Fremme god dyrevelferd og respekt for dyr
Alle med ansvar for dyr skal sørge for at dyra holdes i samsvar med regelverket om dyrevelferd. Dette gjelder både for produksjonsdyr, selskapsdyr og sportsdyr. Vi har også i 2024 avdekket regelbrudd i mange dyrehold, noe som viser at dyrevelferden ivaretas i varierende grad av ulike dyreholdere.
Mattilsynet skal og må arbeide risikobasert, også innenfor landdyrområdet. Vi må til enhver tid utnytte de ressursene vi har best mulig, ved å rette innsatsen mot de mest alvorlige sakene og der risikoen for regelverksbrudd er størst. Det betyr at nye tilsyn og oppfølging av mindre alvorlige funn kan bli nedprioritert på grunn av andre, mer alvorlige og ressurskrevende hendelser eller pågående saker.
Det har vært utfordrende å følge opp dyrevelferd i samsvar med planen for 2024. Årsaken er at vi har måttet prioritere pålagte oppgaver innen kjøttkontroll og slakteritilsyn, oppfølging av produsenter med vedvarende utfordringer, samt hendelser, i all hovedsak knyttet til dyrehelse. Situasjonen er ikke enestående for 2024, da vi også tidligere år har måttet omprioritere fra dyrevelferdsarbeidet til andre viktige og/eller pålagte oppgaver.
Oppfølging av bekymringsmeldinger krever harde prioriteringer
Antall bekymringsmeldinger øker stadig. I 2024 mottok vi 13 393 bekymringsmeldinger om dyrevelferd. De fleste bekymringsmeldingene vi mottar gjelder hund og katt. Av de mottatte meldingene ble 8 057 vurdert som relevante. Vi fulgte opp 1 261 av disse meldingene med inspeksjon eller annen saksbehandling.
Utvikling av nye digitale løsninger
Vi har utviklet og lanserte et nytt saksbehandlingssystem for vurdering og behandling av bekymringsmeldinger knyttet til landdyr. I tillegg har vi lansert et nytt digitalt skjema på mattilsynet.no for innmelding av bekymringsmeldinger om dyr. Målet med løsningene er å forbedre datakvaliteten, øke brukervennligheten og støtte arbeidsprosessene våre.
Vi har også introdusert Dyretavla i MJØLK, en app som samler historiske data og analyser om dyreholdere. Denne appen gir inspektørene et helhetlig bilde av dyreholdere, styrker risikovurderingene og effektiviserer arbeidsprosessene ved å redusere tidsbruken på manuell datainnsamling ved å gi rask tilgang til riktig informasjon. Resultatene så langt er svært positive.
Oppfølging av dyrehold med vedvarende utfordringer krever mye ressurser
I noen dyrehold får dyra dårlig tilsyn og stell over lang tid, og vi har fattet gjentatte vedtak om vesentlige utbedringer, uten at det har ført til at dyra får det varig bedre. Arbeidet med disse dyreholdene er høyt prioritert, men også svært ressurskrevende. Dette til tross for at vi de siste årene har jobbet for å effektivisere arbeidet, slik at vi reduserer tiden frem til varig bedring i eller avvikling av slike dyrehold.
Flere slike dyrehold ble enten avviklet eller oppnådde varig bedring. Antall dyrehold i denne kategorien er likevel rimelig stabil, fordi vi hvert år avdekker nye slik dyrehold. Arbeidet med disse må fortsatt ha høy prioritet i tiden fremover.
Dyrevelferden for gris er fortsatt ikke god nok hos en del produsenter
Tilsyn med gris var et prioritert område i Mattilsynets operative plan. Dette fordi tilsynskampanjen viste at det er for mange brudd på regelverkskrav som angår vesentlige forhold ved driften, som særlig er av betydning for dyrevelferden. Vi gjennomførte 80 tilsyn med gris i 2024, ulikt fordelt mellom regionene.
Resultatene fra tilsynet viser samme tendens som i tilsynskampanjen i 2021 og 2022. Syke og skadde dyr får ikke god nok oppfølging og grisene får ikke nok rotemateriale og strø. I 2025 skal vi derfor igjen prioritere velferdstilsyn med gris.
Vi ser alvorlig på at en del produsenter fortsatt har utfordringer knyttet til avliving av syke og skadde dyr. Mattilsynet skal i 2025 derfor utarbeide veiledning for produsentene om hvordan kravene i regelverket skal forstås, og følge opp med risikobasert tilsyn for å påse at påviste regelbrudd ikke fortsetter.
Fortsatt store tap av dyr på beite mange steder i landet
Dyr som har naturlig behov for å beite, skal ifølge regelverket om dyrevelferd ha mulighet for å beite i løpet av normal beiteperiode. Dyreholderne skal sørge for at beiteområdet er egna.
Utmarksbeite gir dyrene gode muligheter til et naturlig liv med god velferd, og legger til rette for høsting av naturens ressurser. I reindriften finnes dessuten ingen alternativer. Til tross for god velferd, blir likevel dyrene på utmarksbeite utsatt for farer. Det er flere ulike årsaker til at beitedyr skades eller dør gjennom beitesesongen.
Tall fra statsforvalterne viser at det samlede tapet av sau og lam i Norge for 2024 var 70 748 dyr, som gir en tapsprosent på > 5 prosent (sau 3 prosent og lam 6,8 prosent) på landsbasis. Tapstallene i enkelte beitelag er svært høye, og mange har tapstall langt over det Mattilsynet har vurdert som uakseptabelt for dyrevelferden (totale tap på over 6 prosent på søyer, 15 prosent på lam og 10 prosent på besetningsnivå).
Tall fra Ressursregnskap for reindriftsnæringen, rapport nr. 51/2024, viser at det var 215 361 tamrein i næringa i reindriftsåret 2023/2024. Det samlede totale tapet var 80 177 dyr i samme periode, som gir en tapsprosent på 22 prosent (voksne dyr 8 prosent og kalver 41 prosent). Årsakene til tap av rein er komplekse og varierer fra år til år, med ulike geografiske områder og mellom forskjellige distrikter og siidaenheter, men overnevnte rapport viser at 81 prosent av voksne dyr og 92 prosent av kalvene oppgis som tapt til fredet rovvilt.
De høye tapene av beitedyr på utmarksbeite er bekymringsfulle. Mange dyr utsettes årlig for store lidelser, frykt og død. Noen regioner er mer utsatt enn andre, og lokalt kan rovdyr være den viktigste trusselen mot velferden til beitedyrene.
Det er i årene etter det siste rovviltforliket (2011) dokumentert store tap av beitedyr til rovdyr hver beitesesong, både i beiteprioriterte og rovdyrprioriterte områder. Målet om at det i beiteprioriterte områder ikke skal være skadepotensial grunnet rovdyr, har i flere områder ikke vært mulig å oppnå, til tross for mange iverksatte tiltak fra dyreeiere og forvaltning.
I mange områder har dyreholderne også forsøkt forebyggende tiltak i de rovdyrprioriterte områdene der det fortsatt holdes beitedyr, men tapene er fremdeles høye.
I løpet av beitesesongen sendte Mattilsynet totalt 21 varsler om hendelser som omhandlet akutte hendelser om skadde/drepte beitedyr som følge av rovviltangrep til LMD.
Det høye antallet dyr som årlig dør på beite tilsier at vi må prioritere arbeid for å bedre dyrevelferden på beite. I 2025 er derfor velferd for dyr på beite tatt inn i Mattilsynets operative plan.
Som i andre sammenhenger skal kontrollen være risikobasert. Det vil si at Mattilsynet vil prioritere å kontrollere og følge opp dyreholdere som mister eller risikerer å miste mange dyr på beite.
Forslag til nytt EU-regelverk om transport av dyr og sporbarheten og velferden til hund og katt
Europakommisjonen la i desember 2023 fram utkast til to forordninger. Den ene om transport av levende dyr, skal erstatte dagens transportforordning. Den andre er et utkast til nytt regelverk om velferden til hunder og katter som holdes for avl. I tillegg regulerer forordningen også id-merking, registrering, handel og omsetning av dyrene.
Begge forordningene ligger nå til behandling i Europarådet og Europaparlamentet. Rådet kom i juni til enighet om forslaget om velferden til hund og katt, mens Parlamentet fortsatt behandler utkastet. Hverken Rådet eller Parlamentet er ferdig med å vurdere utkastet til nytt regelverk om transport av dyr.
Vi kom med skriftlige innspill til begge regelverksutkastene i høringene som EU-kommisjonen gjennomførte i februar.
Vi hadde også et møte med EU-kommisjonen i juni om bestemmelsene som berører transport av akvakulturdyr, og har hatt flere samtaler med andre medlemsland om forslaget til nye regler for transport av dyr. Vi er medlem av EU-plattformen om dyrevelferd samt en av dens undergrupper. I tillegg deltar vi også i andre EU-ekspertgrupper.