God plantehelse
Utbredelsen av planteskadegjørere kan være en trussel mot plantehelsen
Vi vurderer at plantehelsen i Norge fortsatt er god, sammenliknet med de fleste andre land. Likevel utgjør import av planter og andre smitteførende varer en betydelig risiko for introduksjon av nye, alvorlige planteskadegjørere. Vi har ikke god nok oversikt over utbredelsen av planteskadegjørere i Norge. Figuren viser at funn av planteskadegjørere i stor grad varierer med hva vi leter etter de ulike årene.
Gjennom utviklingen av DigiPlant (digitale plantesunnhetssertifikater) har vi lagt til rette for en digitalisert planteimport. Dette gjør at vi får bedre kontroll på hva som kommer over grensene våre, og vi får mulighet til å risikobasere tilsynet vårt. Etter hvert som DigiPlant blir mer utviklet, kan vi bruke tiden vår mer målrettet på det som krever plantefaglig kompetanse, og det blir enklere for importørene å gjøre rett. Fra lanseringen av DigiPlant og frem til årsskiftet, har vi mottatt nesten 32 000 digitale plantesunnhetssertifikater fra 22 ulike land.
I oktober leverte vi forslag til endringer i plantehelseforskriften til Landbruks- og matdepartementet (LMD) for klarering før høring. Vi har i den forbindelse også styrket samarbeidet med Tolletaten, og har foreslått endringer for meldepliktige sendinger som følge av Tolletatens innføring av Digitoll.
En av planteskadegjørerne vi ikke har god nok oversikt over utbredelsen av, til tross for relativt høy ressursbruk, er pærebrann (Erwinia amylovora).
Bakterien påvises i stadig nye kommuner, og i år ble den for første gang påvist i Telemark fylke, i kommunene Kragerø og Porsgrunn. Fordi den har blitt påvist i nærområdene til en del planteskoler de siste årene, fant vi det nødvendig å endre forvaltningspraksis for denne skadegjøreren allerede i år, før forslaget til endringer i plantehelseforskriften er hørt og fastsatt. Endringene i årets forvaltningspraksis er gjort i samarbeid med planteskolenæringen, og innebærer en dispensasjonsordning for produksjon av vertsplanter for pærebrann i områder der sykdommen finnes. Dette innebærer at planteskoler som ikke fullt ut innfrir dagens omsetningskrav, likevel kan omsette sin produksjon på visse vilkår.
Fremover vil vi gjøre det enklere for importører å melde sin import til Mattilsynet, samt videreutvikle DigiPlant som verktøy for både inspektører og importører. Vi ønsker også å få bedre oversikt over planteskadegjørere ved å videreutvikle kartleggings- og overvåkningsprogrammene våre. Her vil vi ta i bruk anerkjente verktøy som sikrer best mulig ressursbruk og dekning av kritiske områder for plantehelsen, og følge opp vurderinger fra VKM om skadegjørere som er aktuelle for regulering i Norge.
Tilgang på nødvendige plantevernmidler kan være en utfordring
En annen utfordring for norsk plantehelse er tilgangen på nødvendige plantevernmidler. Det er et politisk ønske om å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og risikoen for helse- og miljøeffekter ved bruk av slike midler. Regelverket er derfor strengt, med detaljerte krav for godkjenning og regodkjenning både i Norge og EU.
Godkjenningsprosessen er ressurskrevende, og vi har et stort antall kjemiske plantevernmidler i kø som venter på å bli vurdert for godkjenning. Regelverket er dessuten på etterskudd med den teknologiske utviklingen når det gjelder muligheten for å bruke lavere, mer presise doser for lik eller bedre effekt.
Ved inngangen av året hadde vi litt over 80 plantevernmidler i godkjenningskøen, hvorav tre av disse var biologiske midler. Dette bidrar til uforutsigbarhet og utfordringer for næringen, som er avhengig av å ha tilgjengelige midler for å ivareta plantehelsen under de forholdene som råder i Norge. Vi har tatt flere grep for å redusere køen. Blant annet har vi hatt god dialog med næringen for å forstå hvilke typer preparater som haster mest. Vi er enige om at vurdering av biologiske midler skal ha høy prioritet, for å bidra til målet om å redusere risikoen for helse- og miljø ved bruk. Dette har resultert i at alle søknader om godkjenning av biologiske midler er ferdigbehandlet ved utgangen av året. Vi er også enige med næringen om at nye preparater skal ha høy prioritet. En tredje gruppe søknader som er viktige, både for næringen og oss, er det som kalles gjensidig godkjenning. Gjensidig godkjenning er vurdering av preparater som allerede er godkjent i et annet EU/EØS-land, og som derfor innebærer en enklere og raskere vurdering hos oss. Ved inngangen til året innførte vi en regel om at alle nye søknader om gjensidig godkjenning skulle få prioritet, slik at de behandles innen fristen på 120 dager. Dette har vi klart. Ved utgangen av året har vi likevel en godkjenningskø på cirka 70 kjemiske plantevernmidler, som fortsatt er et svært høyt antall. Vi har klart å vurdere flere søknader om gjensidig godkjenning enn vi har fått inn, men sitter fortsatt med mange plantevernmidler som venter på vurdering. En stor andel av disse gjelder søknader om fornyet godkjenning, det vil si plantevernmidler som er på markedet i dag, men hvor godkjenningen nærmer seg utløpsdatoen.
Bruk av sprøyterobot for å spre plantevernmidler presist, er en relativt ny teknologi som kan bidra til mindre bruk av kjemiske plantevernmidler uten at det går ut over størrelsen på avlingene. I påvente av oppdatert regulering har vi laget en veileder som skal gjøre det enklere for sprøyterobotbrukere å forholde seg til reglene som gjelder. Veilederen avklarer at sprøyterobot kan brukes til spredning av godkjente ugrasmidler som vanligvis spres med bomsprøyte, forutsatt at sprøyteroboten oppfyller kravene til spredeutstyr. I tillegg må det dokumenters at bruken gir minst de samme fordelene, og ingen flere ulemper, enn bruk av bomsprøyte. Fremover vil vi fortsette å gi søknader om godkjenning av biologiske midler, gjensidig godkjenning og nye preparater prioritet.
Vi vil fortsette tett dialog med næringen for å forstå behovet best mulig, og vi vil se på muligheter vi har for å prioritere ressurser til godkjenningsarbeidet enda høyere. Vi vil også fortsette å vurdere mulighetene som ligger i ny teknologi for spredeutstyr, i tillegg til å utvikle et digitalt system som yrkesbrukere skal bruke for å føre elektronisk journal over plantevernmiddelbruken. Det digitale systemet skal gjøre det enklere å følge med på bruken av plantevernmidler i Norge, slik at vi kan måle om bruken av kjemiske plantevernmidler blir redusert.