God fiskehelse og fiskevelferd

Publisert

25.04.2025

Fortsatt utfordrende sykdomssituasjon, men bedring på enkelt områder

Det var 13 bekreftede utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) noe som er en liten nedgang fra 2023 og det laveste antallet de siste fem årene. Hovedutfordringen har vært i produksjonsområde 6, der det er påvist ILA på fem lokaliteter. Beredskapsplanen for ILA har blitt oppdatert. På risikobasert grunnlag åpnes det for mer merdvis tømming av anlegg med ILA-diagnose. Det er en forutsetning for merdvis tømming at utbruddslokaliteten ligger innenfor et koordinert brakkleggingsområde og at det gjennomføres en grundig overvåking av fisken i anlegget. Oppdatert mal for restriksjonssoneforskrift ble sendt på høring i slutten av 2024.

Nedgangen i antall utbrudd av pankreassykdom (PD) fortsatte også, og med totalt 48 tilfeller er dette det laveste antallet PD utbrudd siden 2005 (figur 12). Det er ikke registrert nye utbrudd av PD utenfor endemisk sone.  Åtte anlegg fikk bekreftet diagnosen bakteriell nyresykdom (BKD).

Sykdommer som etter vår kjennskap har skapt særlige utfordringer er piscirickettsiose i nord og pasteurellose langs hele kysten. Mattilsynet følger med på utviklingen av piscirickettsiose og vurderer å gjøre denne sykdommen meldepliktig. Flere sykdommer som ikke er listeførte, som en del sårsykdommer, dominerer helsesituasjonen til oppdrettsfisk. Utbrudd av ikke-listeført sykdom er ikke varslingspliktig, og vi har derfor ikke god oversikt over disse.

God biosikkerhet skal begrense smittespredning. Koordinerte brakkleggingsområder er et viktig biosikkerhetstiltak for åpne merder, og vi forventer at aktørene etablerer koordinerte brakkleggingsområder for å øke biosikkerheten i åpne merder.

Det ble påvist Gyrodactylus salaris i Bergerelva i Drammensregionen. Totalt er det 11 elver som er infisert i Norge. Mattilsynet jobber med kontrollområdeforskrift og gjennomfører overvåkingsprogram for Gyrodactulus salaris.

For høye nivåer av lakselus er fortsatt en utfordring både for vill laksefisk og oppdrettsfisken

Overvåking av lakselus på vill laksefisk viser at situasjonen fortsatt er alvorlig for utvandrende laksefisk i flere lakseførende vassdrag. Lakselus i seg selv og særlig behandling for å få lusenivåene ned, er også en utfordring for oppdrettslaksens helse og velferd.

Mattilsynet følger opp anlegg som overskrider den fastsatte lusegrensen gjennom varsel og eventuelt vedtak om tvangsmulkt (figur 16).

Antall overskridelser av tillatt nivå for lakselus har økt i Midt- og Nord-Norge, på grunn av høyt lusepress som følge av høye sjøtemperaturer i 2024. Forebyggingen ved hjelp av luselasere, skjørt og dypdrift gav ikke tilstrekkelig effekt og lusenivået ble i områder for høyt til å bekjempe også med behandling. Det førte til flere avlusinger enn normalt og dermed en kapasitetsutfordring. Fisk som burde ha vært slaktet ut tidlig, ble stående for lenge i sjøen på grunn av for dårlig beredskap i næringen.

Antall uker med ikke-medikamentell behandling av lus har økt sammenlignet med 2023, mens antall uker med medikamentell behandling er gått ned.

For å gi strukturerte og detaljerte data om metoder for lusebehandling har vi lansert en datadelingstjeneste for lakselusdata. Tjenesten er tilgjengelig for alle.

Vi jobber også med rammer for automatisk lusetelling slik at aktørene kan telle lus i anlegg der det ikke er mulig å telle lus manuelt. Det jobbes med metode og forskrift for å sikre at utstyret teller riktig.

Kunnskap om lusesituasjonen for vill laksefisk er viktig. Vi finansierer flere overvåkingsprogram og prosjekter som gjennomføres av Havforskningsinstituttet. Kunnskapen brukes til trafikklyssystemet og til vurdering av tilstand i vannforekomster som er krav i EU sitt vannrammedirektiv.

Fortsatt utfordringer med dårlig velferd hos laks, ørret og rensefisk

God dyrevelferd bidrar til bærekraftig produksjon av trygg mat og opprettholder forbrukernes tillit til norsk matproduksjon. Oppdrettsaktørene har ansvar for at dyr og behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger. Det er enighet om at dødeligheten i oppdrettsnæringen må reduseres.

I 2024 døde om lag 57,8 millioner laks i sjøfasen. Dette var noe lavere enn i 2023. Det ble meldt inn 1611 velferdshendelser av ulik alvorlighetsgrad i 2024. Dette er omtrent på samme nivå som i 2023.

Meldingene gjaldt (antallet saker i parentes): medikamentfri avlusing med håndtering (430) uavklart dødelighet (263), annet (491), håndtering (60) og sortering eller pumping (20).

Slaktedata viser at andelen laks med superior-kvalitet er redusert gradvis fra 2018 til 2024, noe som indikerer mye fisk med sår og skader.

Tabell 4: Andel laks med superior-kvalitet. Kilde: Mattilsynet.

Vi har endret innmeldingsskjemaet for mistanke om sykdom og velferdshendelser på oppdrettsfisk. De nye løsningene gir bedre oversikt og forenkler biosikkerhetsarbeidet. 

Dødeligheten og de innrapportert hendelsene viser at helse og velferdssituasjonen ikke er god nok. Årsakene er sammensatt. Fisken har ofte flere sykdomsdiagnoser og tåler håndtering dårlig. Hyppige behandlinger svekker fisken og gjør den mer mottakelig for sykdom.

I settefiskanlegg fører teknisk svikt til dødelighet og skader på fisk. Mattilsynet har fulgt opp med pålegg om utslakting for å sikre velferden til fisken. I noen tilfeller er det også brukt overtredelsesgebyr for brudd på dyrevelferdsloven.

I sjøfasen er sår fra sykdom, infeksjoner eller skader et vesentlig problem. Skader fra avlusings-operasjoner er den hyppigste årsaken. Dødelighet, enten akutt eller over tid, oppstår ofte etter hyppige håndteringer i kombinasjon med underliggende sykdommer.

Det er positivt at antall rensefisk bruk til å bekjempe laksefisk har gått ned fra over 60 millioner individer i 2019 til 30,2 millioner i 2023. Tilsyn vi har gjennomført viser at dødelighet og sykdom hos rensefisk fortsatt ikke er på et akseptabelt nivå. Status rensefisk er også beskrevet i Fiskehelserapporten for 2023 (vetinst.no). For å bedre velferd og helse hos rensefisken, jobbes det med ny rapporteringsløsning og en forskriftsendring om krav til utsortering av rensefisk.

Torskeoppdrett i utvikling

Torskeoppdrettsnæringen er inne i en ny vekstfase. Det har vært en økning i utsett av torsk, fra 3,7 millioner i 2023 til 4,8 millioner i 2024 (kilde: Fiskeridirektoratet).

Vi følger utviklingen i næringen og skal bidra til at det bygges en robust og bærekraftig næring, som ivaretar helse og velferd hos oppdrettsfisken og ville torskebestander. Vi har sammen med næringen og Havforskningsinstituttet publisert ny veileder for etableringssøknader.

Etablering av en nasjonal tilsynsdivisjon for akvakultur for å møte utfordringene

Vi har samlet tilsyn på akvakultur fra fem regioner til én tilsynsdivisjon, for bedre å møte utfordringene og utviklingen i akvakulturnæringen. Dette fører til mer enhetlighet, mer effektiv saksbehandling og felles prioritering av de viktigste utfordringene.

Vi har i 2024 prioritert tilsyn med områder med størst risiko gjennom den operative planen.

Fremover vil vi prioritere oppfølging av de aktørene og anleggene som har høyest dødelighet og rette innsatsen mot biosikkerhet, avlusingsoperasjoner, nødslakting og bruk av rensefisk. Flere selskap har for dårlig risikostyring, og vi forventer at næringen blir bedre på dette.

Vi har gjennomført systemrevisjon med verifikasjonstilsyn på åtte oppdrettsselskap. Revisjonsrapportene er publisert for å bidra til læring i næringen. Revisjonene viser at selskapene har mangelfulle vurderinger av hva som beskytter fisken mot unødige påkjenninger og at de bør forbedre både styringssystemene og den praktiske gjennomføringen. Arbeidet med revisjoner av konsern fortsetter og vil utvides.

Arbeid med rammeverket

Mattilsynet har tidligere avdekket alvorlige avvik på slaktebåter ved utslakting av svekket fisk (såkalt nødslakting). Vi har gitt innspill til retningslinjen som bransjeorganisasjonene har utarbeidet, og vi har oppdatert vår egen veileder for slaktebåter.

Vi ga innspill til syv av kommunenes areal- og kystsoneplaner. For å utnytte ny teknologi, må sonene endres. Etablering av nye soner må baseres på kunnskap og krever god dialog mellom kunnskapsstøtte, næring og myndigheter. Vi vil bidra til kunnskapsgrunnlaget gjennom våre overvåkingsprogrammer og i vårt arbeid med vannforskriften.

Vi har bidratt i arbeidet med ny stortingsmelding dyrevelferd, spilt inn til ny stortingsmelding om havbruk og bidratt i arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs.

Andre viktige leveranser i 2024 har blant annet vært nytt veiledningsmateriell om dyrevelferd ved avlusingsoperasjoner, utredning av rapporteringskrav og veiledningsbehov for bruk av rensefisk, og rammeverk for risikoklassifisering og gjennomføring av akvakulturtilsyn i henhold til ny dyrehelseforordning.

Næringen og Mattilsynet i utvikling – behov for flerårige planer

Det er enighet om at utfordringene i norsk oppdrettsnæring krever sektorovergripende tiltak og at næringen må samle seg om å løse utfordringene.

Vi etablerer derfor flerårige planer, med identifiserte fagområder der en rekke forvaltnings- og næringsmessige tiltak sees i sammenheng. Formålet er at summen av disse tiltakene skal gi en betydelig reduksjon i dødeligheten i næringen, noe som også vil gi bedret fiskevelferd.

Nytt velferdsregelverk er et prioritert område for Mattilsynet. Vi styrker arbeidet med utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk, og faglige utredninger som grunnlag for tilsyn og utvikling av akvakulturforvaltningen.

Vi jobber for at merdteknologi og lokalitetsstruktur kan brukes som forebyggende tiltak mot spredning av sykdom og lus.

Arbeidet med innholdet i de flerårige planene, utvikling av regelverk og standardisert datainnhenting skal foregå sammen med næringen, leverandørindustrien, kunnskapsstøtte og andre sektor-myndigheter.