allergenene og deres riktige betegnelse:
De 14 allergenene som alltid skal merkes
Hvis det ikke finnes noen allergener i din matvare, er det ikke krav om å skrive om det. Du kan frivillig opplyse om at varen ikke inneholder allergener, så lenge det er sant og ikke villedende. Skriver du for eksempel «Allergenfri», må du kunne dokumentere det. Utsagnet «100 % trygg» kan også være villedende.
Presentasjon av opplysninger
Den obligatoriske informasjonen kan plasseres på et iøynefallende sted, slik at den er godt synlig, lett leselig, lett tilgjengelig og eventuelt ikke kan fjernes. Det betyr at det ikke er mulig å erstatte den påkrevde informasjonen utelukkende med muntlig informasjon fra personell eller tekniske hjelpemidler som for eksempel QR-kode, men disse kan brukes som tillegg.
Presentasjonen kan tilpasses virksomheten
Måten skriftlige opplysninger formidles til forbrukeren på, kan variere avhengig av hvilken type virksomhet man opererer i. Her er noen eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis.
| Type virksomhet | Eksempler på hvordan du kan formidle informasjon om allergener |
|---|---|
| Restauranter, gatekjøkken, kantiner og hoteller | Allergeninformasjon kan plasseres ved hver rett på menyen eller på synlige steder i lokalet, enten som plakat eller elektronisk tavle. Husk å opplyse om allergener i uemballerte drikker, sauser, brød og annet tilbehør. For "dagens rett" må allergeninformasjonen alltid være oppdatert, og endres ved rettens forandring. Hotell og andre som tilbyr romservice, kan for eksempel gi den skriftlige allergeninformasjonen på menyen på rommet. |
| Catering | Virksomheter som mottar bestillinger og som leverer direkte til kunden, skal gi informasjon om allergener både før og etter at maten er bestilt. Cateringfirmaer med faste lokaler kan informere om allergener som restauranter. Ved arrangementer i bedrifter eller private hjem gis informasjonen på stedet. Kravet om skriftlig allergenmerking gjelder også for møtemat. Cateringfirmaer som leverer ferdig mat (som tapas eller pizza) skal gi skriftlig allergeninformasjon til kunden. |
| Matbutikker, kiosker og bensinstasjoner | Eksempler på ikke-ferdigpakket mat i disse virksomheter kan være hamburgermenyer, påsmurte baguetter, salater, varmmat. Skriftlig informasjon om allergener i ikke-ferdigpakket mat bør stå i tilknytning til matvaren som inneholder allergener. |
| Bakerier og kafeer | Skriftlige opplysninger om allergener kan gis på en lapp eller på et skilt plassert ved den enkelte rett eller bakevare i disken eller på hyllen. Hvis informasjonen ikke står rett ved den aktuelle matvaren, må det være enkelt for forbrukeren å finne og lese den. |
| Messer, boder, markeder | Matboder på matmarkeder og festivaler er ofte små, og her kan det være praktisk og effektivt å plassere informasjonen om allergener i nærheten av de aktuelle matvarene eller på en egen meny. Arrangører som idrettslag, loppemarkeder og skoleavslutninger som nå og da tilbereder/ håndterer og omsetter mat, er unntatt kravet om merking av ikke-ferdigpakket mat siden de ikke anses som en næringsmiddelvirksomhet. |
| Barer | Drikker som fatøl, cider, cocktailer, vin og smoothie er også omfattet av opplysningskravet om allergener. Kravet gjelder både alkoholholdige og alkoholfrie drikker. Opplysninger om allergener i drikker kan gis på flere måter. For eksempel kan vinlister ha informasjon om innhold av sulfitt. Allergeninformasjon for andre drikker, slik som drinker, kan for eksempel gis på eget ark i prislisten. |
| Sykehus, eldresenter, fengsel, SFO, barnehager og andre institusjoner | Siden barn ikke alltid forstår informasjon om allergener, må de foresatte få opplysninger – for eksempel ved å henge opp neste ukes meny med informasjon om allergener. Husk at pasienter og innsatte også må få skriftlig informasjon om allergener i maten, selv om de spiser på rommet. Opplysningene kan gis sammen med maten på brettet eller på en meny. Enkelte personer har ikke forutsetninger til å forstå eller følge informasjonen som gis. Da må en sykepleier, verge eller lignende få opplysningene om allergener. Dersom maten leveres til andre storhusholdninger for mellomlagring, videre bearbeiding eller servering, skal nødvendig matinformasjon, herunder allergener, følge med. Hensikten er at virksomheten som mottar næringsmiddelet skal kunne gir sluttforbrukeren nødvendige opplysninger. |
| Nettbutikker/nettutsalg | Regler for merking av ikke-ferdigpakkede matvarer som selges via nettbutikker: |
| Overskuddsmat som selges via apper | Vår tolkning av regler for merking av overskuddsmat: |
Merkingen skal være på norsk
Informasjonen skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk. Opplysninger på et annet språk (for eksempel engelsk) kan angis i tillegg til norsk, men ikke erstatte det.
Frivillig merking
Ikke-ferdigpakkede matvarer kan på frivillig basis merkes med andre opplysninger.
Dette kan for eksempel være:
- opprinnelse
- næringsdeklarasjon
- ingredienser
- holdbarhetsdato
- ernærings- og helsepåstander
Reglene for frivillig informasjon på ikke-ferdigpakkede matvarer er styrt av hovedprinsippet i matinformasjonsregelverket:
Det betyr at dersom du velger å utstyre dine matvarer med for eksempel næringsdeklarasjon, skal den oppfylle krav i regelverket om den. Merker du en matvare som glutenfri, må du kunne dokumentere at den overholder kravene for å bli kalt glutenfri:
Ansvaret for riktig merking
I virksomheter som tilbyr ikke-ferdigpakkede matvarer, er det virksomheten selv som er juridisk ansvarlig for at matinformasjonen er korrekt og oppfyller kravene i regelverket.
Dette kan for eksempel være driftsansvarlig for kantinen, daglig leder eller kjøkkensjef. Den som har ansvaret skal sørge for at matinformasjon er korrekt, oppdatert og tilgjengelig.
Ved usikkerhet skal maten ikke serveres før dette er avklart. Dersom maten inneholder et allergen og dette ikke kommer frem av merkingen, vil denne maten bli ansett som helseskadelig eller utrygg. Et næringsmiddel skal ikke omsettes dersom det er helseskadelig.