Til hovedinnhold

Spørsmål og svar om rester av plantevernmidler i mat

Mattilsynet får jevnlig henvendelser fra forbrukere om tema innen rester av plantevernmidler i mat. Her har vi besvart noen av dem. 

Publisert

Spørsmål og svar

Bør jeg vaske appelsinene jeg bruker til juice?

Mesteparten av plantevernmiddelrestene man kan finne i appelsiner finnes i skallet. Så lenge du ikke får med rester av skallet så er det svært liten sannsynlig at du får i deg rester av plantevernmidler som vil medføre helsefare.

Importert frukt med tykt skall, blant annet sitrusfrukter, blir behandlet med plantevernmiddel etter høsting for å hindre råte eller mugg under lang lagring eller transport. Det skal imidlertid ikke være så store rester av plantevernmidler at det er nødvendig å gjøre noe med matvaren før den spises. Allikevel råder Mattilsynet alle til å vaske frukt og grønnsaker, gjerne i varmt vann av hygieniske årsaker for å fjerne for eksempel støv og jord.

Appelsinene som fruktjuiceprodusentene bruker til å lage fruktjuice er for øvrig ikke de samme som selges som ”spise-appelsiner” i butikkene. Juice-appelsinene er ikke sprøytet etter høsting, er lysere i farge og er saftigere enn dem vi finner i butikken. Appelsinen blir mekanisk skrellet bort før innmaten presses. Det er derfor svært lite rester av plantevernmidler i appelsinjuice du kjøper i butikken.

Kan man bruke appelsinskall i maten?

Mange, om ikke alle, ikke-økologiske appelsiner vokses og sprøytes etter høsting for å forhindre at de tørker ut eller mugner under transporten. Dette er stort sett ikke et problem for forbrukerne, siden appelsiner skrelles før de spises. Men skal man bruke appelsinskallet i maten bør man skylle skallet i lunket vann først. Et alternativ er å bruke økologisk dyrkete appelsiner.

Er det mye plantevernmiddelrester i appelsinjuice?

De appelsinene som brukes til å lage fruktjuice er ikke de samme som selges som spise-appelsiner i butikkene. Juice-appelsinene er ikke sprøytet etter høsting, er lysere i farge og er saftigere enn de vi finner i butikken.

Appelsinen blir mekanisk skrellet bort før innmaten presses. Det er derfor svært lite rester av plantevernmidler i appelsinjuice.

Er det farlig med ulike plantevernmiddelmidler i blanding?

Det hender at man finner rester av flere plantevernmidler i samme matvare, siden det sprøytes med flere plantevernmidler i samme kultur. Mange har lurt på hva slags effekt det kan ha – kan flere plantevernmidler i blanding gi en sterkere effekt enn hvert middel hver for seg? WHO (Verdens helseorganisasjon) har flere ganger vurdert hvorvidt de sikkerhetsmarginene som legges inn i grenseverdiene er nok til å ta høyde for dette. Konklusjonen har vært at sikkerhetsmarginene er store nok. WHO og FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) ser likevel på om de kan finne en bedre måte å beregne risiko på når man må ta i betraktning flere stoffer på en gang. Den europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) jobber også med dette tema.

En dansk gruppe kom med en rapport om dette emnet i 2002 (”Combined actions of pesticides, Fødevaredirektoratet, Fødevarerapport 2002:19). I sin konklusjon skriver de at det foreløpig ikke fins noen enkel måte å risikovurdere blandinger av plantevernmiddelrester, og at det må vurderes fra sak til sak. En britisk arbeidsgruppe, nedsatt av Food Standards Agency, har også sett på dette, og konkluderer i en rapport at ”helserisikoen ved blanding av lave doser av plantevernmidler i mat – den såkalte cocktaileffekten – er sannsynligvis liten. Barn og gravide og ammende kvinner er sannsynligvis ikke mer følsomme for dette enn resten av befolkningen”. Både den britiske og den danske gruppen understreker at ennå har vi lite kunnskaper på dette feltet og at mer forskning er nødvendig.

I 2008 la den norske vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) frem rapporten: ”Combined toxic effects of multiple chemical exposures”. VKM konkluderer med at samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag, og at det normalt ikke kan forventes at helsefarlige kombinasjonseffekter oppstår dersom stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier.  Mattilsynet tolker dette dit hen at dersom risikobaserte grenseverdier i vårt regelverk overholdes er det liten grunn til bekymring. Ved høyere eksponeringer er situasjonen en annen, og i følge VKM må slike tilfeller vurderes fra sak til sak. Men problemstillingen om kombinasjonseffekter er kompleks og det arbeides videre med problemstillingen både i FN, i EU og i USA.

Er det mer plantevernmidler i importert mat?

I enkelte produkter (bl.a. bønner og friske urter fra Asia) har det blitt funnet rester av plantevernmidler som ved stort inntak har kunnet representere helsefare. Dette er funn i varer som omsettes i svært begrenset omfang slik at man likevel kan si at både norsk og importert mat er trygg. Men det er gjennomgående en høyere andel av importert mat som inneholder rester av plantevernmidler enn norsk mat. I 2012 ble det påvist rester i 56,7% av de importerte stikkprøvene som ble testet. Av norske stikkprøver var 68 % uten påvisbare rester. Forskjellen man ser mellom norsk og importert mat skyldes et kjøligere klima, som gjør at vi slipper en del skadegjørere som finnes i varmere land. Videre har vi en streng godkjenningsordning samt en generell holdning om å bruke minst mulig plantevernmidler i landbruket. Det har ikke blitt påvist overskridelser av grenseverdier i norskproduserte produkter de siste årene.

Hvordan er overvåkingen i Norge sammenlignet med andre land?

Norge undersøker ca 1400 prøver pr år, noe som er på nivå med øvrige nordiske land. I 2013 ble hver prøve analysert for ca 320 forskjellige plantevernmidler. Analysetiden for prøver i Norge er 10 virkedager for de fleste stoffene. Sammenlignet med andre land har vi et godt overvåkingsprogram i Norge.

Dataene fra den norske overvåkingen sendes årlig inn til EUs mattrygghetsorgan EFSA, og sammenstilles med analysedataene fra de europeiske landene. EFSA gjør videre inntaksberegninger for hele den europeiske befolkning, som offentliggjøres i egne rapporter.

Hvorfor er det rester av plantevernmidler i noen matvarer og ikke i andre?

Dette avhenger av flere ulike faktorer. Preparatets kjemiske og fysiske egenskaper virker for eksempel inn på dets evne til å trenge inn i planten og på hvor raskt stoffet brytes ned. Ulike egenskaper hos de ulike kulturene som for eksempel morfologi (form, størrelse) og vekst vil også ha en viss betydning. I tillegg spiller også klima inn. Vel så viktig er dosering, antall behandlinger og tidspunkt for behandling.

Sjansen for å finne igjen rester av et middel som blir brukt en gang tidlig på våren mot for eksempel ugress, er betraktelig mindre enn sjansen for å finne rester av et preparat som påføres flere ganger og senere i sesongen, som for eksempel soppmiddel i jordbær.

Alle plantevernmidler skal ha en godkjent etikett, hvor blant annet dosering og behandlingstidspunkt er spesifisert, og bonden er forpliktet til å følge denne.

Mattilsynet overvåker og analyserer hvert år prøver av frisk frukt, grønnsaker, korn, samt bearbeidete næringsmidler inklusive barnemat. 

Hvorfor sendes matvarene ut på markedet uten å være kontrollert for plantevernmidler?

Det er en del som tror at overvåkingsprogrammet til Mattilsynet går ut på å kontrollere all mat før det havner i butikkhyllene. Det er imidlertid ikke mulig å kontrollere alt før det legges ut til salgs, siden analyse av prøvene tar 10 virkedager og frukt og grønnsaker har begrenset holdbarhet. Mattilsynets kontroll er derfor primært et overvåkingsprogram.

Det er importørene/grossisters ansvar at produkter de omsetter ikke inneholder rester av plantevernmidler over tillatte grenseverdier. Dette gjør de ved å ta ut egenprøver for analyse, både i løpet av importen og før de importerer inn større partier.

Mattilsynet tar stikkprøver av et variert utvalg av frukt og grønnsaker over hele landet for å få informasjon om hvordan situasjonen er, for å fange opp problemer og eventuelt for å sette inn tiltak. Når vi finner rester som overskrider gjeldende grenseverdi, kan vi stoppe neste parti med tilsvarende vare til prøver fra dette er analysert. Analyselaboratoriet prioriterer da denne ene prøven slik at vi kan få resultatet innen 24 timer. Viser analysene nytt funn over grenseverdien, blir det nedlagt omsetningsforbud for partiet. Hvis ikke, kan partiet gå ut på markedet. På denne måten fungerer overvåkingsprogrammet også i enkelte tilfeller som et kontrollprogram. 

Kan allergiske reaksjoner, vond lukt og rar smak skyldes plantevernmidler?

Mattilsynet får ofte henvendelser fra personer som mener det smaker eller lukter rart av frukt og grønnsaker, eller at de har reagert allergisk ved å spise produktene.

Plantevernmidler i de konsentrasjonene vi finner i mat, vil sannsynligvis ikke gi lukt eller smak.

Erfaringsmessig finner vi svært sjelden rester av plantevernmidler i prøver som er undersøkt på bakgrunn av slike henvendelser. Lukt og smak kan komme fra bakterier eller andre mikroorganismer eller fra lagring nært inntil for eksempel løsemidler.

For pollenallergikere er det viktig å vite at de kan få ubehag når de spiser enkelte matvarer i pollensesongen. Pollenallergikere kan reagere på ulike typer frukt, bær, grønnsaker, nøtter og krydder på grunn av kryssreaksjoner. Ved kryssreaksjoner reagerer kroppen på stoffer i maten som ligner på stoffer i pollen. Rått eple/gulrot og nøtter er eksempler på matvarer som gir kryssreaksjoner hos mange pollenallergikere. Symptomene er ofte kløe i munnen og halsen, samt hovne slimhinner. Enkelte reagerer bare på matvaren i pollensesongen, andre reagerer gjennom hele året. Ofte tåles matvarene bedre hvis de er kokt, stekt eller skrelt.

Hvordan fastsettes grenseverdier for rester av plantevernmidler?

Det stilles omfattende krav til dokumentasjon med hensyn til plantevernmiddelrester. Kravene er internasjonalt harmonisert. Kort oppsummert kreves følgende dokumentasjon:

Metabolismestudier

Metabolismestudier kreves utført på planter (frukt og bær, grønnsaker og korn) og på husdyr til humant konsum. Studiene gir blant annet viktig informasjon om hvordan plantevernmiddelet transporteres og brytes ned (metaboliseres) i planten. Dette gir grunnlag for å vurdere hvilke nedbrytningsprodukter som skal analyseres for og inkluderes sammen med morstoffet når rester skal bestemmes.

Analysemetoder

Det er krav om at det skal utvikles gode analysemetoder for å måle plantevernmiddel og dets nedbrytningsprodukter i planter og animalske produkter til humant konsum.

Feltforsøk for å bestemme rester

Dette er omfattende arbeid som utføres over flere år. Europa deles i to soner, nord og sør. Det utføres vanligvis 8 ulike feltforsøk på ulike områder i hver sone. Målet er å studere nedbrytningen av plantevernmidler under ulike klimatiske forhold og bestemme restnivå av stoffet og de relevante nedbrytningsproduktene. Forsøkene utføres i henhold til god agronomisk praksis, noe som bl.a. innebærer at plantevernmiddelet som undersøkes skal brukes på en måte som gir lavest mulig restnivå. Dette restnivået danner grunnlaget for fastsettelse av maximum residue level, MRL. Det benyttes robuste statistiske metoder i beregning av MRL.

Opptaksstudier i etterfølgende kulturer

Slike studier utføres med henblikk på å bestemme om etterfølgende kulturer tar opp eventuelle rester i jord fra tidligere bruk av plantevernmidler.

Studier på bearbeidede produkter

Det utføres også forsøk for å se på effekten av de ulike bearbeidingsmetoder som benyttes i industriell sammenheng som koking, hermetisering og pressing og hvordan dette påvirke nedbrytingen av plantevernmiddelet

Inntaksberegning

Etter at MRL er fastsatt basert på forsøk som er nevnt ovenfor, utføres inntaksberegninger. I disse beregningene kombineres MRL for de ulike matvarene med forbruksdata. Inntaket av plantevernmiddelet og dets relevante nedbrytningsprodukter sammenlignes med fastsatte grenseverdier for helse, dvs. akseptabelt daglig inntak (ADI) og akutt referansedose (ARfD). For en slik beregning benyttes det modeller utviklet av EUs mattrygghetsmyndighet (EFSA). Dersom beregningen viser uakseptabel risiko vil MRLen forkastes og plantevernmidlet nektes godkjenning.