Ivareta hensynet til aktørene langs hele matproduksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet
Sertifikatfri adgang for norske produkter til EU/EØS
Norge er som EØS-land en del av det indre markedet i EU/EØS. Dette betyr at det er enklere å eksportere varer til land i EU/EØS (samhandel) enn til land utenfor EU/EØS. Du trenger ikke sertifikat for fisk, sjømat, meieri-, kjøtt- og eggprodukter, kosttilskudd, vann på flaske eller animalske biprodukter eller fôr som skal til EU/EØS land. Omtrent 60 prosent av handelen med mat fra Norge går til EØS-landene.
Adgang for norske produkter til markeder utenfor EU/EØS er mer krevende
Norge eksporterte i 2024 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 175 milliarder kroner (Sjømatrådet: Nøkkeltall, seafood.no). Dette gjør Norge til verdens største nettoeksportør av sjømat. Sjømaten eksporteres til over 150 land.
Eksporten av andre varer og dyr er begrenset, men det eksporteres blant annet biprodukter og dyrefôr, landbruksmaskiner, planter, levende dyr, næringsmidler og drikkevann, avlsprodukter, melk og meieriprodukter, kosttilskudd samt kjøtt og kjøttprodukter. Norske avlsprodukter fra storfe og svin er særlig etterspurt i utlandet på grunn av den gode dyrehelsestatusen vår.
Mattilsynet spiller en viktig rolle for å sikre norske varers tilgang til de om lag 120 markedene utenfor EU/EØS-området. Arbeidet er uforutsigbart, har stor politisk interesse og har direkte innvirkning på verdiskapningen. Utstedelse av helsesertifikater for eksport er ett av de viktigste målbare resultatene som synliggjør vårt bidrag til at norske varer får adgang til markeder over hele verden.
Antall sertifikater vi utsteder øker årlig. Det totale antallet utstedte helsesertifikater steg fra 95 765 i 2023 til 109 983 i 2024. For sjømat alene ble det utstedt 100 637 sertifikater i 2024.
Arbeidet med markedsadgang dreier seg både om å opprettholde eksisterende markeder og å åpne nye markeder for norske produkter. Vi opplever stadige endringer i importregelverk, sertifikatkrav og listeføring i importland hvor norske varer allerede er etablert. Dette nødvendiggjør oppdateringer, nye undersøkelser og nye forhandlinger. Vi har utarbeidet nærmere 40 nye helsesertifikater, fire nye erklæringer og oppdatert 10 eksisterende helsesertifikater.
Vi ser at importlands krav om listeføring av virksomheter som aksepteres for import brer om seg. Vi har sendt oppdatering for 14 ulike virksomhetslister. For noen av listene ble det sendt oppdatering flere ganger i løpet av året. Dette er en utvikling vi arbeider målrettet for å stoppe. Vi fikk gjennomslag i Codex sin import- og eksportkomité, CCFICS, for å opprette en arbeidsgruppe for harmonisering og forenkling av virksomhetslistene. Denne skal vi lede.
Noen importland stiller også krav om inspeksjoner, og vi mottok inspeksjon fra Sør-Korea og besøk fra Filippinene, Indonesia, Thailand og Vietnam. Vi deltok også i fiskeriministerens besøk til Kina.
Importland utenfor EU stiller krav utover de forpliktelsene vi har i vårt EU-harmoniserte regelverk, såkalte særkrav. Vi har gjennomført kartlegging og systematisering av særkrav. Dette arbeidet videreføres i 2025.
En tilleggsbevilgning på 5 MNOK muliggjorde satsning på vårt markedsadgangsarbeid. I samarbeid med næringen ble prioriterte områder identifisert. Satsingen har blant annet ført til åpning av markedet for levende snøkrabbe til Kina.
Vi har utviklet nye nettsider med bedre informasjon og veiledning for eksportører og produsenter og utviklet mer effektive prosesser for Mattilsynets saksbehandling på markedsadgangsområdet.
Fristatus for Contageous bovine pleuropneumonia (CBPP)
At Norge har god helsestatus, kan gjøre det enklere å oppnå gode betingelser for eksport og det kan gjøre produktene våre mer ettertraktet ute i markedene. Norge fikk fristatus for CBPP under generalforsamlingen i World Organization for Animal Health (WOAH) i mai. Fristatus for CBPP vil kunne bidra til enklere markedsadgang for enkelte produkter fra storfe, inkludert avlsmateriale.
Digitalisering og elektronisk utveksling av sertifikater
Et viktig mål for digitalisering av eksportprosessen er å oppnå papirløs utveksling av sertifikater. Dette gjøres ved å tilrettelegge sertifikater for digital utveksling og aktivt føre dialog med andre land om overgang til elektroniske sertifikater.
For å muliggjøre elektronisk utveksling av sertifikater har Mattilsynet laget en egen eksportløsning. I tillegg til å forenkle sertifikathåndteringen, effektiviserer den eksportprosessen gjennom automatisert saksbehandling der det gir størst nytte. Første versjon av løsningen ble lansert i 2022 og har siden da blitt kontinuerlig forbedret. I dag utstedes omtrent 50 prosent av alle sertifikater i Eksportløsningen (55 438 sertifikater i 2024, en økning på ca. 13 000 fra året før).
Økt bruk av elektronisk sertifikatutveksling
Vi utvidet den digitale sertifikatutvekslingen med en ny løsning for elektronisk signerte PDF-er. Dette er et fleksibelt og sikkert alternativ til ren datautveksling via e-cert, da det krever minimalt med tekniske tilpasninger i mottakerland og kan tas i bruk raskt. Løsningen ble lansert for Storbritannia i februar og utvidet til Thailand i oktober. Vi fortsetter nå dialogen med flere land i Sørøst-Asia for videre utvidelse i 2025. Allerede i dag utveksles 23 prosent av alle sertifikater elektronisk, og bruken øker kraftig: 24 863 sertifikater ble utvekslet elektronisk i 2024 (opp fra 10 110 i 2023). Av disse var 16 315 e-cert til Sør-Korea, innført i 2023 og 8 548 PDF-sertifikater til Storbritannia og Thailand.
Elektronisk sertifikatutveksling gir raskere og sikrere handelsprosesser, forenkler import for mottakerland og effektiviserer Mattilsynets arbeid. Vi fortsetter arbeidet med å utvide løsningen for en mer sømløs og digitalisert eksportprosess.