God landdyrhelse
Dyrehelsa i Norge er blant de beste i verden. Vi har få smittsomme dyresykdommer, lite produksjonssykdommer, lav dødelighet på landdyr og lavt forbruk av antibiotika og andre medisiner. Meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) er ikke påvist i svinehold i Norge etter 2019.
Animalias rapport Kjøttets tilstand (animalia.no) er en god kilde til mer detaljert informasjon om helsetilstanden.
Det er ingen selvfølge at det vil fortsette å være slik, og det har vært utbrudd av svært alvorlige dyresykdommer med tilhørende bekjempelsestiltak i året som har gått. Endret klima og ikke minst høyere temperaturer bidrar til at vi påviser sykdommer i Norge som tidligere ble omtalt som eksotiske. Klimaendringene har betydning for risikobildet, og vi må være forberedt på nye utbrudd av dyresykdommer og zoonoser.
God overvåking og godt smittevern viktig for å opprettholde status
Vi prioriterer aktiv og passiv overvåking høyt. Slik overvåkning er viktig for å ha god oversikt over tilstanden og raskt kunne håndtere eventuelle påvisninger.
Aktiv overvåking er planlagte prøveuttak av en rekke ulike agens, såkalte overvåkings- og kartleggingsprogrammer (OK-programmer). Passiv overvåking er undersøkelser og prøvetaking av mistenkte tilfeller. Her er vi avhengige av at årvåkne dyreholdere og veterinærer fatter mistanke og varsler Mattilsynet.
Vi har jobbet systematisk med å standardisere, harmonisere og kontrollere OK-programmer. Det er viktig å ivareta kontrollforordningens krav om akkreditering av analysemetoder som benyttes ved offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet. Dette er spesielt viktig for de sykdommene vi har eller ønsker å oppnå fristatus for.
Norge har internasjonale forpliktelser til å overvåke og kontrollere en rekke dyresykdommer. Siden Norge har fristatus for mange av disse, er det ekstra viktig å overvåke dem for å opprettholde fristatus. Dokumentasjon på at vi er frie for en sykdom bidrar til å vi kan stille strengere krav ved eventuell innførsel av dyr og produkter og det kan gi markedsadgang ved eksport. Smittesporing av landdyr er vesentlig ved sykdomsutbrudd. Mattilsynet er i gang med å utvikle et anleggsregister for landdyr og har etablert en skjematjeneste som inneholder funksjonalitet for å registrere nye anlegg for næringsrettet fjørfehold. I denne løsningen kan også produsentene oppdatere informasjon om sine anlegg i påkrevde felter og dermed oppfylle krav som kom i nytt dyrehelseregelverk (AHL).
Smittevernet i det enkelte dyreholdet er den viktigste enkeltfaktoren for å hindre sykdomsutbrudd. I 2024 har vi ført tilsyn med, og lagt stor vekt på kommunikasjon om, smitteforebyggende tiltak i fjørfe- og svinehold. Det fortsetter vi også med i 2025.
Aktiv oppfølging av hendelser for å hindre spredning av dyresykdommer
Blåtunge
I begynnelsen av september ble det påvist blåtungevirus i Norge, BTV - serotype 3. Smitten er vektorbåren og overføres via en sviknott mellom dyr.
På den tiden var det utbrudd i Danmark, og det ble antatt at infisert sviknott ble ført med vinden over til Sør-Norge. I smittede anlegg ble enkeltdyr av sau og storfe syke, og noen døde. Prøvetaking har vist at det er smittede dyrehold langs hele kysten fra Rogaland og til Østfold.
I 2009 ble det også påvist blåtungevirus (serotype 8) i Norge, men da viste ikke dyrene kliniske symptomer. Den gangen var blåtunge en kategori A-sykdom i EU, mye fordi det på den tiden ble ansett som en eksotisk sykdom med spredte forekomster helt sør i Europa. Kategori A innebærer full utryddelse.
Siden har blåtunge spredt seg nordover, og ved innføring av AHL ble sykdommen nedklassifisert til en kategori C-sykdom i EU, med dertil frihet til å velge om man vil bekjempe sykdommen eller ikke. I Norge er blåtunge en liste 1-sykdom. Vi har likevel ikke kunnet håndtere sykdommen så strengt, fordi mye av smittespredningen skjer med vektor.
Det ble innført en tiltakssone og en vaksinasjonssone med regler for flytting av dyr, i et forsøk på å bremse spredningen noe. Det ble også åpnet for vaksinering i disse sonene. Vaksinasjon er frivillig og skjer på dyreholders bekostning.
Antistoffer mot blåtungevirus ble funnet i tankmelk i 15 prosent av anleggene som det ble tatt prøver av på slutten av året. Grønne prikker viser besetninger hvor det ikke ble påvist antistoffer mot blåtungevirus, og røde prikker viser besetninger hvor det ble påvist.
Vi vil i 2025 vurdere videre bekjempingsstrategi for blåtunge i Norge.
Fugleinfluensa HPAI
Det har vært noe HPAI – høypatogen aviær influensa - dette året også, både blant villfugl, i et kommersielt anlegg og i et anlegg med fugler i fangenskap, som også drev besøksgård. Etter det store utbruddet blant villfugl i Finnmark i 2023, ble det satt i gang et arbeid for å finne ut hvordan slike kadavre, som er kategori 1 materiale, skulle avhendes uten å spre sykdom. Det har også vært uklarhet om hvem som har ansvar for innsamlingen.
I møter med Helsedirektoratet og DSB har vi fått en bedre forståelse av hvilke plikter kommunene har under regelverket som disse direktoratene forvalter. Mattilsynet vil fortsette å være den sentrale aktøren i slike hendelser.
Mattilsynet jobber tett med FHI og VI om risiko ved høypatogen fugleinfluensa hos storfe etter påvisningene av H5N1 på storfe i USA i 2024. Det er i forbindelse med utbruddet påvist HPAI-smitte fra storfe på 66 personer (pr. 6.1.25) som har hatt direkte kontakt med smittede anlegg, men ingen tegn til at det har forekommet smitte mellom mennesker.
Det er viktig at vi følger nøye med på smitte av fugleinfluensa til pattedyr. Dersom viruset tilpasser seg pattedyr, vil det være økt risiko for smitte til mennesker, og dermed økt sannsynlighet for en influensapandemi.
Et godt og effektivt samarbeid på tvers av sektorer som arbeider med dyrehelse og humanhelse er derfor vesentlig for beredskapen. Vi har laget en egen beredskapsplan for høypatogen fugleinfluensa hos holdte pattedyr.
Skrantesjuke
Vi har fulgt opp håndteringen av skrantesjuke (CWD) bl.a. ved å gjennomføre omfattende kartlegginger. Videre er det utført tilsyn og vedlikehold av grinder og tilsyn med salteinnretninger og bruken av salt i Hardangervidda- og Nordfjella-sonen. Det er påvist en atypisk variant av skrantesjuke hos en elg i april i Buskerud og en i september i Telemark.
I samarbeid med næringen og Landbruksdirektoratet har vi utarbeidet en beredskapsplan for håndtering av mistanke og påvisning av skrantesjuke på tamrein. Det ble avholdt en øvelse for å teste det nye planverket i november.
Afrikansk svinepest
Etter utbruddet av afrikansk svinepest i Sverige høsten 2023 bestemte Landbruks- og matdepartementet (LMD) at villsvin skal utryddes fra Norge. I tråd med det nye målet leverte vi sammen med Miljødirektoratet forslag til oppdaterte tiltak i Handlingsplanen mot villsvin. Noen av tiltakene som ble anbefalt er allerede innført, blant annet økt godtgjørelse for å sende inn prøver av felte villsvin. I tillegg er det innført en ny godtgjørelse for grunneiere når det gjelder villsvin felt på egen eiendom. Mattilsynet vil fortsette å jobbe med tiltak for å utrydde villsvin fra Norge også fremover.
Ny nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens
Vi har gitt innspill til LMD om den nye nasjonale én-helse-strategien mot antimikrobiell resistens (AMR), som ble lansert i september. Internasjonalt deltar vi på ekspertmøter og utveksler informasjon både i EU-sammenheng og i Nordisk ministerråd.
Rapportering av forbruk av antimikrobielle midler
Alle EU-land måtte levere rapporter på salg og forbruk av antimikrobielle midler for dyreslagene storfe, svin, kalkun og høns for året 2023. Tidligere er det bare blitt rapportert inn salgstall og dette har vært frivillig. Nå er det regelverkskrav, og vi skal også rapportere forbruk av antimikrobielle midler.
Det arbeides med å bedre kvaliteten på data i VetReg. Fra 2026 skal det leveres inn tilsvarende tall for de resterende matproduserende dyreslagene, og fra 2029 fra hund og katt.
Planverk og animalske biprodukter
Arbeidet med planverket for håndtering av smittsomme dyresykdommer vil fortsette. Erfaringer vi har gjort oss de siste årene, viser at håndtering av animalske biprodukter som oppstår ved sykdomsutbrudd (kadaver og husdyrgjødsel) er særlig krevende.
De avfallsforbrenningsanleggene vi har i Norge i dag, er ikke egnet for å ta imot og forbrenne større mengder med store kadaver. Det kan derfor bli utfordrende å avhende kadaver av større dyr ved utbrudd av listeført sykdom.
Fremover vil det være nødvendig å se nærmere på hvordan kapasitetsutfordringene kan løses, og å videreutvikle beredskapsplanverket for håndtering av animalske biprodukter.