Fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele matproduksjonskjeden

Publisert

28.04.2023

Vi jobber med et bredt spekter av områder knyttet til helse, kvalitet og informasjon til forbrukere. Vi jobber langsiktig gjennom arbeid med regelverksutvikling og overvåker tilstanden på våre områder, blant annet arbeid med å sikre befolkningen et tilfredsstillende inntak av jod. Samtidig håndterer vi små og store hendelser gjennom året, for eksempel Pseudomonas-utbruddet, og registrerer bivirkninger på kosmetikk og kosttilskudd i melde.no (melde.no). I 2022 hadde vi et særlig søkelys på produkter til barn og unge gjennom tilsyn med kosmetikk/sminke og mat til små barn.

Informasjon om bærekraftige matsystemer til forbrukerne

En del av det grønne skiftet inkluderer å etablere mer bærekraftige matsystemer. Det betyr blant annet å gi forbrukerne mulighet til å ta bærekraftige valg ved å gi dem mer brukerrettet informasjon. Gjennom Farm to Fork arbeider EU med dette på følgende områder:

• redusere matsvinn ved å beskrive holdbarhetsmerking av produktene tydeligere
• gi informasjon om produktets ernæringsmessige sunnhet  
• kunne ta bærekraftige valg ved å motta informasjon om et produkts opprinnelse
• kjenne til kreftfaren gjennom konsum av alkohol
• gi informasjon om produktets klima og miljøavtrykk

Norge bidrar aktivt til EUs arbeid ut fra nordiske kostråd og bærekraftsystemer, ved for eksempel:

• erfaringsutveksling fra nordiske merkeordninger som Nøkkelhullet
• forskningsprosjektet Nordic/Baltic project on food sustainability som skal kartlegge innbyggeres forståelse av bærekraft og bærekraftmerking i Norden og Baltikum
• det norske prosjektet NewTools som skal utvikle skåringssystemer basert på matens ernæring og klima- og miljøavtrykk
• erfaringsutveksling om resultater fra bransjeavtaler om reduksjon av matsvinn i hele matsystemet

Det grønne skiftet - endringer i regelverk om matkontaktmaterialer og tilsetningsstoffer

Det er økt etterspørsel etter matvarer som oppfattes som bærekraftige av innbyggere, både med tanke på ingredienser, produksjon og emballasje. Redusert bruk av tilsetningsstoffer og plastemballasje kan føre til økt matsvinn, noe som ikke er ønskelig. Det å kaste mindre mat er viktig i et bærekraftperspektiv. I fjor ble et nytt regelverk for resirkulert plast til kontakt med mat fastsatt i EU. Regelverket bidrar til at plasten som brukes til kontakt med mat er mer bærekraftig, samtidig som mattryggheten er ivaretatt.

Noen tilsetningsstoffer i tilsetningsstofforskriften fikk i fjor endret bruksvilkår, da de har egenskaper som forlenger holdbarheten og reduserer matsvinn. For eksempel blir hvite grønnsaker brune når de skjæres opp. Om grønnsakene blir lagt i askorbinsyre og sitronsyreløsning i et par minutter, reduseres bruningen og grønnsakene fremstår mer delikate.

Regelverket på matkontaktmaterialer er under revidering. I dag er det ikke krav om at matkontaktmaterialene skal være bærekraftige, men det kommer til å bli en viktig del av det reviderte regelverket. Det kan for eksempel være krav som gir støtte for gjenbruk, krav om informasjon om ressursbruk eller lignende.

Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod

Vi arbeider med å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod. Jod er et essensielt mikronæringsstoff det lett kan bli for lite eller for mye av i kostholdet vårt. Det er en utfordring å sikre god jod-status i befolkningen, uten at det samtidig gir risiko for mangel eller overskudd i ulike befolkningsgrupper. 

Vi følger opp handlingsplanen for bedre kosthold (regjeringen.no). Arbeidet med jod omfatter flere av områdene våre, som berikning av næringsmidler, regelverksutvikling knyttet til kosttilskudd og til tang og tare-næringen samt innholdet av jod i fôr. Et tilfredsstillende inntak av jod i befolkningen er en sentral del i flere av disse oppdragene. 

I 2022 samarbeidet vi med Helsedirektoratet og Folkehelse-instituttet om å utarbeide et forslag til en jodberikningstrategi.

Et forhøyet nivå av jodberikning vurderes for å sikre at inntaket av jod er på et nivå som gir lavest mulig risiko i befolkningen. I arbeidet har vi støttet oss på ulike risikovurderinger (se faktaboks).

Merking av barnemat

Mattilsynet gjennomfører årlig merkesjekker av forskjellige matvaregrupper. Vi publiserte i 2022 resultatene av kampanjen Mattilsynet ser på mat i barnemathylla, som var en videreføring av merkesjekken «Mattilsynet ser på mat til små barn» i 2020. Vi så på 40 ferdigpakkede produkter til barn under tre år, som middager, desserter, grøtpulver, mellommåltidsprodukter og snacks. Produktene kommer fra EØS-land og selges i de største dagligvare- og helsekostbutikkene, samt noen større nettbutikker. 21 av 40 produkter hadde feil i merkingen. De fleste merkefeilene var ikke av en slik art at de kunne ha medført helsefare. Allergifremkallende ingredienser (allergener) var i enkelte tilfeller ikke fremhevet i ingredienslisten. Det er svært viktig at foresatte til barn med allergier eller intoleranser raskt får en oversikt over allergener, som skal fremheves visuelt i ingredienslisten. Småbarn er en sårbar gruppe, og riktig merking av barnemat er viktig for at foreldre skal ha mulighet til å ta gode og riktige valg. Funnene gir grunnlag for at næringen selv kan sjekke om dette er avvik som også er gjeldene for andre barnematprodukter.

Stadig økende etterspørsel etter kosmetikk og kroppspleieprodukter

Kosmetikk utgjør et betydelig marked, med en omsetning i Norge anslått til 15,8 milliarder i 2021 ifølge tall fra kosmetikkleverandørenes forening (KLF). Den generelle kosmetikktryggheten er stort sett tilfredsstillende for produkter fra den seriøse delen av bransjen. 2 806 tilsynsobjekter (produsenter og importører) er registrert hos Mattilsynet. Vår erfaring tilsier at det er en underregistrering, da vi svært ofte kommer over uregistrert drift. Mange av tilsynene vi utfører ender også opp med alvorlig og inngripende virkemiddelbruk. Her er det dessverre en del virksomheter som ikke kjenner til eller følger regelverket, og vi trenger å nå bredere ut med informasjon og veiledning.

I et nasjonalt tilsyn med 65 kosmetiske produkter rettet mot barn og unge, fant vi spornivåer av tungmetaller i flere produkter som omfattet ansiktsmaling, karnevalsminke, badebomber, sminke, og leppeprodukter (tatt ut hos importør eller distributør).

Vi fjernet seks produkter for salg etter påvisning av ulovlige stoffer, og ila elleve varsler om vedtak på grunn av feilmerking. Kartleggingen gir datagrunnlag til å få vurdert om nivåene vi finner av blant annet tungmetaller i kosmetikk/sminke til barn og unge kan være av helsemessig bekymring.

Nasjonalt Pseudomonas-utbrudd i norske sykehus

Et nasjonalt utbrudd med bakterien Pseudomonas aeruginosa var en stor hendelse i året som gikk, og er det største dokumenterte utbruddet i sykehus både i Norge og internasjonalt. Totalt ble minst 388 pasienter smittet ved 40 sykehus i Norge. Kontaminerte engangsvaskekluter ble identifisert som smittekilde, og som sterkt medvirkende årsak til død hos totalt åtte pasienter. Vi notifiserte sammen med Helsetilsynet 14 alvorlig uønskede hendelser til EU. Påviste tilfeller falt raskt etter at smittekilden ble identifisert. Utbruddet ble erklært over i juni 2022. I oppklaring av hendelsen avdekket vi svikt i produsentens kvalitetskontroll og rutiner, og varslet EU/EØS om de kontaminerte produktene via «Rapid alert system for non-food dangerous products» (RAPEX).

Varsling av uønskede hendelser og bivirkninger av kosmetikk og kosttilskudd

Kosmetikk og kosttilskudd er nå inkludert i nettjenesten melde.no (melde.no), hvor helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten samt apotekfarmasøyter kan melde fra om uønskede hendelser/bivirkninger på vegne av privatpersoner. Kosmetikk har vært med i ordningen fra 2019 mens kosttilskudd ble lansert 24. mai 2022. Det pågår nå videreutvikling av tjenesten, blant annet lovpålagt krav til universell utforming.

Vi mottok i 2022 totalt 122 bivirkningsmeldinger for kosmetikk, 84 fra helsepersonell (melde.no) og 38 direkte fra privatpersoner (altinn.no). De hyppigst rapporterte bivirkningene er svie, kløe, rødhet, hevelse og eksem/utslett.